Mannen min mener utbrenthet er en tullediagnose

[Kine28]

Jeg har etter mange år med konstant jobbing og uten ferie, fått diagnosen utbrent. Jeg er mer eller mindre så langt nede jeg kan få blitt, og er både fysisk og psykisk sliten.

Dette er et resultat av blant annet at jeg synes det er vanskelig å sette grenser, og jeg og min mann driver et firma sammen. Mine arbeidsdager er tildels veldig lange, og jeg jobber ofte 12-18-timersdager.

De siste månedene har jeg forsøkt å sette grenser for hvor mye jeg kan arbeide, hvor mye ansvar jeg takler å ha, men jeg får ikke min mann til å forstå at jeg er syk. Han sier mer eller mindre rett ut at dette er en tullediagnose og at jeg ikke bare kan gå ned i redusert stilling en periode fordi dette vil ha enorme konsekvenser for oss økonomisk. Og jeg vet selvsagt at dette vil bety reduserte inntekter. Uten sykeforsikring får jeg bare dekket 65 % av inntektene mine ved full sykemelding, og mindre dersom jeg blir for eksempel 50 % sykemeldt.

Men jeg klarer ikke mer. Jeg føler meg så skuffet over at han ikke forstår at jeg er i ferd med å slite meg såpass ut at jeg ikke fungerer i hverdagen lenger. Jeg er faktisk så sliten at jeg vurderer å gå fra ham bare for å "slippe" bebreidende blikk og krangler om min arbeidskapasitet. Jeg vurderer også å søke andre stillinger for å komme vekk og for å kunne skille jobb og fritid. Men uansett er jeg i ferd med å kollapse akkurat nå - og trenger å være sykemeldt en periode.

Noen som har synspunkter på hvordan jeg kan hjelpe en stabeis av en mann til å forstå min situasjon?

[aline]

Jeg er faktisk så sliten at jeg vurderer å gå fra ham bare for å "slippe" bebreidende blikk og krangler om min arbeidskapasitet. Jeg vurderer også å søke andre stillinger for å komme vekk og for å kunne skille jobb og fritid. Men uansett er jeg i ferd med å kollapse akkurat nå - og trenger å være sykemeldt en periode.

Noen som har synspunkter på hvordan jeg kan hjelpe en stabeis av en mann til å forstå min situasjon?

Har ingen erfaring på området, men noe sier meg at det skal mye til for å få ham til å skjønne at dette faktisk er reellt.

Jeg synes for det første du skal forklare ham det du sier her, at du faktisk vurderer å gå fra ham pga dette, og for det andre så tror jeg det kan være en ide å søke en annen jobb ja! Det er viktig å klare å skille mellom jobb og fritid, og å jobbe 12-18 timers dager, er faktisk for mye! Dersom det ikke er noe man gjør av lyst og glede, og at jobben og firmaet er noe man brenner for og får energi av å gjøre da, som kanskje din mann gjør?

At din mann, blant mange andre, ikke forstår at utbrent faktisk er en diagnose... vel, det KAN ikke du ta hensyn til! Du er nødt til å ta deg selv på alvor, for det går bare videre ned hvis du ikke hjelper deg selv nå.

[Kine28]

Har ingen erfaring på området, men noe sier meg at det skal mye til for å få ham til å skjønne at dette faktisk er reellt.

Jeg synes for det første du skal forklare ham det du sier her, at du faktisk vurderer å gå fra ham pga dette, og for det andre så tror jeg det kan være en ide å søke en annen jobb ja! Det er viktig å klare å skille mellom jobb og fritid, og å jobbe 12-18 timers dager, er faktisk for mye! Dersom det ikke er noe man gjør av lyst og glede, og at jobben og firmaet er noe man brenner for og får energi av å gjøre da, som kanskje din mann gjør?

At din mann, blant mange andre, ikke forstår at utbrent faktisk er en diagnose... vel, det KAN ikke du ta hensyn til! Du er nødt til å ta deg selv på alvor, for det går bare videre ned hvis du ikke hjelper deg selv nå.

Takk, for svaret. Er bare så fortvilet fordi jeg ikke får hamret noe fornuft inn i ham - jeg har drøssevis med symptomer (som han har vært vitne til) men han tror dette kan gå over dersom jeg ligger på sofaen en helg. Har dessverre erfart at veien mot noe som helst bedring er lengre enn én helg ...

[Henkie]

Jeg har etter mange år med konstant jobbing og uten ferie, fått diagnosen utbrent. Jeg er mer eller mindre så langt nede jeg kan få blitt, og er både fysisk og psykisk sliten.

Dette er et resultat av blant annet at jeg synes det er vanskelig å sette grenser, og jeg og min mann driver et firma sammen. Mine arbeidsdager er tildels veldig lange, og jeg jobber ofte 12-18-timersdager.

