Finne sammen igjen - etter elendigheten..

[Gjest Tirsdagsgjest]

Ja... mange samlivsbrudd her på KG nå om dagen..

Jeg var der selv i fjor på denne tiden.. Nå ar vi hatt et slitsomt år.. men jammen; mannen vil ha meg hjem igjen.

Han vil prioritere familien og være ektemann!

Er det mulig?

Kan det skje at min xgutt har blitt mann?

Noen som har erfaringer de vil dele med meg, så sier jeg tusenmillioner takk..

[Kjetil S.]

Ja... mange samlivsbrudd her på KG nå om dagen..

Jeg var der selv i fjor på denne tiden.. Nå ar vi hatt et slitsomt år.. men jammen; mannen vil ha meg hjem igjen.

Han vil prioritere familien og være ektemann!

Er det mulig?

Kan det skje at min xgutt har blitt mann?

Noen som har erfaringer de vil dele med meg, så sier jeg tusenmillioner takk..

Spørsmålet er vel heller hvorvidt du kan klare å akseptere det, tolerere det og å innfinne deg fullt og helt med det, tenker nå jeg....?? It always takes two to tango, you know! :-))

[Gjest TS]

Spørsmålet er vel heller hvorvidt du kan klare å akseptere det, tolerere det og å innfinne deg fullt og helt med det, tenker nå jeg....?? It always takes two to tango, you know! :-))

Det har du helt rett i..

Men..

Tolerere at han har blitt Mann? Hmmm.. ja, det kan jeg klare.. det er klart det tar tid å akseptere det..

Det er ikke gjort i en håndvending å snu hele opplevelsen av ens mann gjennom halvannet tiår..

Sukk.. sukk.. jeg vil ha historiene deres.. som har opplevd det samme..

[Gjest brutal_mann]

Har det gått til helvete, så har det gått til hevete. Og så går en videre.

[Gjest TS]

Har det gått til helvete, så har det gått til hevete. Og så går en videre.

Du er så Brutal..

Der er unger.. og historie.. noen ganger kan det føles riktig å starte over... på nytt.

Kan det virkelig ikke fungere?

[Rosalie]

Er det unger med i bildet, hadde jeg vært jævlig forsiktig med å begynne på nytt igjen med han. Det er vondt nok for ungene å oppleve at mor og far går fra hverandre én gang, om de ikke skal måtte oppleve det flere ganger. For ja, jeg er enig med Brutal Mann. Det er mer enn en grunn til at dere i utgangspunktet gikk fra hverandre, og SÅ mye endrer ingen seg i løpet av ett år. Hva med å prøve på igjen som kjærester som bor hver for seg og ikke involverer ungene? Funker det i et halvt år minst, så kan dere kanskje begynne på'an igjen mer seriøst.

For øvrig skal jeg fortelle historien til min venninne. Hennes foreldre skilte seg da hun og søsteren var ganske små. Etter at den verste krigføringen var over valgte de å flytte inn i en vertikaldelt bolig, slik at ungene kunne gå inn og ut hos mor og far som de selv ville. De ble veldig gode venner, og etter noen år giftet de seg på nytt. Største tabben de noen gang har gjort. Lang historie kort: Alt som var galt i første ekteskap var fortsatt like ille når hverdagen tok de, de ble skilt på nytt, og livsfiender. Nå er de ikke i stand til å være tilstede i samme rom uten å lage helvete for alle rundt dem. Min venninne skulle ønske de aldri hadde vært så dumme å prøve på nytt, for de er ikke en gang i stand til å legge bitterheten til side i døtrenes bryllup, barnebarnas dåp etc. Noe som gjør at de har ødelagt alle døtrenes store dager.

[Gjest TS]

Er det unger med i bildet, hadde jeg vært jævlig forsiktig med å begynne på nytt igjen med han. Det er vondt nok for ungene å oppleve at mor og far går fra hverandre én gang, om de ikke skal måtte oppleve det flere ganger. For ja, jeg er enig med Brutal Mann. Det er mer enn en grunn til at dere i utgangspunktet gikk fra hverandre, og SÅ mye endrer ingen seg i løpet av ett år. Hva med å prøve på igjen som kjærester som bor hver for seg og ikke involverer ungene? Funker det i et halvt år minst, så kan dere kanskje begynne på'an igjen mer seriøst.

