Dere jenter som er veldig pene,

[Gjest brutal_mann]

det ER vel egentlig sjelden slik at man kan få hvem man vil kun pga hovrdan man ser ut, er det vel?

Jeg nekter å tro at alle menn er så overfladiske at det KUN er utseendet som teller, for selv om det helt sikkert finnes mange flotte, smarte og interessante, vakre mennesker, så er det jo ikke det som spørres om her.

Jeg har en kamerat som er over gjennomsnittet vakker, han er av typen man ville tro "kan få hvem man vil", og han vet han er vakker (jobber som modell ved siden av mange andre ting). Han vet likevel at det ikke betyr at han kan få hvem han vil, ikke alle faller for ham, til tross for at jeg ikke kan fatte at ikke alle faller for utseendet hans.

Alle har forskjellige preferanser og forskjellige ting som klaffer, også på utseendet. Og uansett utseendet, så har personlighet mye å si for at det skal bli match mellom to personer.

Mulig menn er enklere, og synes ett vakkert utseende veier opp for manglende personkjemi altså.

Han er mann. Uansett hvorpen og kjekk en mann er så vil han serfaringer stemme over ens med en middels mann da menn og kvinner fungerer forskjellig. Derfor lurer jeg på hvordan vakre KVINNER opplever livet sett ut fra at de er så vakre som de er

[Gjest brutal_mann]

Tror det er veldig ulikt hvordan man oppfatter det. Som nevnt over er det ofte sånn at jeg bare blir "sett på" på byen, mens mange ikke tør å ta kontakt. Det kan være slitsomt å bli lagt merke til overalt, men det er jo noe man blir vant til etterhvert. Jeg opplever ofte at jeg ikke blir tatt på alvor, at jeg blir sett på litt som en liten dukke som bare skal være stille og nikke.

Og det er selvfølgelig ikke sånn at man kan få hvilken mann man har lyst på bare fordi man er pen. Du kan få sex med ganske mange, men lenger enn det kommer man ikke uten kjemi.

Men som vakker, føler du at du vinner mye på utseende ditt? Eller føler du det er slitsomt å være veldig pen?

[Gjest Gjest_Oz]

Det varierer. I noen situasjoner er det en fordel, mens i andre er det slitsomt og rimelig stigmatiserende. Men jeg hadde ikke byttet bort utseendet mitt mot et som var mindre attraktivt, om det er svar på spørsmålet?

[Gjest brutal_mann]

Det varierer. I noen situasjoner er det en fordel, mens i andre er det slitsomt og rimelig stigmatiserende. Men jeg hadde ikke byttet bort utseendet mitt mot et som var mindre attraktivt, om det er svar på spørsmålet?

Ett litt kort svar på spørmålet For hvor merkbart er det at folk stirrer+ Hvor merkbart er det at folk er hyggeligere mot deg en dine gjennomsnittlig utseende venninner? Hvor mye kjennes janteloven på kroppen? For som meget pen så er det en ting som er sikkert, en er ikke mye anonym.

[Gjest Gjest]

Hadde vert spennnede å få henne betraktninger på livet og det å være meget pen

Tror nok ikke du hadde fått så mye ut av henne der, for hun selv anser seg nok ikke så pen som det resten av oss anser henne som. Vet hun ser på seg selv som kjedelig, fordi hun er sjenert og innsluttet. Alle de siklende mannfolka legger hun faktisk ikke merke til i det hele tatt, det er vi som står rundt henne som legger merke til det. Og hvis vi påpeker det tror hun ikke noe på det, fordi det aldri er noen som kommer bort allikevel.

[Gjest Gjest_Oz]

Det er jo rimelig merkbart at folk snur seg, litt avhengig av hvor jeg er. Jeg flyttet til en ny by i høst, og opplever at flere snur seg her hvor jeg ikke er "kjent" (kom fra et forholdsvis lite sted). I min venninnegjeng er de fleste jentene veldig pene, alle over gjennomsnittet. Vi får helt klart oppmerksomhet når vi går sammen 4-5 stykker, men ikke bare positiv. Vi er helt i begynnelsen av 20-årene, og alle er over det såkalte fjorts-stadiet. Det er lite platinableket hår og knallrosa lepper, vi kler oss vanlig, kanskje litt pyntet. Litt standard moteblogger-antrekk kanskje. Som gruppe føler jeg at vi får mer negativ oppmerksomhet enn når jeg går alene, vi får veldig lett bimbostempelet. Det er selvfølgelig irriterende, når ingen av oss identifiserer oss med det. Det er ofte vi opplever å bli sett på som dummere enn vi er, det er liksom forventet at man ikke kan være pen, ha slank, veltrent kropp og samtidig studere og være samfunnsengasjert.

