Gjest Gjest_Eli_* Skrevet 28. desember 2009 #1 Skrevet 28. desember 2009 Er det noen av dere som føler dere kjedelige? Jeg føler meg ikke kjedelig selv, men det skjer ikke så mye i mitt liv, det går liksom på det samme, at når jeg snakker med venninder, så har jeg ikke noe nytt å fortelle, de spør gjerne om forskjellige ting, men intet nytt har skjedd, så jeg må bare si at det ikke er noe nytt på så og så emne. Grunnet dette er det vel en kombinasjon av at mine venninder ikke tar så ofte kontakt ( antar at det er grunnen) og jeg har vel også skjøvet dem bort grunnet det. Jeg blir aldri invitert med ut til byen en lørdag formiddag, eller på kafè besøk / kino / ut på by`n en kveld eller noe som helst! Nå er det vel ca 1 år siden ei venninde var på besøk hos meg. Andre med samme erfaring? Hva kan en gjøre?
Gjest Gjest_Eli_* Skrevet 28. desember 2009 #2 Skrevet 28. desember 2009 Er det ingen som kan relatere til dette? Dere sitter jo på KG dere også, noe som betyr at dere ikke har noe annet mer spennende å ta dere til, slik at dere ville hatt noe nytt å fortalt vennindene! Jeg jobber som alle andre, litt for tekninsk yrke, til at jeg kan bruke det som samtaleemne (ingen spør)går tur med hunden min og trener 2 ganger i uka. Er det ikke det alle gjør da?! Hva er det dere gjør da slik at dere har noe nytt å fortelle når dere snakker med venninder?
Gjest Gjest Skrevet 28. desember 2009 #3 Skrevet 28. desember 2009 Jeg har det sånn. Folk er veldig dårlige til å ta kontakt med meg, selv om jeg selv ikke føler at jeg er spesiellt kjedelig. Jeg har en venninne som er flink til å bli med på ting, men som bor så langt unna at det er sjeldent vi får det til. Resten av vennene mine tar nesten aldri kontakt. Jeg har også blitt dårlig til å ta kontakt selv i og med at de ofte ikke kan, og at jeg føler jeg presser meg på. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, orker ikke å være en belasting for andre heller, så derfor tør jeg ikke å ta kontakt for ofte. Hvor gammel er du?
Gjest Gjest Skrevet 28. desember 2009 #4 Skrevet 28. desember 2009 Ja jeg kan. Jeg bor jo her inne i mangel av et liv. Jeg er alene med barn, jobber ikke, har ikke nær familie ut over barna og ikke noe nettverk, fordi jeg er alene med barn! Jeg drikker ikke, røyker ikke og er nokså dyp som person. KJEDELIG altså. Jeg har en venninne. Og hun har selvfølgelig et eget liv å følge opp så jeg kan ikke henge på henne alltid! Ensom ja. Jeg "lever" en del på nett. Er vant til å være alene voksen. Har mye ting jeg gjør, men alltid alene. Jeg går alene på kino til og med! Tenker at det nok blir bedre når barna blir større.
Gjest Numi ikke innlogget Skrevet 28. desember 2009 #5 Skrevet 28. desember 2009 Tja, har vel sjelden så kjempemye nytt å fortelle vennene mine, men man kan nå snakke om andre ting? Ting som skal skje, spørre om andre etc. Dessuten, jeg skjønner ikke helt hva du mener problemet ditt er. Er det det at du ikke har noe nytt å fortelle, eller at du sjelden blir invitert? Begge deler? Man er faktisk nødt til å ta litt initiativ selv også. Ikke bare forvente at folk ber deg eller ber seg selv. Da kan man ihvertfall ikke forvente at det skjer alt for ofte.
Gjest Gjest Skrevet 28. desember 2009 #7 Skrevet 28. desember 2009 Tja, har vel sjelden så kjempemye nytt å fortelle vennene mine, men man kan nå snakke om andre ting? Ting som skal skje, spørre om andre etc. Dessuten, jeg skjønner ikke helt hva du mener problemet ditt er. Er det det at du ikke har noe nytt å fortelle, eller at du sjelden blir invitert? Begge deler? Man er faktisk nødt til å ta litt initiativ selv også. Ikke bare forvente at folk ber deg eller ber seg selv. Da kan man ihvertfall ikke forvente at det skjer alt for ofte. Standardsvar. Det nytter ikke å løpe etter folk. Det har man da prøvd. Invitert, stått på, ringt, møtt opp. Hjelper ikke. Når man slutter å løpe, så hører man ikke en lyd.
Gjest Gjest Skrevet 28. desember 2009 #8 Skrevet 28. desember 2009 Tja, har vel sjelden så kjempemye nytt å fortelle vennene mine, men man kan nå snakke om andre ting? Ting som skal skje, spørre om andre etc. Dessuten, jeg skjønner ikke helt hva du mener problemet ditt er. Er det det at du ikke har noe nytt å fortelle, eller at du sjelden blir invitert? Begge deler? Man er faktisk nødt til å ta litt initiativ selv også. Ikke bare forvente at folk ber deg eller ber seg selv. Da kan man ihvertfall ikke forvente at det skjer alt for ofte. Det er ikke så lett å invitere andre hele tiden, nå man stadig får høre at det ikke passer. Man vil jo ikke mase eller trenge seg på heller.
