Kommer ikke over ex'en

[Gjest Gjest]

Ex'en gjorde det slutt med meg for 2 mnd. siden. Vi hadde vært sammen i 2 år. Har ikke hatt noen form for kontakt siden den tid, og bruddet var/er rimelig smertefullt for min del. Det kom som et sjokk på meg. Han hadde ikke gitt noen forvarsler om at forholdet var på vei nedover, og han hadde følt at vi hadde gått gjennom en "dårlig periode". Jeg hadde ved mange annledninger spurt ham om alt er bra mellom oss, og det kunne han forsikre meg om at det var. Bruddet var over på forholdsvis kort tid, og jeg sitter ennå inne med spørsmål som jeg ikke får svar på. Muligens noe av grunnen til at det er så vanskelig å komme seg videre? At alt skjedde så hardt og brutalt?

Jeg ble veldig avvisende og kald når han gjorde det slutt, og følte egentlig bare for å være alene. Var sint også, siden han faktisk ikke hadde vært ærlig når han hadde sagt at alt var bra tidligere.

Jeg sliter fremdeles. Klarer ikke å komme meg videre. Hadde vært èn ting dersom vi hadde hatt kontakt, men det har vi altså ikke. Burde vel ikke være så vanskelig å gå videre da? Tenker på ham hele tiden, og er livredd for å treffe på ham.

Noen som har vært i samme situasjon, og kan forsikre meg om at jeg vil komme over ham 100%?

[I Grosny]

Jeg tror du må regne med slitsom kjærlighetssorg i 4 måneder, og litt mildere i noen få måneder til. Jeg tror du vil ha det helt fint innimellom, og så begynner du plutselig å sprutgrine. Slike anfall vil nok bli svakere og svakere, og sjeldnere og sjeldnere.

Besøk venner og familie. Vær flink med kosthold, mosjon og søvn. Bruk den ekstra tiden aktivt og positivt. Nyt at du kan flørte med andre mennesker uten at du er bundet til noen.

[Breakeven]

Kan fortelle deg at jeg var i noenlunde lik situasjon. Skjedde brått, riktignok med 2 ukers pause som bare var en feig måte å gjøre det slutt på for han. Vi hadde ikke kontakt etter bruddet, men 1 måned etterpå tok han kontakt med meg. Jeg gråt og jeg gråt og hadde skikkelig kjærlighetssorg i 4-5 måneder. Så begynte det å bli litt enklere for hver dag. Jeg har fortsatt en mild kjærlighetssorg nå 10 måneder etterpå, men jeg klarer å leve med det og gråter ikke lenger. Jeg prøver egentlig bare å la tiden jobbe for meg.

Når kjærlighetssorgen stod på sitt verste så brukte jeg venninner for alt de var verdt, og mamma selvfølgelig. Det hjelper å snakke om det, det har alltid vært min terapi. Bare vit at nå som du sitter oppi det verste føles det som du aldri kommer til å smile igjen, jeg var ikke meg selv på en stund, men du finner deg selv igjen sakte men sikkert.

Sender deg en god klem, for jeg vet akkurat hvordan det er.

[Gjest Gjest]

hadde samme problem som deg. kom heller ikke over exen men man kommer over de til slutt. belive me