Samtidig er ikke dette et tema vi snakker om oss imellom. Selv om vi naturligvis er klar over hvordan vi ser ut, er det ikke et hverdagstema. Jeg kler meg som jeg har lyst og sminker meg slik jeg liker, og går ut døra og møter hverdagen som alle andre. Jeg studerer og går på jobb, og føler meg ikke noe annerledes enn alle andre, innbiller jeg meg. Jeg har også dårlige dager og føler meg slett ikke attraktiv til alle døgnets tider.

Bedre?

[Gjest brutal_mann]

Bedre

[Gjest brutal_mann]

Tror nok ikke du hadde fått så mye ut av henne der, for hun selv anser seg nok ikke så pen som det resten av oss anser henne som. Vet hun ser på seg selv som kjedelig, fordi hun er sjenert og innsluttet. Alle de siklende mannfolka legger hun faktisk ikke merke til i det hele tatt, det er vi som står rundt henne som legger merke til det. Og hvis vi påpeker det tror hun ikke noe på det, fordi det aldri er noen som kommer bort allikevel.

Det i seg selv er en spennende betraktning. Andre veldig pene jenter som opplever lignende?

[Gjest Gjest]

Det i seg selv er en spennende betraktning. Andre veldig pene jenter som opplever lignende?

Tror nok ikke det er ene og alene fordi hun er pen, men også det at hun ser "kald" ut. Er mange som har påpekt at før de ble kjent med henne, trodde de at hun var bitchy, fordi hun ikke går rundt og smiler og ler hele tiden. Hun går ikke rundt med sur munn eller noe, men det virker som hun ikke er så veldig interessert i å snakke med nye mennesker. Men egentlig så er det bare sånn fordi hun er så sjenert.

[Gjest Gjest]

Ja, opplever også å ikke få kontakt med noen på by`n, mine venninder forteller meg om den / de flotte menn som har prøvd å få meg til å legge merke til seg, men jeg se det ikke, og jeg utstråler nok ett eller annet som gjør at de ikke tør kontakt. Er litt sjenert i slike situasjoner, og ser nok litt arrogant/"ser ikke ut til å trives i situasjonen" ut.

[Gjest Purple Haze]

Men er det sånn at de som virkelig er vakre, er klar over det selv, og bevisste på hvordan utseendet deres påvirker andre?

Jeg syns det virker som om de som stæsjer seg voldsomt opp, altså det en kaller en typisk bimbo, tror de er veldig vakre. I virkeligheten er det ikke mange som er særlig vakre av de - syns jeg da. Hvert fall ikke naturlig vakre.

Jeg kjenner et par jenter som er virkelig vakre fra naturens side, og ingen av de er klar over hvor vakre de egentlig er. Og de har sine problemer, føler seg usikre og har sine komplekser som alle andre.

Jeg prøver, om en på en klønete måte, å få fram at det er forskjell på de naturlig vakre og de oppstæsjede vakre. De som stæsjer seg mest, vil kanskje svare ja på spørsmål om de syns de er vakre, mens de naturlig vakre vil svare nei. Bare en teori.

[Gjest Gjest]

Men er det sånn at de som virkelig er vakre, er klar over det selv, og bevisste på hvordan utseendet deres påvirker andre?

Jeg syns det virker som om de som stæsjer seg voldsomt opp, altså det en kaller en typisk bimbo, tror de er veldig vakre. I virkeligheten er det ikke mange som er særlig vakre av de - syns jeg da. Hvert fall ikke naturlig vakre.

Jeg kjenner et par jenter som er virkelig vakre fra naturens side, og ingen av de er klar over hvor vakre de egentlig er. Og de har sine problemer, føler seg usikre og har sine komplekser som alle andre.

Jeg prøver, om en på en klønete måte, å få fram at det er forskjell på de naturlig vakre og de oppstæsjede vakre. De som stæsjer seg mest, vil kanskje svare ja på spørsmål om de syns de er vakre, mens de naturlig vakre vil svare nei. Bare en teori.

Her tror jeg du er inne på noe! Er jeg som har beskrevet venninnen min ovenfor. Hun er fantastisk vakker, uten sminke eller noe stæsj på seg. Hadde hun villet og hatt selvtilliten til det, kunne hun sikkert prøvd seg som modell (sånn "vanlig" modell, ikke beinrangel modell). Men har et par venninner i flokken som mener at de er utrolig deilige, og de er av typen du nevner med to tonn sminke, konkurranse om dypest utringning og høyest platinableket hår. Merkelig at det skal være sånn, man tror jo at de som ser fantastisk ut må jo ha god selvtillit og alt kommer dalende ned fra himmelen til de. Men det er jo ikke sånn.

[Gjest utlogget]

Det er ikke slik at om man er vakker så får man alt gratis.

