Har ei venninne som prøver å få barn

[Gjest Gjest_meg_*]

De har prøvd i 9 mnd uten hell, det er kanskje ikke så lenge i forhold til mange andre, men hun tenker i alle fall veldig mye på dette, naturlig nokk. Man blir jo engstelig.

Tidligere har jeg pratet med henne om at det er vanlig å prøve opp til ett helvt år, at det er helt normalt, at hun må slappe av osv... Men føler dette blir litt dumt å si nå som de har prøvd såpass lenge.

Hva bør jeg si til henne om situasjonen hennes for å holde motet hennes oppe? Vl ikke si noe dumt eller galt. Her ikke vært i hennes situasjon så jeg vet jo ikke hvordan det er...

Håper på svar:-)

[Gjest Syrin_Ulven]

Si at om ho er bekymra får ho sjekke sin egen fruktbarhet, og få sjekka svømmerene til mannen sin.

Edit: Og det er mange som prøver mye lenger enn bare ett halvt år. Det spørs på alder, hva prevansjonsmiddel de har brukt før (p-sprøyte kan henge igjen leeeeenge etter man har slutta f.eks), nedsatt fruktbarhet, kvalitet på sæden, osv osv.

Endret 28. desember 2009 av Syrin_Ulven

[^^Belle^^]

Det aller, aller, aller verste du kan si er at det bare er å slappe av. Kjenner selv at jeg blir illsint når noen sier det til meg. Heller ikke historier som ''de hadde prøvd såååå lenge. Til slutt brydde de seg ikke og vips! så ble de gravide'' liker jeg noe særlig. For det kan nemlig være sant altså, at man stresser for mye, men det er helt umulig å plutselig skulle ''slappe av'' når man endelig er klar for å få baby og det ikke går.

Men at det er normalt å prøve i over et år hadde du kunnet si til meg. Tror jeg leste et sted at over 70% klarer det på ett år, og 95% klarer det på to.

Ellers er det bare å være der for dem, du trenger egentlig ikke å si så mye. Når man er prøver har man egentlig lyst til å bare spy ut all bitterheten, tristheten osv osv til noen som orker å høre på (for mannen kan bli ganske lei), ihvertfall for min del.

[Gjest Gjest_meg_*]

Ingen flere med innspill??

[Nybegynner 2009]

Enig i at ikke si at hun må slappe av. Det gjør bare ting verre. Jeg vet for min egen del saa setter jeg utrolig pris på de som spør meg hvordan jeg faktisk har det, og ikke er redde for å hoere svaret.At jeg kan åpne meg å si at det er vanskelig. Saa spør hvordan hun har det av og til.

[honning]

Jeg er enig med Belle og Nybegynner 2009. Hør hvordan hun har det og hvordan det går, og vær litt interessert i hva som skjer uten å mase om det hele tida. Da kan hun fortelle så mye hun selv vil, og føle at du er interessert og bryr deg, og ikke minst så er det deilig for henne å ha noen å prate med uten å være påtrengende og masete.

Jeg vil heller ikke høre om at det bare er å slappe av, for vi vet nok alle at det beste er nok å slappe av og slutte å tenke på det hele tida, men det er ikke alltid så enkelt dessverre