De siste månedene har jeg forsøkt å sette grenser for hvor mye jeg kan arbeide, hvor mye ansvar jeg takler å ha, men jeg får ikke min mann til å forstå at jeg er syk. Han sier mer eller mindre rett ut at dette er en tullediagnose og at jeg ikke bare kan gå ned i redusert stilling en periode fordi dette vil ha enorme konsekvenser for oss økonomisk. Og jeg vet selvsagt at dette vil bety reduserte inntekter. Uten sykeforsikring får jeg bare dekket 65 % av inntektene mine ved full sykemelding, og mindre dersom jeg blir for eksempel 50 % sykemeldt.

Men jeg klarer ikke mer. Jeg føler meg så skuffet over at han ikke forstår at jeg er i ferd med å slite meg såpass ut at jeg ikke fungerer i hverdagen lenger. Jeg er faktisk så sliten at jeg vurderer å gå fra ham bare for å "slippe" bebreidende blikk og krangler om min arbeidskapasitet. Jeg vurderer også å søke andre stillinger for å komme vekk og for å kunne skille jobb og fritid. Men uansett er jeg i ferd med å kollapse akkurat nå - og trenger å være sykemeldt en periode.

Noen som har synspunkter på hvordan jeg kan hjelpe en stabeis av en mann til å forstå min situasjon?

Unnskyld at jeg sier det, men mannen din virker som en pengegrisk idiot!

Har doktoren sykemeldt deg, ja så er du syk!

At mannen din heller vil ha penger dine enn ei frisk kone, ja det virker på meg utrolig.

Fortell han sannheten: hva du føler, og at du faktisk vurderer å flytte.

Her MÅ du forklare han hva du føler.

Er han så tett i pappen at han fortsatt ikke skjønner, må du flytte fra han en periode.

Din helse er viktigere enn hans pengebehov!

[Gjest Gjest_norah_*]

du kan avtale med din lege på forhånd at du tar ham med på et legebesøk slik at han kan forklare hvordan dette fungerer - og hvorfor hvile er viktig for deg?

jeg tenker at din mann nå iallefall ikke bedrer helsen din, og hans press fører jo til at du nok gjør mer enn du bør.

slik sett mener jeg at detet vil være et viktig ledd i din tilfriskningsprosess - å få mannen din til å støtte deg, eller i det minste holde kjeften sin godt ogjen.

du får ham nok ikke til å forstå, men at han holder meningene sine for seg selv hjelper jo mye.

[Gjest Gjest_nissemor_*]

Om ikke mannen din støtter deg og ønsker og ha deg frisk, da må du gå fra han, evt be legen om og få et rehab opphold, der du kun har deg selv og tenke på og får pleiet kropp og sinn.

Og ta mannen med til legen kan nok være et lurt steg dersom han , tiltross for det du forteller han ikke innser at du er syk- utbrenthet er en diganose på lik linje med andre sykdommer som t.d kreft ( satt på spissen! )

Ønsker deg riktig god bedring, og håper du kommer deg ut av den jobben, du trenger en jobb der du kommer på jobb, og går når arbeidsdagen er ferdig, og da er du ferdig med det DU skal gjøre.

[Gjest Gjest]

Noen som har synspunkter på hvordan jeg kan hjelpe en stabeis av en mann til å forstå min situasjon?

Dessverre. Han høres ut som en tulling.

[Pjukset]

For en tullete mann du har, TS, jeg skal ikke utdype det noe mer utover hva som allerede er sagt her.

Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at du lar kroppen hente seg inn igjen, og at du følger legens råd.

Hvorfor får du ikke full lønn i sykemelding, er du ikke fast ansatt?

Uansett, du har bare en kropp, helsa di er langt viktigere enn penger!

[stjernekyss]

Drit i hva han mener. Jobb mindre.

[Kine28]

Takk for alle svar! Og ja, jeg er faktisk enig i at han oppfører seg helt tullete i denne saken!

Hadde liksom forventet litt mer støtte av ham, men det virker som om han totalt har mistet gangsyn!

Jeg kommer nok til å dra ham med meg til legen, det kan hende det hjelper at han får høre det fra noen andre enn meg. Vi får finne en eller annen løsning på det økonomiske. Som eier av firmaet er jeg ikke ansatt, og tar kun ut arbeidsgodtgjørelse, dermed har jeg ikke krav på 100 % sykepenger. Får kun 65 % fra 17. sykemeldingsdag, men det må vel gå på en eller annen måte.

[Pjukset]

Takk for alle svar! Og ja, jeg er faktisk enig i at han oppfører seg helt tullete i denne saken!

Hadde liksom forventet litt mer støtte av ham, men det virker som om han totalt har mistet gangsyn!

