Aggresjon

[Gjest Tiit]

Jeg lurer på hvorfor det i mange av innleggene i disse debattene om tro, tvil, Gud osv. kommer til syne så utrolig mye aggresjon mot kristne mennesker, og mot kristendommen som religion. Hvorfor er du så sint?? Hvorfor så mye generalisering og fordømming fra folk som jeg mener ellers er både nyanserte og fornuftige omkring mange andre tema? Hva er det som fyrer dere sånn opp når det gjelder kristendommen?

[loretta]

Kan det være at vi er lei av disse kristne som for enhver pris prøver å prakke den helvetes religionen sin på andre og påstår de ville hatt et mye bedre liv om de tok imot jesus?

[Gjest Anonymous]

Hvor gammel er du loretta? Ut i fra innlegget ditt virker du veldig umoden.

[ElleVille]

Jeg er ikke "fiendtlig innstilt" mot kristne, muslimer, jøder... generelt.

Vil si jeg har en liberal holdning her, og mener alle skal få mene det de måtte ønske. Alle skal tro det de tror, uten å bli hengt ut for dette.

Men, det er et lite men.

Tro er et sårbart tema, og det er lett å tråkke på tær.

Siden det handler om så essensielle spørsmål i tilværelsen vår, har vel alle tenkt over det, og kommet frem til sin versjon. Noen mer gjennomtenkt enn andre - men uansett.

Jeg blir forferdelig irritert når et menneske som ikke aner noe om meg, prøver å trykke sin tro, sine slutninger, ned over hodet mitt.

Jeg er veldig åpen for nye vinkler og synspunkter, men når jeg allerede har tatt stilling til vedkommenes synspunkt, og likevel er uenig - da blir jeg sint om han/hun ikke godtar dette.

Det er det samme om denne personen er muslim, jøde, hindu, ateist eller kristen.

Poenget er at i samme åndedrag som personen sier at alle er like mye verdt, at alle er velkommen hos Gud, så slenger han/hun også med at MIN opplevelse av dette ikke er god nok.

Her i Norge er det kristendommen som dominerer, og det er vel derfor det er en del som er drittlei av å høre at deres tro ikke passer inn i det offentliges "mønster", som kristen.

Du som kritiserer lorettas svar;

har du noengang tenkt over det fra den andre siden?

12

[loretta]

jeg er gammel nok til å vite hva jeg prater om.

[aline]

Jeg blir nok lett litt irritert over de kristne som diskuterer tro, og som amanda sier, all annen religion.

Dette fordi jeg ofte (ikke alltid, men meget ofte) opplever religiøse mennesker som diskuterer sin og andres religion som "bedrevitere".

Jeg kan forklare at jeg selv har brukt år av mitt liv på å komme frem til min "tro"/ikke-tro, jeg kan fortelle om hvordan ting ser ut fra mitt synspunkt. Jeg kan OG diskutere og respektere andre menneskers tro uten å påstå at de tar feil eller har ett dårligere liv en meg.

MEN, det er yyyyyders sjelden jeg opplever å diskutere religion med et kristen mennesker, hvor den kristne respekterer mitt synspunkt! eller respekterer mitt liv, mine valg, uten at de bare MÅ påpeke hvor mye bedre jeg hadde hatt det dersom jeg bare hadde gjort som dem!!! Så mye lykkeligere jeg hadde vært. så mye mer verd.

Når jeg respekterer deres tro, helt ærlig uten å mene noe som helst om at jeg har det bedre, mitt er det korrekte etc etc. HVORFOR kan ikke de kristne som diskuterer kristendom også respektere og godta at andre kan ha det helt supert, være lykkelige som få og ha ett godt liv selv om de ikke tror på gud????

De fleste som med hånden på hjertet kan si at de IKKE tror på noen gud, at de IKKE er kristne. Ikke litt engang, har som regel tenkt grundig igjennom dette. Tatt et standpunkt som er riktig for dem. Og jeg skjønner ikke hva som skal være så innmari vanskelig med å respektere det.

Vet det er mange kristne som respektere dette og som ikke har noe problemer i det hele tatt, men det er ofte ikke de som diskuterer heller. (min erfaring ihvertfall)12

[Gjest Anonymous]

Takk for svar, Aline, det var egenlig dette jeg var ute etter å høre: HVORFOR du blir provosert (når du blir det da) over kristne. Jeg mener også at bedrevitere kan man fort få nok av, og bli veldig provosert av, i alle sammenhenger. Ikke minst når det kommer til et så privat spørsmål som TRO. Da har man lov til å bli provosert når noen tråkker på den. Dette mener nå jeg er helt grunnleggende. Når jeg forteller om hva jeg tror på, så bruker jeg stort sett å holde meg til det. Å fortelle om hva jeg tror på. Klart jeg ønsker at andre også skal få del i det, fordi jeg tror og har erfart at det er godt og sant, men det blir Guds sak og andres sak. Ikke min sak. Jeg får lov å fortelle, og så får jeg lov å HØRE hva andre mener og tror. Det er spennende!! Ei dømmende holdning har aldri ført til noe positivt, den bare ødelegger mennesker og menneskelige relasjoner. Vi er NØDT til å møte hverandre med grunnleggende respekt, ellers er det ikke noe håp om fred og fordragelighet her på jorda, og da må en begynne med seg selv.

