Kijpe gaver fra slektninger

[Gjest Gjest_Forundret_*]

Jeg har en svigerinne som jeg mener har en litt rar smak i gaver. Vi har alltid kjøpt ordentlige gaver til dem, men får mye rart tilbake. I følge min svigerinne er det alltid tanken bak gaven som teller, ikke hva gaven koster\er osv. Min svigerinne har to voksne barn som vi alltid kjøper til og vi kjøper også til svigerinnen. Vi har pleid å kjøpe ordentlige ting som vi vet de ønsker seg, eller som vi vet de har bruk for. I år kjøpte vel vi ca for 1500 kr til denne familien til sammen. Tilbake fikk vi voksne to lys og en serviettpakke. Barnet fikk et trommesett, som jeg ikke kommer til å gi ham, og som jeg vet de har gitt fordi de synes det er morsomt å gi slike bråkete gaver for å terge oss litt opp. De fikk gaveliste fra barnet og trommesett sto ikke på den. Så hva tanken bak denne gaven er, skjønner jeg egentlig ikke. Nå har jeg lyst til å si at i fra nå av kjøper vi ikke gaver til hverandre. Jeg bruker tid og energi på gaver til dem, og tenker at dette gidder jeg ikke bruke tid og peger på lengre. Da vil jeg helelr bruke pengene på oss selv, eller mitt barn? Er jeg smålig?

[Ellevill]

På en måte skjønner jeg deg, men på en annen side synes jeg du er smålig.

Gir du gave bare for å få noe fint tilbake?

Og må gaver dere får ha stått på en ønskeliste?

[Gjest ts]

Nei. Jeg kjøper ikke fine gaver for å få noe tilbake, men dersom jeg ser at jeg bruker mye tid, energi og resurser på å kjøpe gaver tenker jeg at dette kunne vært anvendt på en annen måte nåår mottaker så klart viser at de rett og slett dont bother? Jeg forlanger heller ikke at våre gaver skal komme fra en ønskeliste, men når barnet har skrevet en, og disse slektningene ber om å få den, så tenker jeg at hvorfor kjøper de ikke noe fra den? Det var mye billigt på den, for å si det på den måten, toppen av lykke var da han pakket ut en ball. Men dersom det er tanken bak gavene som teller, hvorfor kjøper man feks et trommesett til et barn som ikke ønsker seg dette? For å plage foreldrene????? Rart, synes jeg..

[Ellevill]

Joda, jeg skjønner deg til en viss grad.

Jeg må understreke at jeg synes - helt ærlig - at den største gleden er å gi.

Men noen ganger blir man irritert over givers likegyldighet overfor mottaker. Det har ingenting å si hvor mye gaven koster, synes jeg, men mer det at det liker en eller annen tanke bak mht om at mottaker skal bli glad.

Og når man likegyldig overfor mottaker, så er det kanskje like greit å slutte å utveksle gaver.

Og igjen - for min del går ikke dette på kronebeløp, men på omtanken.

[Gjest ts]

Er enig med deg i dette. Og jeg tror ikke tanken bak presangen til lillegutt var at vi skulle bli glade....

Og jeg driter i hva jeg får fra dem, men ikke hva de gir til mitt barn. Han skal de få behandle ordentlig... Man gir ikke tulleting til barn, tenker jeg. Da kkjøper man heller en stillongs som kan være nyttig.

[NovaFlare]

Jeg er fullstendig enig med trådstarter. Men det er også av den samme grunn at vi i vår familie ikke gir hverande gaver i det hele tatt - kun barna. Vi har bare ett barn i vår familie da..

Hvorfor bytte penger voksne i mellom? Har man så utrolig trang til å "gi", så kan man vel gjøre det resten av året, og ikke kun i jula når man "må".

[Ellevill]

Min sønn utvekslet gaver med en kamerat - dette hadde de avtalt på forhånd.

Vi kjøpte en veldig fin gave til denne gutten for til sammen 90,- kr. Altså ikke veldig dyrt, men det var noe veldig fint som vi fant på tilbud. Det ble litt dyrere enn jeg hadde tenkt, men sønnen min var veldig ivrig og gledet seg til å gi denne gaven.

De utvekslet presanger og på julaften fikk min sønn åpne en gave før middagen for å korte ned ventetiden. Han valgte gaven fra denne kameraten. Det viste seg at kameraten hadde laget en tullegave. Jeg vil ikke si akkurat hva det var, men det var tilnærmet søppel. Eller - det var vel faktisk søppel.

Sønnen min smilte tappert, lot som om han synes det var litt gøy, men jeg så på ham at han ble lei seg.

Og jeg lurer på om noen i den familien fikk et lite stikk i samvittigheten når de så den omsorgsfulle gaven min sønn ga? Vet ikke, men jeg håper det egentlig.

Min sønn kunne godt få en sprettball til en tier tilbake, det hadde uten tvil gledet ham. Men dette ble nesten litt nedlatende, eller en demonstrasjon på hva han var verdt som kamerat.

[NovaFlare]

Men dette ble nesten litt nedlatende, eller en demonstrasjon på hva han var verdt som kamerat.

Trist å lese, Ellevill. Men jeg tror nok ikke det er slik du tror, altså, jeg tror faktisk ikke de tenkte SÅ langt om du skjønner. Folk legger ofte NULL tanke i gavene, så jeg er enig med deg. Faktisk bedre å ikke gi noe, enn å gi søppel til folk.

[Gjest Gjest]

Trist å lese, Ellevill. Men jeg tror nok ikke det er slik du tror, altså, jeg tror faktisk ikke de tenkte SÅ langt om du skjønner. Folk legger ofte NULL tanke i gavene, så jeg er enig med deg. Faktisk bedre å ikke gi noe, enn å gi søppel til folk.

Ja, ELLEVILL, dette var trist lesing med tanke på gutten din. Kan levende forestille meg hvor mye han gledet seg over å gi den flotte gaven bort, samtidig som han gledet seg til å se hva han selv hadde fått. Høres ut som en lett gutt å glede, må ha svidd fælt å se søplet mens han tenkte på kameraten sin. Enkelte tenker bare ikke så langt, kanskje hans foreldre ikke hadde hjulpet ham med gaven, men han skulle prøve å tenke ut noe helt selv? Trist uansett. Tenker det stokk i dem når de så hva han fikk til jul.

[Ellevill]

Trist å lese, Ellevill. Men jeg tror nok ikke det er slik du tror, altså, jeg tror faktisk ikke de tenkte SÅ langt om du skjønner. Folk legger ofte NULL tanke i gavene, så jeg er enig med deg. Faktisk bedre å ikke gi noe, enn å gi søppel til folk.

Nei, jeg tror egentlig heller ikke de tenkte dette bevisst, men det ble vel slik han følte det. Eller; Slik jeg følte det på hans vegne.

Men som sagt, han smilte tappert og fikk meg til å le ved tørt å si: "Ja, ja, mamma, det er tydeligvis flere enn oss som synes det er vanskelig å finne ut hva man skal gi til jul!"

.... med hint om at vi jo trasket ganske så lenge i butikkene etter noen kamerat-gaver som både skulle være bra og billige, og synes det var vanskelig å finne det rette.

Endret 29. desember 2009 av Ellevill

[Ellevill]

og ikke for det, mine barn er som de fleste i dag bortskjemt på gods og gull (og forhåpentligvis kjærlighet). Så han led ingen nød. Og tok det som sagt fint. Men jeg tror han synes det var litt flaut, på en måte.

Men sorry, trådstarter. Ikke meningen å kuppe tråden!

[Vienn]

Tanker rundt dette er det mye av..; men taushet er gull - faktisk!

[Ebbe]

og ikke for det, mine barn er som de fleste i dag bortskjemt på gods og gull (og forhåpentligvis kjærlighet). Så han led ingen nød. Og tok det som sagt fint. Men jeg tror han synes det var litt flaut, på en måte.

Men sorry, trådstarter. Ikke meningen å kuppe tråden!

Beklager, men må bare svare på det Ellevill nevnte (selvom vi er litt off topic)

Jeg husker da jeg var liten/mindre. Jeg skulle bytte gaver med noen venninner, de var vel ett til to år eldre enn meg. Foreldrene mine hjalp meg aldri med julegaver til noen av de (før jeg var litt eldre), jeg tror ikke de visste om at jeg vekslet julegaver heller Anyways, når jeg tenker tilbake, så har jeg gitt noen ganske så tragiske gaver, som betydde noe for meg, men som kanskje ble sett på som søppel for de.. (Fikk høre det noen år senere, men husket det ikke så godt siden jeg var ganske liten).. Jeg hadde fått sånne små ting som fine blyanter med fine viskelær i gave fra de..

Kanskje kompisen til gutten din fant på noe selv, uten at foreldrene visste om noe. Kanskje de ikke får vite det heller? Men jeg tror jeg var endel barnseligere enn venninne mine som var litt eldre den gangen. Kanskje kompisen hans ikke er så "voksen" som han Om du skjønner? Ble litt komplisert men Er ikke alle som engasjerer foreldrene sine i julegavehandling

[mirremask]

Jeg er fullstendig enig med trådstarter. Men det er også av den samme grunn at vi i vår familie ikke gir hverande gaver i det hele tatt - kun barna. Vi har bare ett barn i vår familie da..

Hvorfor bytte penger voksne i mellom? Har man så utrolig trang til å "gi", så kan man vel gjøre det resten av året, og ikke kun i jula når man "må".

Hei. Helt enig med trådstarter jeg også, er derimot uenig med deg - jeg synes faktisk det er fint med jul, fordi jeg er glemsom og stresset hele året og det blir noen ganger ikke av med gaver...da er jula fin og ha og jeg koser meg på julegavekikking..spiller ingen rolle om jeg får noe tilbake, ønsker å glede venninene mine, men folk burde faktisk TENKE før de gir bort noe om det virkelig passer til personon/familien..Vet man ikke hve de trenger så kjøp heller en potteplante eller konfekt, eller kasnkje en cd?

[NovaFlare]

Man kan jo bare gi til de man vil gi til, og la være å gi til de man ikke vil gi til. Da hadde julen vært mer ekte for min del iallefall. Synes det er så tydelig på noen gaver at folk bare kjøper noe fordi de "må", og sånne gaver er bare ubehagelige... synes jeg! Da føles det faktisk bedre å ikke få noenting.

Altså, for å forklare, det har ingenting med pris å gjøre, jeg har selv gitt bort et par hjemmelagde tøfler i år, men sånne ferdige tilfeldige gavepakker med dusjsåpe fra Vita tilsendt fra en fjern tante kan jeg spare meg for. Jeg gir IKKE til folk jeg ikke har kontakt med hele året og knapt kjenner, hvorfor skulle jeg det?

[Ellevill]

Anyways, når jeg tenker tilbake, så har jeg gitt noen ganske så tragiske gaver, som betydde noe for meg, men som kanskje ble sett på som søppel for de..

Jada, jeg skjønner det. Men disse er ganske store barn. Og gaven var ikke en av type "skatt for den ene og søppel for den andre", det var noe veldig "rart". Og helt tydelig gitt bare for å tulle.

[Gjest Gjest]

Mormoren min er håpløs når det gjelder gaver. Hun ble pensjonist for et par år siden og etter det har det tatt helt av... Noen av gavene hennes i år var:

Mamma: Gavesett med hudkremer av ukjent merke (les: Nille/Europris) - helt ubrukelig siden hun er allergisk mot det meste av sånt, noe mormor er klar over.

Pappa: To pakker med hvite tennissokker - også ubrukelig, pappa finnes ikke sporty og bruker ALLTID svarte sokker, helst i tynn ull. Det er også mormor klar over.

Onkel: To pynteengler i keramikk - flott til en fyr som nettopp har innredet en svært moderne leilighet og ikke eier nips... De havner garantert i boden!

Jeg skulle egentlig ønske at hun bare droppet å gi gaver når hun ikke gidder å legge mer i det. Hadde vært bedre om hun ga alle et Flax-lodd eller noe om hun absolutt må gi gaver. Det behøver ikke være dyrt, så lenge det er gjennomtenkt og er noe man vet mottakerne setter pris på å få.