Jeg kommer nok til å dra ham med meg til legen, det kan hende det hjelper at han får høre det fra noen andre enn meg. Vi får finne en eller annen løsning på det økonomiske. Som eier av firmaet er jeg ikke ansatt, og tar kun ut arbeidsgodtgjørelse, dermed har jeg ikke krav på 100 % sykepenger. Får kun 65 % fra 17. sykemeldingsdag, men det må vel gå på en eller annen måte.

Jeg gikk ned til 66% selv, men det var etter 1 år. Det svir i lommeboka, men man får det til å gå

[Gjest Tor]

Mener ikke at utbrenthet er noen tullediagnose, men mener heller ikke nødvendigvis at å vike unna er den beste kuren.

Dette er ett av problemene med å drive for seg selv, man er dårlig stilt om noe skjer.

Livet består av så uendelig mye mer enn jobb, men har man sagt man skal være med på noe å velger å gå bort fra det bør man avvikle det på en sunn måte.

Det ligger litt i korta her at gubben får problemer om du slutter (eller sykmelder deg). Det kan bli en tøff periode, men godt mulig det er verdt det.

[Pjukset]

Mener ikke at utbrenthet er noen tullediagnose, men mener heller ikke nødvendigvis at å vike unna er den beste kuren.

Dette er ett av problemene med å drive for seg selv, man er dårlig stilt om noe skjer.

Livet består av så uendelig mye mer enn jobb, men har man sagt man skal være med på noe å velger å gå bort fra det bør man avvikle det på en sunn måte.

Det ligger litt i korta her at gubben får problemer om du slutter (eller sykmelder deg). Det kan bli en tøff periode, men godt mulig det er verdt det.

Hva mener du er den beste kuren da? Har du fått diagnosen utbrent selv?

Det ligger vel enda mer i kortene at TS får enda verre helseproblemer om hun ikke sykemelder seg.

[Gjest Gjest]

Om du ikke tar vare på deg selv, så er det ingen som gjør det.

Det er DIN helse!

[Gjest Gjest]

Hva mener du er den beste kuren da? Har du fått diagnosen utbrent selv?

Nei, men jeg driver for meg selv i et miljø hvor det er mange som driver for seg selv.

Det jeg har lagt merke til er at når folk blir sykmeldte av en ikke-fysisk årsak sliter de ofte veldig hardt når de kommer tilbake til jobb. Slemt sagt kan man si at de kommer tilbake som "svekket" men de som jobber seg igjennom gjerne blir styrket. De smarteste i siste gruppen vurderer gjerne å avvikle etter en smell.

Jeg sier ikke at det alltid er slik og at det alltid er feil å sykmelde seg. Kan godt hende sykmelding er det rette for trådstarter, en pause kan gjøre utrolig godt men man bør tenke gjennom konsekvensene på forhånd og gjerne ha en "plan" for sykmeldingen.

Det ligger vel enda mer i kortene at TS får enda verre helseproblemer om hun ikke sykemelder seg.

Tjavel, kanskje eller kanskje ikke... Egne helseproblemer er ikke nødvendigvis det eneste som teller i en slik situasjon.

[Gjest Gjest]

Jeg kommer nok til å dra ham med meg til legen, det kan hende det hjelper at han får høre det fra noen andre enn meg.

Det hjelper gjerne ikke. Tullinger hører ikke på andre uansett hvem de er.

[Gjest Skeptiker og forsker]

Noen som har synspunkter på hvordan jeg kan hjelpe en stabeis av en mann til å forstå min situasjon?

Jeg er selv forsker innen atferdsfagene. Utbrenthet er en av flere diagnoser som har et vesentlig stresselement. Stress, definert som varig manglende opplevelse av kontroll over de krav man står ovenfor, medfører fysiologiske prosesser som er direkte skadelige for kroppen og kan føre til det man kan kalle "utbrenthet".

På både mennesker og dyr er det påvist atrofi (krymping, men reverserbar ved fjerning av stress) av de såkalte mediale deler av temporallappene i hjernen (bla hippocampus), som er vesentlig for god hukommelsesfunksjon. Videre kan høyt stresshormonnivå (f.eks kortisol) skade eller belaste flere organer ved langvarig aktivering.

Så, dette er ikke tull, hjerne (og dermed mentale funksjoner), samt andre deler av kroppen kan skades av stress og det kan være nødvendig med langvarig belastningsreduksjon for å hente seg inn igjen. Stress har en psykisk komponent (mestringsstrategier og persepsjon av situasjonen) og en situasjonskomponent (stressorene) som må håndteres, men det er altså direkte fysiologiske effekter også.

Alt dette kan jeg gi deg henvisninger til forskning på, dersom du vil ha noe å vise ham.

forsker