Superforelsket, men han er B menneske og jeg A..

[Karry]

Er sikkert litt ekstra på vakt etter å ha gjennomgått en skilsmisse, og vil nødig gå for seriøst inn i noe som kan ende like galt. Det er selvsagt mye som kan skjære seg så en garanti finnes ikke, men det er jo i det minste greit å unngå å ikke starte ut med en man egentlig ikke passer sammen med. Og så vet jeg hvilke ting som kan skape trøbbel i en travel hverdag og småbarnstilværelse, særlig med mine og dine barn osv.

Men nå tror jeg at jeg har funnet mannen i mitt liv, og har aldri opplevd en slik kjemi noen gang før.

Jeg er et A menneske, og han sier han er et B menneske. Slik var det også i mitt ekteskap hvor det ble et problem med så ulik rytme på å legge oss og stå opp. Det bel gnisninger av det (også), særlig fordi det alltid ble meg som spratt opp ihelgene og han bare skulle se ferdig en film om kvelden.

Kan jeg gjøre noe for å unngå at det blir et problem nå? i starten selvsagt er man jo så forelsket at det er helt utenkelig å ikke legge seg samtidig, men det vedvarer jo ikke.

Jeg ser jo at han er tidlig oppe i hverdagene, da er det tidlig på'n. Men helgene liker han å sove til sikkert ti om han kan. Og nå med barn som greier seg rimelig godt selv om morgenen så er det også mulig, men om vi får felles barn så funker jo ikke det. Og han har det med å holde på med ting til seint på kveld. Men når jeg har nevnt dette så har han sagt at han egentlig synes det er deilig å komme seg tidligere i seng.

Sukk, jeg tror jo egentlig ikke at dette behøver å bli et problem, det er kanskje mest jeg som bekymrer meg for at historien skal gjenta seg eller at dette forholdet ikke skal være liv laga (men at jeg ikke tør innrømme det)....For jeg synes han er så utrolig fantastisk:-)

Jeg tror jeg får ta dette opp med han jeg for å få det ut av hodet som et mulig problem:-)

[ToveM]

Jeg er A- menneske, mannen typisk B. Vi har vært gift i snart 25 år. Ingen problmer der. En jenker seg nok litt begge veier etterhvert.

[Karry]

Jeg er A- menneske, mannen typisk B. Vi har vært gift i snart 25 år. Ingen problmer der. En jenker seg nok litt begge veier etterhvert.

Takk! Godt å høre!

Jeg er så opptatt av at når vi nå går inn i noen nytt så må man akseptere hverandre som vi er, samtidig så må man kompromisse litt. Det skal sies at han her er mange ganger mer oppmerksom, tilstedeværende og kontaktsøkende enn min X noensinne var, så utgangspunktet er betraktelig bedre.

Kjenner bare jeg blir stressa av alt som har potensiale til å bli et problem...

[Gjest Gjest]

Må bare si at om han sover til 10 i helgene må du ikke lage det til et problem. Det er ikke å sove lenge syns jeg. 11 og 12 ja, men ti er en grei tid. Om dere får barn sammen, kan dere bytte på å stå opp i helgene.

[Holar]

Jeg er selv sammen med ei dame som liker å sove lenge, og jeg selv våkner av at jeg hører ungene...

Så det blir til at jeg spretter opp og passer unger tidlig på morgenen.

Det her med mental innstilling å gjøre.

Hvis du mener at det er et problem - ja så blir det et problem.

Og motsatt, selvfølgelig.

[Karry]

Jeg er selv sammen med ei dame som liker å sove lenge, og jeg selv våkner av at jeg hører ungene...

Så det blir til at jeg spretter opp og passer unger tidlig på morgenen.

Det her med mental innstilling å gjøre.

Hvis du mener at det er et problem - ja så blir det et problem.

Og motsatt, selvfølgelig.

Det har du sikkert rett i. Bare jeg som blir på vakt overfor alt som kan gå galt. Teit selvsagt:-)

[Holar]

Neida, ikke teit.

Bare menneskelig.

[Gjest Gjest]

hupp.

Vi er to B mennesker, og har et barn som er utpreget A... Det er nok værre enn om en er A og en er B. Uansett, så tror jeg at man finner en rytme som kan passe for begge. Dere må bare være åpne og prate om det, slik at den ene ikke går og irriterer seg over den andre.

[Gjest Gjest-y]

Og nå med barn som greier seg rimelig godt selv om morgenen så er det også mulig, men om vi får felles barn så funker jo ikke det.

Har du tenkt på at hvis dere ikke får felles barn så vil problemene i forhold til forskjellig døgnrytme antageligvis bli minimale?