Jeg får ofte høre at jeg er pen, og at jeg kan velge og vrake blant mannfolk. Dette er bare tull.. ja, jeg hadde kanskje ikke måtte bruke mange kaloriene på å få en flott mann med meg hjem, men det er langt fra det og å finne en kjæreste.

Føler ofte at mannfolkene går virkelig inn for det i starten, men når de først har fått meg der de vil ha meg så er det ikke like interessant lenger... Føler ikke jeg blir sett på som en person, mer som et trofee, og når dette er nedlagt så er det å jakte videre på neste trofee... Men mulig jeg faller for det gale mennene??? Jeg har også problemer med å få meg venniner for andre jenter dømmer meg før de i det hele tatt har blitt kjent med meg.

Spesielt konene til kolleger...

Og når det kommer til jobb så jobber jeg i et mannsdominert miljø.. Og har jobbet hvertfall dobbelt så hardt som mine mannlige kollegaer for å ha kommet der jeg er i dag. Nå vet mine kollegaer hva jeg står for og respekterer meg på lik linje med de andre, men jeg har måtte bevise det. Så nei.. man får ingenting gratis, man blir ikke lykkeligere, og man sliter med like mange problemer som alle andre.. Bare for at man har et pent ytre betyr ikke at man er lykkelig:(

[Gjest brutal_mann]

Men er det sånn at de som virkelig er vakre, er klar over det selv, og bevisste på hvordan utseendet deres påvirker andre?

Aner egentlig ikke, men lurer fælt. Derfor alltid greit med deres relativt objektive venninner

Jeg syns det virker som om de som stæsjer seg voldsomt opp, altså det en kaller en typisk bimbo, tror de er veldig vakre.

Uff nei. Det er ikke de jeg prater om. Mer Keira Knightly, Audrey Hepburn osv. Keira på dette bildet http://www.nicewallpapers.info/pics/girls/...ightley_011.jpg for eksempel.

I virkeligheten er det ikke mange som er særlig vakre av de - syns jeg da. Hvert fall ikke naturlig vakre.

Jeg kjenner et par jenter som er virkelig vakre fra naturens side, og ingen av de er klar over hvor vakre de egentlig er. Og de har sine problemer, føler seg usikre og har sine komplekser som alle andre.

Og da er dat jeg i min naivitet ikke klarer å la være å tenke "But why?" Når en har fått udelt så mye fra naturens side, hvorfor blir ikke livet lettere da? En vasser jo i oppmerksomhet og kan velge hvilken oppmerksomheten vil ha. Eller?

Jeg prøver, om en på en klønete måte, å få fram at det er forskjell på de naturlig vakre og de oppstæsjede vakre. De som stæsjer seg mest, vil kanskje svare ja på spørsmål om de syns de er vakre, mens de naturlig vakre vil svare nei. Bare en teori.

Naturlig vakre er de eneste vakre, for å spissformulere litt. Men kan en altså ikke være naturlig vakker og samtidig være klar over det?

[Gjest Gjest_Oz]

Det tror jeg er en altfor enkel måte å se det på, det er selvfølgelig helt individuelt.

Jenter som "stæsjer seg opp" og anser seg selv som deilge ER deilige etter sin egen definisjon. For noen (både jenter og gutter) er platinablondt hår og dyp utringning det deiligste som fins. Det er ikke derimot sagt at disse jentene ikke har komplekser og dårlige dager som alle andre, de viser det kanskje bare ikke like godt.

[Gjest brutal_mann]

Merkelig at det skal være sånn, man tror jo at de som ser fantastisk ut må jo ha god selvtillit og alt kommer dalende ned fra himmelen til de. Men det er jo ikke sånn.

Ja. For for meg som står på utsiden og betrakter disse skjønnhetene så er det vanskelig å forholde seg til dette. For en hører hva menn sier om dem, og det er veldig mye beundring ute og går.

Og når det kommer til jobb så jobber jeg i et mannsdominert miljø.. Og har jobbet hvertfall dobbelt så hardt som mine mannlige kollegaer for å ha kommet der jeg er i dag. Nå vet mine kollegaer hva jeg står for og respekterer meg på lik linje med de andre, men jeg har måtte bevise det. Så nei.. man får ingenting gratis, man blir ikke lykkeligere, og man sliter med like mange problemer som alle andre.. Bare for at man har et pent ytre betyr ikke at man er lykkelig:(

Jeg jobber også i ett mannsdominert miljø. I min bedrift har vi fått ansatt en kvinne som er slående vakker. (Det var litt patetisk i starten å se alle de (dårlig) skjulte pickup lines så ble servert). Etter et par måneder så var hun en av gutta. Og også veldig godt likt av de andre, ikke fullt så pene, damene på jobb. Så det er vel heller ikke alltid slik at janteloven alltid gjelder? Eller?