For øvrig skal jeg fortelle historien til min venninne. Hennes foreldre skilte seg da hun og søsteren var ganske små. Etter at den verste krigføringen var over valgte de å flytte inn i en vertikaldelt bolig, slik at ungene kunne gå inn og ut hos mor og far som de selv ville. De ble veldig gode venner, og etter noen år giftet de seg på nytt. Største tabben de noen gang har gjort. Lang historie kort: Alt som var galt i første ekteskap var fortsatt like ille når hverdagen tok de, de ble skilt på nytt, og livsfiender. Nå er de ikke i stand til å være tilstede i samme rom uten å lage helvete for alle rundt dem. Min venninne skulle ønske de aldri hadde vært så dumme å prøve på nytt, for de er ikke en gang i stand til å legge bitterheten til side i døtrenes bryllup, barnebarnas dåp etc. Noe som gjør at de har ødelagt alle døtrenes store dager.

Selvfølgelig er alternativet og det eneste alternativet; å begynne å "date" igjen.. være små-kjærster.. og innlede ting på en ny måte..

Uten at ungene vet.. og uten at de involveres..for mye..

Men.. selv dette.. vet jeg ikke om er det riktige..

Høres nesten ikke sånn ut på dere som har svart til nå..

[Gjest Gjest]

Hei! Hva som er riktig for dere, kan bare dere svare på. Det spørs jo hvorfor dere gikk fra hverandre i første omgang..

Et vennepar av meg gikk fra hverandre for noen år siden. Det var ikke noe kjærlighet igjen trodde de. Livet var kjedelig og uten kjærtegn og gode ord. De fant tilbake til hverandre etter nesten 1 år og har det bedre enn noensinne Så det er mulig.

[Gjest TS]

Hei! Hva som er riktig for dere, kan bare dere svare på. Det spørs jo hvorfor dere gikk fra hverandre i første omgang..

Et vennepar av meg gikk fra hverandre for noen år siden. Det var ikke noe kjærlighet igjen trodde de. Livet var kjedelig og uten kjærtegn og gode ord. De fant tilbake til hverandre etter nesten 1 år og har det bedre enn noensinne Så det er mulig.

Åhhh...takk! Det var en deilig solskinnshistorie!

Gradestokken viser minus femten grader. Det er snart nyttår.. 2010

-har hørt at det er et godt år å starte over..

[Gjest TS]

Er det noen flere som har betraktninger om det å finne sammen igjen etter et års brudd.

Mye dritt har rent i havet det siste året.. men mannen vil være Ektemann og Pappa.

Endelig..

Jeg er glad i han. Bryr meg.. vil gjerne..

Det er bare litt vanskelig å gi seg "helt hen..." og virkelig stole på at det virkelig kan skje..

Bli bra altså..

I tillegg hadde jeg et forhold til en mann i høst.. Og det var så ukomplisert og godt..

Berre glede:)

Selvfølgelig har jeg da opplevd "noe annet".. og tenker litt på det.. sammmenligner kanskje litt.. ikke personene kanskje, men hverdagen..

Og hverdagen med x.. og unger.. kan aldri i verden måle seg med hverdagenmed en ny kjæreste i barne-fri uker..

Det er jo som å være atten år og på date igjen det:)

Det er 2010 snart.. jeg vil slå meg til ro.. være rolig på at livet er "sånn eller sånn".. Ikke hele tiden være på vandring i tanker og følelser.. på leting etter "hva er det riktige?".

[Gjest Gjest]

Jeg tror det kommer an på hva problemene består i. Om det hele dreier seg om at han er en rotpeis og du er et petimeter, så vil jeg tro at det lar seg gjøre å fikse.

Men er han en som er hissig, roper, skriker, truer, smeller døra i og forsvinner i et par dager. Over små ting, så tror jeg nok du har det greiere alene.

Du skjønner forkjellen, sant? Og kanskje dere kunne ha godt av noen kurs rett og slett. Før dere evnt flytta sammen igjen. Det finnes samlivskurs beregnet på å bedre kommunikasjonen, de er ikke så dumme om man vil unngå samme problem om igjen.

Som alltid, er det følelser nok igjen, så kan det la seg gjøre. Over tid.