Kjetil S. Skrevet 28. desember 2009 #9 Skrevet 28. desember 2009 Andre med samme erfaring? Hva kan en gjøre? Treff en kjedelig mann! :-))
Gjest Gjest_Eli_* Skrevet 28. desember 2009 #10 Skrevet 28. desember 2009 Treff en kjedelig mann! :-)) Hehe, jeg vil ikke ha en kjedelig mann, jeg er ikke kjedelig selv, men har det bare ikke slik at det skjer interessante/spennende ting i mitt liv sånn nå og da. Da blir man kanskje sett på som kjedelig, når man ikke har noe nytt å fortelle?!
Gjest Numi ikke innlogget Skrevet 28. desember 2009 #11 Skrevet 28. desember 2009 Standardsvar. Det nytter ikke å løpe etter folk. Det har man da prøvd. Invitert, stått på, ringt, møtt opp. Hjelper ikke. Når man slutter å løpe, så hører man ikke en lyd. Skjønner det. Men fikk ikke helt med meg at det var slik det var. Er det slik ståa er, så får man kanskje bare akseptere det og prøve å finne noen nye venner? Tydelig at vennene ikke er stort å spare på om de alltid sier de ikke har tid og heller ikke gidder å finne en annen dato som passer. Hvis ikke det passer for mine venner når jeg spør, pleier de fleste å foreslå andre dager der det kanskje passer for begge.
Vera Vinge Skrevet 28. desember 2009 #12 Skrevet 28. desember 2009 Men må det skje så spennende ting i livet ditt for at man skal ha noe å snakke om da? Det er ikke sånn at hver dag i mitt liv er en fest, men jeg har da andre interesser enn akkurat hva som har skjedd på jobben eller hva jeg har gjort siden sist. Er man oppdatert på nyheter f.eks, har man automatisk et godt utgangspunkt for samtaler med venninner og andre. Jeg føler meg for øvrig ikke kjedelig fordi jeg ikke alltid kan fortelle om nye og spennende ting fra hverdagen. Ellers tenker jeg at hvis man syns man blir lite invitert med, må man gjøre seg tilgjengelig. Har man sagt nei noen ganger for mye, er det nok fort gjort at man blir glemt neste gang. Og så kan man selv ta initiativ til å organisere noe eller invitere.
Gjest Gjest Skrevet 28. desember 2009 #13 Skrevet 28. desember 2009 Skjønner det. Men fikk ikke helt med meg at det var slik det var. Er det slik ståa er, så får man kanskje bare akseptere det og prøve å finne noen nye venner? Tydelig at vennene ikke er stort å spare på om de alltid sier de ikke har tid og heller ikke gidder å finne en annen dato som passer. Hvis ikke det passer for mine venner når jeg spør, pleier de fleste å foreslå andre dager der det kanskje passer for begge. Men det er okei altså. Folk flest sliter i tidsklemma. Sånn ER det bare. Og når man har barn så. Det er greit å være kjedelig. Man finner jo andre kjedelige folk å henge med! Senere, når man kommer mer fra.
Vera Vinge Skrevet 28. desember 2009 #14 Skrevet 28. desember 2009 Standardsvar. Det nytter ikke å løpe etter folk. Det har man da prøvd. Invitert, stått på, ringt, møtt opp. Hjelper ikke. Når man slutter å løpe, så hører man ikke en lyd. Ok, forstår nå at du har forsøkt. Kanskje du bør tenke på om du kan utvide vennekretsen din, sånn at du kan finne noen det er lettere å treffes eller som du har mer til felles med? Syns ikke du bør gi opp hvertfall. Tviler også på at dette skyldes at du syns du har lite spennende å fortelle fra hverdagslivet.
Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2009 #15 Skrevet 29. desember 2009 Venninne dine sitter sikkert med et inntrykk av at du ikke er så interessert i å treffes og så kan det hende at de er opptatte med sine ting og ikke alltid tenker på at "nå har det gått så og så lang tid siden jeg ringte til Eli sist"... Hvis du savner kontakt med andre må du ta kontakt selv. Jeg har selv et par venninner som gjør som deg, sitter hjemme og venter på at noen skal ringe. Jeg blir litt oppgitt og frustrert av dem noen ganger, når de sier at "ingen kan være med" og sånn, når de har tatt initiativ til å finne på noe bare én eller to ganger. Jeg har selv vært litt ensom og ikke hatt så mange nære venninner. Vokste fra barndomsvenninnen min og den nye bestevenninnen min flyttet til utlandet. Vet du hva jeg gjorde? Noe annet! Hvis du lever livet ditt som du alltid gjør og det ikke er tilfredsstillende, så er det opp til deg selv å gjøre om på det. Tving deg selv til å endre på vanene dine. Kan du invitere noen med på trening eller ringe noen og si at du gjerne vil ta en tur i byen en lørdag? Kan du avtale en fast dag i uka som en venninne blir med på tur med deg og hunden din? Kan du bli kjent med noen som trener samme sted som deg? Husk at mange liker deg og gjerne vil være sammen med deg. Og det skader ikke å snakke om noe man har sett eller hørt - nyheter, kjendissladder, politikk, hva man dagdrømmer om osv. Du har nok mer å snakke om enn du tror. Opp med humøret, jente!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå