Forstørret hjerte på liten hund

[Gjest stina]

Lille vennen var på en dyreklinikk i dag. Det er ikke min hund, men familiens. Han fikk påvist forstørret hjerte. Min mor som eier han ringte meg, og han krøp under sofaen når hun begynte å prate om hva som feilet han, så jeg ba henne om ikke prate om det til alle som ringer. Han virker frisk og får mange turer, cirka to timer daglig. Men jeg er jo bekymret for han. Jeg lovet min mor å finne frem et telefonnummer til en klinikk som også gir alternativ behandling.

Han er helt bare han. Hvis man tenker at nå skal man på badet og pusse tenna på han, så stikker han under sofaen. Derfor ba jeg henne la være å fokusere på sykdommen. Han forstår at noe er galt, men ikke hva og han er den samme i dag som i går, men med en diagnose...

Hvor alvorlig er det? Det var jeg som overtalte henne til å kjøpe seg en liten hund og nå er alle i familien glad i han og alle avlaster min mor og elsker å passe han. Jeg klarer ikke tenke tanken på å miste han. En annen hund kan aldri erstatte han. Han har draget på damer på sine eldre dager og er skikkelig oppvartende - en stor flørt. Til og med nervøse tisper som ikke vil ha noe med andre hunder å gjøre, de bare elsker han. Men han nekter å parre seg med for unge tisper, dvs den første løpetida. Likevel må han passe på de, slik at ikke andre hanner kommer og gjør noe galt.

Han har gjeterinstinkt og er bare så fin i gemyttet.

Men nå er han visst syk, eller er det vanlig at eldre hunder får forstørret hjerte og hva innebærer det? Betyr det at hjertet vokser og at han vil lide en dag?

Nå er han fornøyd, men kommer det en dag han lider, da...

Da kommer veterinæren hjem for han skal slippe mest mulig stress.

Fillern, jeg griner nesten. Hvordan gjøre hans siste år bedre? Kortere turer? Jeg har aldri hørt om forstørret hjerte på hunder, men har ikke særlig erfaring med små hunder. Har de større risiko for det?

[Gjest Huffsa]

Har ikke dyrlegen gitt deg noe av denne informasjonen?

[Gjest stina]

Har ikke dyrlegen gitt deg noe av denne informasjonen?

Det var min mor som var hos veterinær med han og jeg tror hun ble litt satt ut så hun glemte å spørre om det.

[Gjest Gjest]

Hvilken implikasjoner dette funnet har for din hund er det bare dyrlegen som har undersøkt ham som kan svare på. Så kontakt dyrlegen og be om informasjon.

Et forstørret hjerte kan ha mange forklaringer. F.eks. kan det være måten rtg ble tatt på, dersom diagnosen ble stilt med rtg?

Om hjertet i virkeligheten er forstørret så kan dette lede til hjertesvikt. Men du beskriver hunden som klinisk frisk, så da kan det ta tid før en begynner å merke symptomer.

[Gjest mil]

Jeg har hørt at ofte vil ikke et litt forstørret hjerte gi symptomer på lang tid. Men selv om han er liten, så begynner han jo å dra på årene, så det kan hende dere må være mentalt forberedt på å miste ham iløpet av et par år.

Men som du sier, ingen vits å gå rundt og tenke på skavankene hans, det blir hverken hund eller eier bedre av. Få moren din til å ringe veterinæren igjen neste gang de har åpent, og få klarhet i om det er noe hun bør gjøre for å forebygge problemer, og hvor alvorlig en slik diagnose er. Jeg kan tenke meg at hunden kanskje ikke bør overbelastes, så inntil dere vet kan dere jo unngå timesvis med løpeturer og særlig stressende situasjoner (men heller ikke overfôre med godterier).

Om hun ønsker, kan hun sikkert få noen dager eller et par uker til å tenke over alt hun lurer på, og så få en liten time hos veterinæren så hun får spurt om alt. Da stresser ikke veterinæren så mye, så da får hun kanskje bedre svar på spørsmålene sine.

[Leo]

Hjertet er en muskel og at det er forstørret betyr at det av en eller annen grunn må jobbe hardere enn normalt for å pumpe blodet rundt i kroppen. Et forstørret hjerte kan være et symptom på mange ting og over tid kan det i seg selv føre til hjertesvikt på grunn av den unormale belastningen. Det er bare veterinæren som kan svare på hva som er årsaken hos akkurat denne hunden og da gjerne etter nærmere undersøkelser.