Siden dere begge har barn fra før av, hvorfor må dere egentlig ha felles barn? Hvorfor ikke bare nyte dette fine forholdet og ikke påta dere enda mer ansvar og enda mer tidsklemme? Da vil dere jo ha tid og overskudd til å kose dere sammen som kjærester mye mer selv om han legger seg sent og du står opp tidlig.

Det går jo an å bli enige om at man ikke skal ha felles barn helt fra starten. I mange tilfeller tror jeg det er større sjanse for at forholdet skal vare om man ikke får felles barn. De barna man allerede har hver for seg skal jo også tas vare på, og det kan fort ende opp med for lite kjærestetid sammen.

Bare en alternativ tanke fra meg.

[Gjest CookieMonster]

Hvis du faktisk ser et problem i at han liker å sove til kl.10 i helgene, noe som forsåvidt ikke er sent i det hele tatt, så synes jeg nesten synd på mannen..

[Gjest Gjest_gjest_*]

Henger meg litt opp i dette med kl 10 i helgene, og klarer ikke helt å forstå at dette skal være sent???

Mannen min liker å sove til kl 2,3 og også kl 4. Det byr på noen problemer innimellom, iallefall etter at vi fikk barn sammen. Kun jeg som står opp tidlig, og på natten. Han har uansett så mange andre gode sider, at jeg velger å ikke fokusere på dette

[Gjest Gjest]

Hvis du faktisk ser et problem i at han liker å sove til kl.10 i helgene, noe som forsåvidt ikke er sent i det hele tatt, så synes jeg nesten synd på mannen..

Mannen må da finne seg i å måtte komme seg opp i rimelig tid og ikke sove bort hele dagen, noe som vitner om ren latskap. Jeg synes at det du må kunne kreve at han i det minste kommer seg opp i 7-tiden. Dersom du ønsker at dere skal stå opp i 4-5-tiden også i helgene, forstår jeg likevel at han synes det er i tidligste laget.

[Vera Vinge]

Ojsann. Jeg skjønner at du er på vakt etter tidligere erfaringer, men pass på å ikke bekymre deg ut av forelskelsen. Man vil alltid møte på ulikheter og problemer, og jeg klarer ikke helt å se at å sove til ti skal være et av de store problemene. Det er vel ingenting som tilsier at han må sove så lenge heller hvis dere eventuelt får barn en gang? Mitt råd er å slappe av i forhold til slike ting, og heller nyte forelskelsen.

[Aftensol]

Jeg er et b-menneske og han et a-menneske... Vi legger oss alltid samtidig, jeg ligger gjerne våken en times tid etter at han er sovnet, men det går greit, jeg får kos i mellomtiden

Når det gjelder å stå opp med datteren vår, så tar han hun når han våkner, så står jeg opp når jeg våkner (i helgene) I hverdagene så står jeg opp når babyen vil stå opp.. Men gjør det man må

Og å stå opp kl.10 regner ikke jeg som b-menneske... Det blir et a-pluss menneske i min bok

Vi har forøvig fått en b-menneske baby, som helst vil sove til i 11-11.30 tiden, så du skal ikke se vekk i fra at eventuelle barn følger kjæresten din sin døgnrytme

[Karry]

Ojsann. Jeg skjønner at du er på vakt etter tidligere erfaringer, men pass på å ikke bekymre deg ut av forelskelsen. Man vil alltid møte på ulikheter og problemer, og jeg klarer ikke helt å se at å sove til ti skal være et av de store problemene. Det er vel ingenting som tilsier at han må sove så lenge heller hvis dere eventuelt får barn en gang? Mitt råd er å slappe av i forhold til slike ting, og heller nyte forelskelsen.

Takk, godt råd:-)

[Gjest Gjest]

Jeg er selv et B-menneske og samboeren min er et A-menneske. Han har fra tid til annen klaget på at jeg sover lenger enn ham i helgene. Jeg sover til ca. 10 i helgene, med mindre jeg er fyllesyk, da kan jeg sove til 12. Til slutt følte jeg meg anklaget for noe som jeg ikke kan noe for. Hvem har sagt at A-menneskenes døgnrytme er det eneste rette og at B-mennesker er late? B-mennesker trenger mer søvn og sover derfor mer. Det er et fysiologisk behov og ikke noe vi kan noe for. Hvis vi hadde hatt barn hadde jeg sikkert stått opp med dem. Men hva er det ellers vi går glipp av mellom 7 og 10? Er det noe spesielt som skjer da? Du må innrette deg etter ham like mye som han må innrette seg etter deg. Flere par jeg kjenner legger seg til ulik tid. Det går fint, de er til og med gift.

[DrBoner]

særlig fordi det alltid ble meg som spratt opp ihelgene og han bare skulle se ferdig en film om kvelden.

En god start for å få et A-B menneske forhold til å funke, er vel kanskje å slutte å være kjip? Hva med å være med din kjære å se film?