[Gjest Gjest bør blir bruker snart]

jeg og mine søsken har derimot blitt enige omat vi i nyåret tar en middag sammen ute. Uten koner og menn og unger, bare oss. Det syntes jeg er en kjempefin gave til hverandre. Vi har ellers aldri tid til å treffes og snakke sammen. Gjorde det samme med en venninne og avtalte da at barna får gaver fra hverandre. Det er barnas jul. Ikke de voksne. ( litt off topic, men må ike alltid være ting)

Kan skjønne TS når det gjelder trommesettet, jeg vet at når jeg får barn får jeg masse sånt som lager lyder og annet "faenskap" fordi de (les: slektningene syntes det er moro at foreldre klikker). Heldigvis adder de jo noe som barnet ønsker seg også

[Gjest Gjest_Maren_*]

Jeg har en svigerinne som jeg mener har en litt rar smak i gaver. Vi har alltid kjøpt ordentlige gaver til dem, men får mye rart tilbake. I følge min svigerinne er det alltid tanken bak gaven som teller, ikke hva gaven koster\er osv. Min svigerinne har to voksne barn som vi alltid kjøper til og vi kjøper også til svigerinnen. Vi har pleid å kjøpe ordentlige ting som vi vet de ønsker seg, eller som vi vet de har bruk for. I år kjøpte vel vi ca for 1500 kr til denne familien til sammen. Tilbake fikk vi voksne to lys og en serviettpakke. Barnet fikk et trommesett, som jeg ikke kommer til å gi ham, og som jeg vet de har gitt fordi de synes det er morsomt å gi slike bråkete gaver for å terge oss litt opp. De fikk gaveliste fra barnet og trommesett sto ikke på den. Så hva tanken bak denne gaven er, skjønner jeg egentlig ikke. Nå har jeg lyst til å si at i fra nå av kjøper vi ikke gaver til hverandre. Jeg bruker tid og energi på gaver til dem, og tenker at dette gidder jeg ikke bruke tid og peger på lengre. Da vil jeg helelr bruke pengene på oss selv, eller mitt barn? Er jeg smålig?

Jeg hadde blitt irritert om min svigerinne hadde kjøpt så dyre gaver til oss. Synes etterhvert at gavestyret har tatt helt av ... og at sønnen din fikk trommesett var jo bare litt morsomt - og helt etter humoren i min familie. Jeg opplevde også det til min førstefødte, spesielt broren min hadde masse moro med å kjøpe tromme og andre bråkete leker ... Jeg lo av det og sa bare at dette skal hevnes når du får barn ..

Min sønn utvekslet gaver med en kamerat - dette hadde de avtalt på forhånd.

Vi kjøpte en veldig fin gave til denne gutten for til sammen 90,- kr. Altså ikke veldig dyrt, men det var noe veldig fint som vi fant på tilbud. Det ble litt dyrere enn jeg hadde tenkt, men sønnen min var veldig ivrig og gledet seg til å gi denne gaven.

De utvekslet presanger og på julaften fikk min sønn åpne en gave før middagen for å korte ned ventetiden. Han valgte gaven fra denne kameraten. Det viste seg at kameraten hadde laget en tullegave. Jeg vil ikke si akkurat hva det var, men det var tilnærmet søppel. Eller - det var vel faktisk søppel.

Sønnen min smilte tappert, lot som om han synes det var litt gøy, men jeg så på ham at han ble lei seg.

Og jeg lurer på om noen i den familien fikk et lite stikk i samvittigheten når de så den omsorgsfulle gaven min sønn ga? Vet ikke, men jeg håper det egentlig.

Min sønn kunne godt få en sprettball til en tier tilbake, det hadde uten tvil gledet ham. Men dette ble nesten litt nedlatende, eller en demonstrasjon på hva han var verdt som kamerat.

Dette synes jeg du bør ta på din kappe. Dersom mine sønner har avtalt å kjøpe gaver til venner, så avtaler de alltid beløp, hvis ikke så kjøper de litt julesnop el.

[Ellevill]

Dette synes jeg du bør ta på din kappe. Dersom mine sønner har avtalt å kjøpe gaver til venner, så avtaler de alltid beløp, hvis ikke så kjøper de litt julesnop el.

Nå understreket jo jeg flere ganger at beløpet var likegyldig. Så du har nok ikke lest denne tråden så veldig godt.

Poenget mitt var budskapet i det han hadde pakket inn. Jeg vil ikke si hva det var, for det var såpass spesielt og gjenkjennelig, men det var en trist ting å gi bort og å motta.