[Gjest Gjest]

Og da er dat jeg i min naivitet ikke klarer å la være å tenke "But why?" Når en har fått udelt så mye fra naturens side, hvorfor blir ikke livet lettere da? En vasser jo i oppmerksomhet og kan velge hvilken oppmerksomheten vil ha. Eller?

Men nå er det en gang sånn at ikke alle vil ha oppmerksomhet til enhver tid. Er jeg som har skrevet om venninnen min gjennom hele tråden (noe sier meg at jeg burde fått et nick her), og hun er som sagt sjenert, og hater oppmerksomhet. Jeg er sånn helt middles i utseendet, men får mer oppmerksomhet enn henne fordi jeg snakker til alt og alle, men mesteparten av den oppmerksomheten jeg får, ihevrtfall når det gjelder mannfolk på byen, er jo oppmerksomhet som jeg ikke er interessert i (type desperat mann, jeg er siste dama han rekker å prøve seg på før byen stenger for kvelden, alle de 10 andre damene han prøvde på før meg har avvist han).

Og som nevnt over, så tror jeg at man setter veldig pene kvinner i bås. Skal man opp og frem i livet, tror jeg ikke det er noen fordel å være veldig over gennomsnittet pen, for spesielt mannfolk vil da fokusere mer på skjønnheten enn hva hun faktisk kan. Og det er en liten fordom i samfunnet mot at pene damer skal nettopp sitte der og se pene ut, og det er det.

[Gjest Gjest_Oz]

Og da er dat jeg i min naivitet ikke klarer å la være å tenke "But why?" Når en har fått udelt så mye fra naturens side, hvorfor blir ikke livet lettere da? En vasser jo i oppmerksomhet og kan velge hvilken oppmerksomheten vil ha. Eller?

Det er vel et rimelig overfladisk utsagn? Du er ikke nødvendigvis tryggere på din egen person dersom du er pen. Kanskje er det motsatt, at mye oppmerksomhet på utseende kan gi en følelse av at det eneste du har å tilby er ansikt/kropp, og at du som person ikke har noen egentlig verdi?

[Gjest Gjest]

Ja. For for meg som står på utsiden og betrakter disse skjønnhetene så er det vanskelig å forholde seg til dette. For en hører hva menn sier om dem, og det er veldig mye beundring ute og går.

Men for en kvinne er ikke konstant seksuell oppmerksomhet noe hun nødvendigvis ønsker seg.

Jeg jobber også i ett mannsdominert miljø. I min bedrift har vi fått ansatt en kvinne som er slående vakker. (Det var litt patetisk i starten å se alle de (dårlig) skjulte pickup lines så ble servert). Etter et par måneder så var hun en av gutta. Og også veldig godt likt av de andre, ikke fullt så pene, damene på jobb. Så det er vel heller ikke alltid slik at janteloven alltid gjelder? Eller?

Her beskriver du jo en del av problemet selv. Stakkars jenta måtte faktisk bruke flere måneder på å i det hele tatt få respekt av sine kollegaer, kun på grunn av sitt utseende. Hadde hun sett vanlig ut, så hadde hun sikkert sklidd rett inn i gjengen med en gang? Enkelte steder sklir man aldri inn, fordi man aldri får den respektenman fortjener fordi folk bare ser det perfekte ytre, og ikke egentlig på hva slags andre egenskaper personen har.

[Gjest utlogget]

Ja. For for meg som står på utsiden og betrakter disse skjønnhetene så er det vanskelig å forholde seg til dette. For en hører hva menn sier om dem, og det er veldig mye beundring ute og går.

Jeg jobber også i ett mannsdominert miljø. I min bedrift har vi fått ansatt en kvinne som er slående vakker. (Det var litt patetisk i starten å se alle de (dårlig) skjulte pickup lines så ble servert). Etter et par måneder så var hun en av gutta. Og også veldig godt likt av de andre, ikke fullt så pene, damene på jobb. Så det er vel heller ikke alltid slik at janteloven alltid gjelder? Eller?

Nei selfølgelig ikke. Jeg føler også at jeg er godt likt blant mine kollegaer. Også blant det kvinnelige, men man blir ikke møtt med samme åpenheten, og jeg føler jeg må jobbe litt for å komme inn i varmen hos enkelte. Og som du skriver om kollegaen din som ble forsøkt sjekket opp på jobb i starten

Heldigvis så har jeg aldri blitt det.. Men mannfolka var enten "redd" for å være på tomannshånd med meg, eller når viktige ting ble diskutert så følte jeg ikke at jeg ble tatt alvorlig i begynnelsen... Nå er jeg også en av gutta:)