Religøs respekt og toleranse er ikke det samme som om at jeg mener at "enhver er salig i sin tro", og at det er det samme hva en tror på. Jeg har min tro, som jeg holder fast ved. Men jeg annerkjenner og verdsetter at andre har sin tro som betyr like mye for dem, som min betyr for meg. Da kan vi møtes som likeverdige venner.

[LilleMika]

Jeg respekterer at folk er kristne, men jeg respekterer det IKKE når de prøver å prakke religionen sin på alle andre. Tro er vel en privatsak, og angår absolutt ingen andre enn deg selv??

Jeg har mistet en del(!) venninner fordi de ble kristne og ikke kunne være sammen med meg lenger. De hadde fått seg nye og bedre kristne venner. Sånt gjør meg kvalm... derfor har jeg kanskje et litt anstrengt forhold til kristendommen, men jeg respekterer det absolutt! Bare ikke prøv å prakke det på meg, for da blir jeg sinna.

Reklame for oslo kristne senter på bussen, for eksempel. Er ikke det å dra det litt langt??? Synes det blir forferdelig teit å reklamere for religion, det er altfor privat.

[Gjest Anonymous]

jeg respekterer mennesker. Om de respekterer meg. men jeg respekterer ikke kristendommen.

pred.

[Gjest Anonymous]

personlig opplever jeg kristendommen som helt høl i hue, inkonsekvent, ullen og selvmotsigende, og fremfor alt uten logikk. og jeg blir rett og slett provosert av folk som velger å dyrke ignoranse.

lei av kristen formålsparagraf, statskirke, tvungen kirkegang i skole og barnehage. lei av at kirken presser seg på oss som vil være uten. lei av at jeg uten mitt vitende ble innlemmet i statskirken, og etter diverse henvendelser der jeg opplyste at jeg ALDRI hadde vært medlem i denne organisasjonen oppdaget at jeg FORTSATT sto registrert som medlem. lei av dobbeltmoralske kristenpolitikere og pedofile prester som dekkes av sine kardinaler og dermed får fortsette med sine avskyelige overgrep i stor stil. lei av homohets, kvinneforakt, manglende evne til å forholde seg til virkeligheten, livsløgner om evig liv og himmelsk rettferdighet, feighet, maktmisbruk og gammel OVERTRO. jeg synes det er absurd at noen kan mene at det er nødvendig å rette seg etter leveregler og normer nedskrevet av maktpersoner for å bevare samfunnsordenen i å, bronsealderen eller whatever - uansett så lenge siden at samfunnet har forandret seg DRASTISK.

og kan jeg få slippe flere 'jeg håper du får oppleve jesus'?

NEI, jeg tror ikke det spøtt på at en mann som ble henrettet for 2000 år siden på noen måte som helst tar ansvar for mine handlinger, og NEI, jeg tror ikke på noen form for eksistens etter døden, særlig ikke en som betinges av at man har én spesifikk tro blant de ørten hundre livssyn som eksisterer. det er bare for dumt.

[ivanka]

og at valgerd uttaler at barna skal ikke lære OM de ti bud, de skal lære de ti bud. i den offentlige skole, der det ikke finnes fritak fra kristendomsfaget lenger. er ikke det første av dem at 'du skal ikke ha andre guder enn meg'? og dette skal ALLE barn lære, uansett hvilket livssyn de selv har. snakk om tvangskristning!

når det er sagt, jeg har respekt for biskopene rosemarie køhn og gunnar stålsett, fordi de fortrinnsvis er HUMANISTER. talende nok er det politiske vedtak som er årsaken til deres stilling i dag, hadde kirken fått velge selv ville disse to ikke vært biskoper. så da kan de neppe være særlig representative for den norske kirke...

[Kris]

Jeg tar helt kla¨rt avstand fra de aggressive innleggene, og innleggene om at man ikke har respekt for kristendommen, noe jeg utdypere litt lenger ut i innlegget, men nevne litt om hvorfor en del svar kan provosere kristne!