Det som er faktum er at når gamle hunder får helseproblemer, så forverres helsetilstanden ofte ganske raskt. Man kan behandle en tilstand for så å oppdage en ny uken etter. Mange tilstander hos hund kan behandles, men f.eks. bare å legge en så gammel hund i narkose utgjør en stor risiko. Det som etter min mening er like viktig, er at man utsetter hunden for stress og smerte/ubehag. Man bør derfor tenke seg godt om før man setter himmel og jord i bevegelse for å få prøvd ut alle mulige undersøkelses- og behandlingsmetoder på så gamle hunder.

Mitt råd er at dere tar kontakt med veterinæren på nytt for å høre om h*n har gjort seg opp noen formening om hva tilstanden skyldes evt. om det kan undersøkes nærmere. Det kan også være at veterinæren har sagt noe i retning av "kanskje litt forstørret hjerte" og at det egentlig ikke er mer enn man nesten må regne med hos en såpass gammel hund.

Når det gjelder å gi gamle hunder et godt liv, så tror jeg ikke det er så mye annet å gjøre enn å se an hunden og helsetilstanden. Når sirkulasjonen i kroppen blir dårligere, kan det være lurt å unngå ekstreme temperaturer i den ene eller andre retningen og hard mosjon, men er man bevisst på signalene deres, regulerer de dette fint selv. Det kan også være hensiktsmessig og gi dem fôr som er mindre energirikt og mer lettfordøyelig. Så lenge almenntilstanden er normal og hunden ikke har smerter, er det vel egentlig bare å la livet gå sin gang. En ting som imidlertid kan være greit, er å få veterinæren til å gjøre en rutinesjekk hver eller annen hver måned. Ikke bare får man undersøkt de mest åpenbare tingene, men hos en flink veterinær får man også en løpende "second opinion".

At moren din snakker om hunden med dem som ringer, gjør nok heller ikke så mye. Det hun og dere bør være litt bevisst på er kroppspråk og stemmeleie både hjemme og hos veterinæren. Hunder forstår ikke hva vi sier, men etter mange år i en familie, leser de familiens språkløse kommunikasjon som en åpen bok og forstår når noe er galt.

Ellers forstår jeg veldig godt at dere synes dette er trist og vanskelig. Jeg tok selv farvel med en umistelig liten sjarmør som fulgte meg i nesten fjorten år for litt over en uke siden.

[Gjest ts]

Takk for svar. Dyrlegen hadde hørt en bilyd på hjertet og derfor tok de rgt. Han skal tas ultralyd på til uka. Det høres så skremmende ut, som om hjertet fortsetter å vokse? Men det er vel ikke ndøvendigvis sånn? I alle fall blir det tatt hensyn til han og han får turer i sitt tempo, men når det er løpetid i nærheten vil han jo gå og gå, dvs småtrave siden han er så liten...

Han får fôr for eldre hunder, og er ikke feit. Vi får bare håpe at han beholder helsa og ikke blir for hemmet.

[Leo]

Takk for svar. Dyrlegen hadde hørt en bilyd på hjertet og derfor tok de rgt. Han skal tas ultralyd på til uka. Det høres så skremmende ut, som om hjertet fortsetter å vokse? Men det er vel ikke ndøvendigvis sånn? I alle fall blir det tatt hensyn til han og han får turer i sitt tempo, men når det er løpetid i nærheten vil han jo gå og gå, dvs småtrave siden han er så liten...

Han får fôr for eldre hunder, og er ikke feit. Vi får bare håpe at han beholder helsa og ikke blir for hemmet.

Hjertet er forstørret, det fortsetter ikke å vokse hvis ikke årsaken ligger i selve hjertet! Når det gjelder bilyd på hjertet, så ble det konstatert hos min hund allerede da han var valp, men han levde da altså helt fint med det hjertet i nesten fjorten år.

Jeg lot ham forresten gå etter, og nærmest satse livet på, en søt cocker-tispe med løpetid i sommer. Han hoppet og spratt som en unghund og nå, når han er borte, er det et flott minne!