Jeg tror vel at det ofte henger sammen med at man blander sammen håndteringen til kristendommens håndhevere her på jorden og selve religionen. Ofte kommer irritasjon over en del trangsynte og lite humane holdninger blant en del kristne ledere helt i forgrunnen i forhold til selve religionen.

Jeg sier en del kristne ledere

I tillegg kommer den lite tolerante holdningen om at om at fire mennesker hvorav en er muslim, en kristen, en buddhist og en human etiker og alle stiller på lik linje syndemessig, så er kun en av de verdig en plass i himmelen. Det bare pga at vedkommende har valgt kristendommen.

Jeg føler faktisk at en del av innleggene fra kristne her inne også virker provoserende med slike påstander.

jeg føler det temmelig provoserende når folk som ikke er "rettroende" får beskjed om at de er såkalte bedrevitere som ikke trenger en Gud.

Det er i såfall en beskyldning som ikke bør gis til de som har en annen tro.

Utover det må jeg si at en del av de innleggene som har kommet fra ikketroende i det siste har holdt et relativt lavt nivå

når det gjelder toleranse og holdning overfor kristne. Spesielt på tråden "Gud er her".

Hvis det er disse det siktes til så har jeg full forståelse for både irritasjon og at man kan bli såret.

Skal man diskutere religion så skal det skje med respekt for hverandre!

Til slutt får jeg gjenta at jeg er en sånn såkalt tviler med stor T, som ikke helt vet hva jeg tror på.

mvh

_________________

¤Kris¤1212[ Dette Innlegg er endret av: Kris den 2002-04-26 22:11 ]

[Gjest gjest1]

Enig med mange her. Jeg blir ikke direkte sint av innlegg som legger opp til at kristendommen er det eneste rette, men jeg blir irritert og skuffet over at noen mennesker faktisk våger å gjøre det!

Er så enig med en av de anonyme her, at det er vanskelig å tro på at en mann som ble drept for 2000 år siden, fortsatt skal passe på meg. Det er helt uten logikk! Det ER bare ikke en mann som sitter på en sky og passer på meg. Det er bare tull - i mine øyne!

Som LilleMika sa, er det venner som forsvinner fordi de har fått en "bedre" tro enn meg. De går sin vei fordi jeg ikke er et like godt menneske og fordi jeg ikke tror på det samme som dem. Det er dårlig gjort!

Jeg kjenner godt til Rose Marie Køhn. Hun er et fantastisk flott menneske. Hun er god og snill, og hun respekterer de som ikke tror på kristendommen. En av hennes aller beste venner er ateist, og likvel skulle man tro de var søsken! Slike mennesker skulle det vært fler av!

Jeg respekterer de som er kristne, men jeg repekterer ikke måten enkelte er kristne på!

Jeg husker fra en konfirmantleir at jeg diskuterte dette med noen jeg var der sammen med. Så sa en av lederne som var der: "Med den holdningen der, så går det jo ikke, da". Det hun mente var at om jeg hadde den holdningen var det umulig for henne å konvertere og overbevise meg om å tro på Gud.

Jeg syns mange går for langt. Mange snakker om at ateister ikke respekterer de kristen, men fra mitt ståsted og med mine erfaringer, er de helt omvendt! Det er de kristen som ikke respekterer ateistene.

Jeg skjærer ikke alle over en kam her - men dette er mitt inntrykk! Respekter at ikke alle tror på det samme, og la det ligge om det ikke er mulig å diskutere det på en kostruktiv måte!

12

[Jen]

Liker heller ikke tvangskristningen som foregår i barnehager og skoler. Sønnen min fikk skikkelig dødsangst av å lære om Jesus som ble korsfestet. Vi lærer barna at de skal være snille mot andre, for da vil andre være snille mot dem. Og så får de høre om Jesus, som var "den snilleste av alle", og hva skjedde med han? Jo han ble spikret gjennom hender og føtter og torturert til døde. Det er galt å la dem se vold på tv, men slike historier får de høre i barnehagen, og foreldrene har ikke kontroll med det. For noen dager siden kom sønnen min hjem med noen søndagsskole blader. Synes det er galt av skolene å formidle religiøse blader. Samtidig synes jeg det er vanskelig å si til læreren at jeg ikke vil at min sønn skal ha de bladene, for jeg vil ikke risikere at han sitter der og er den eneste som ikke "får", og at han føler seg utenfor. Det er ofte veldig lite som skal til for at barn føler seg utenfor og annenledes. Skoler og barnehager bør være nøytral grunn, synes jeg. Det er vanskelig for barn som har en annen religion en kristendommen, fordi det de lærer hjemme er "feil" når de kommer på skolen, og omvendt. De kan lære om religioner på ungdomsskolen, men da bør det være for å få forståelse for alle religioner, og ikke med det utgangspunkt at en religion er mer riktig enn en annen.