Hunder er ikke mennesker, men i mine øyne er det ikke så vanskelig å tenke seg at det ikke er særlig morsomt å leve hvis man blir holdt borte fra alt som er gøy!

Husk at hans fremste oppgave er å være en lykkelig hund! Mener du noe annet, er du og familien din egoister!

[Gjest ts]

Hjertet er forstørret, det fortsetter ikke å vokse hvis ikke årsaken ligger i selve hjertet! Når det gjelder bilyd på hjertet, så ble det konstatert hos min hund allerede da han var valp, men han levde da altså helt fint med det hjertet i nesten fjorten år.

Jeg lot ham forresten gå etter, og nærmest satse livet på, en søt cocker-tispe med løpetid i sommer. Han hoppet og spratt som en unghund og nå, når han er borte, er det et flott minne!

Hunder er ikke mennesker, men i mine øyne er det ikke så vanskelig å tenke seg at det ikke er særlig morsomt å leve hvis man blir holdt borte fra alt som er gøy!

Husk at hans fremste oppgave er å være en lykkelig hund! Mener du noe annet, er du og familien din egoister!

Hei igjen og takk for svar. Det var trist å høre at du mistet din vesle hund, men fint at dere fikk så mange gode år sammen.

Nei, det er ikke snakk om å overbeskytte han. Han skal få leve så naturlig som mulig. Det er ingen som ønsker å holde liv i en hund som lider, eller å overbeskytte slik at livskvaliteten blir borte. Han skal få være den sjarmøren han alltid har vært, få turene sine (men bare at ingen drar han med på lange fjellturer kanskje...heldigvis er han ikke så glad i fjellturer, men han har vært på noen. Han vil helst være i sivlisasjonen der det er andre hunder, dvs. tisper)

Han har vært hos veterinær en gang i året og har ikke hatt bilyd før, men nå begynner han å bli litt gammel ja... Den rasen kan bli 15-18 år, men jeg vet ikke hvor vanlig det er. I alle fall er det ikke alderen som skal bestemme, men hans helse og livskvalitet fremover. Ingen kommer til å plage han med operasjoner heller, siden som du skriver, det er både risiko- og smertefylt og han skal få lov å være en hund. Jeg kan ikke tenke meg stort verre enn å plage gamle og syke dyr med operasjoner og behandle dem medisinsk så lenge at de ikke lenger har noen glede av livet.

[Leo]

Da er vi jo hertelig enige og bedre kan det jo ikke bli, ts!

Årsaken til at jeg skriver om det, er jo selvfølgelig at jeg selv har vært gjennom den samme prosessen med en gammel hund nå nylig.

Tro det eller ei, men når man har sett dem bli syke og gamle, så føles det også litt godt å la dem slippe når grensen er nådd. Dere er ikke der ennå, men det er greit å forberede seg.

Når dere alle er så knyttet til hunden, bør det heller ikke være noe problem å kjøpe en ny valp når den tid kommer. Selv føler jeg meg i hvert fall litt heldig som begynte å følge med på kullene som var planlagt innenfor det aktuelle rasen allerede for et par år siden. Det gjorde det i alle fall lettere å kjøpe valp "på impuls" nå!

Nå er jo hunden deres på ingen måte dødsdømt ennå, men å være forberedt har jo aldri vært dumt...

[Gjest ts]

Jeg forstår at du skrev generelt om det å oppleve at hunden blir gammel og kanskje syk og får alderstegn. Jeg vet ikke om tanken på en ny hund er noe som slår meg i alle fall, men om noen år kanskje. Ingen av oss søsken bor hjemme hos foreldrene mer og en ny valp vil nok aldri bli en del av en storfamilie på samme måte. Det krever mer å være alene med en hund.

Å være forberedt er ikke så lett, men jeg er glad for at det ble oppdaget forstørret hjerte siden han virker så sprek og frisk, ville ikke noen visst at han egentlig kan få hjertesvikt pga dette. Jeg håper han får noen gode år nå. Det viktigste er at dyr slipper å lide unødvendig pga eiers misforståtte snillhet. Jeg vet om hunder som både har vært tykke og blinde, mens eiere har nektet å innse at fedmen er deres feil og nekter gi slipp når en hund nesten ikke klarer å gå i høy alder. Dette er heldigvis noe jeg har sluppet være vitne til selv, men jeg har hørt om par stykker.