er unødvendig slem mot kjæreste

[Gjest meangirl]

Oppgitt over meg selv...

Jeg har verdens beste kjæreste. Vært sammen i 8 mnd og han er verdens snilleste, gjør alt som jeg sier og setter meg først.Han bruker nesten all sin tid på meg. Jeg er det eneste forholdet han noen gang har hadt.

Iallefall, jeg er en utakknemmlig bitch uten at jeg egentlig vil det selv. Ser ikke situasjonen fra utsiden etter at jeg har sluppet bomben, å da blir det som regel en rekke med unnskyldninger fra min side for å rette opp, men han sa ganske nylig at han bynte å bli lei av det.

Noen eks. som gjør meg "sur": Han sover så og si hver natt hos meg (vi bor ikke sammen), og de få nettene han velger å sove hjemme alene, blir jeg "sur" fordi jeg vil ha oppmerksomhet og fordi jeg er vant til at han hele tiden på sitt eget intiativ bare kommer å legger seg sammens med meg ca hver natt.

Han drar nesten aldri ut, å di gangene han drar ut begynner jeg å lage diskusjoner dagen etterpå om hvor teit det var at han dro ut, at han er så teit når han drikker, spørr om han møtte noen jenter ute osv, bare sånne teite spørsmål der jeg forventer svar som "elskling jeg skal aldri dra ut mere, neste gang blir jeg hjemme med deg. og nei, jeg så ikke på en eneste jente"

det er iallefall mange slike småting jeg lager krangler av og dårlig stemning. jeg higer konstant etter oppmerksomhet og bekreftelser! at han skal dyrke meg som en gudinne (noe han gjør 90% av tiden, men når de 10 resterende prosentene kommer så slipper jeg den bortskjemte bitcha løs).

Jeg er også glad i å prøve å gjøre han sjalu.

Jeg trenger iallefall råd på å bli mindre kravstor og mindre oppmerksomhetssyk! Jeg vil virkelig ikke miste han, han er et gull funn!

[Gjest Gjest]

Du høres usikker ut på deg selv.. Som om du trenger all denne bekreftelsen på at han vil være sammen med nettopp deg, og du trigger ham til å gi deg den. Sannheten er at det gjør du ikke, du driver ham utfor stupet, og når han faller så vil du sette himmel og helvete i bevegelse av kjærlighetssorg, ikke sant? Jada, jeg har ogå vært slik. HAN er nødt til å tegne deg ei skikkelig grense, si "nå er det NOK pisspreik!" og få deg til å skjønne det skikkelig, eller du må ta deg selv i nakkeskinnet og PRØØØØØØØØØØVE å oppføre deg normalt! Det er hardt, men prøv.

[Gjest meangirl]

kan også nevne at vi begge to er 20 år...så kanskje litt mer "normalt" å være usikker på seg selv da enn hvis man er 40

[Gjest Gjest]

kan også nevne at vi begge to er 20 år...så kanskje litt mer "normalt" å være usikker på seg selv da enn hvis man er 40

Joda, men det er ikke normalt å oppføre seg slik. Den slags usikkerhet er ikke normal, bare destruktiv.

[Gjest meangirl]

Idag drar han ut på byen igjen, han ville ikke ha meg med sa han siden han skulle ut med "gutta".. Det sårer meg. Vi var begge to ute på byen på lørdag, så skjønner ikke hvorfor han har behov for å dra ut idag å. Han sier han kommer til meg etter at han er ferdig, men jeg har ikke lyst å ha han her når han er full..

Dessuten er han kun ute med single kompiser. Han har ingen venner med dame. Det burde vel si litt om han at han er den eneste med kjæreste som drar ut såpass ofte.

Så jeg ble frustrert, og han mener jeg er kontrollerende. Overreagerer jeg?

[LineGourmet]

Idag drar han ut på byen igjen, han ville ikke ha meg med sa han siden han skulle ut med "gutta".. Det sårer meg. Vi var begge to ute på byen på lørdag, så skjønner ikke hvorfor han har behov for å dra ut idag å. Han sier han kommer til meg etter at han er ferdig, men jeg har ikke lyst å ha han her når han er full..

Dessuten er han kun ute med single kompiser. Han har ingen venner med dame. Det burde vel si litt om han at han er den eneste med kjæreste som drar ut såpass ofte.

Så jeg ble frustrert, og han mener jeg er kontrollerende. Overreagerer jeg?

JA!

Dere er 2 helt ulike mennesker med ulike behov. Selv om han har behov for noe annet enn det du har behov for betyr ikke det at han ikke er glad i deg.

Men det er håp for deg - du ser det jo selv hvor urimelig du er..

[Wildy]

Ja, du overreagerer.

Det er faktisk helt normalt at man ikke er sammen døgnet rundt. Det er normalt å dra en tur ut sammen kompiser.

Du ser selv at du krever mye oppmerksomhet, og det er bra. Men du er også nødt til å gjøre noe med det. Et forhold hvor den ene skal dyrke marken den andre går på er dømt til å mislykkes

[Gjest meangirl]

Jeg må bare prøve å slappe av..stole på at han er glad i meg. Jeg vil ikke miste han, for gjør jeg det blir jeg kun å klandre meg selv.

Han sendte meg nettop melding å sa at jeg måtte slappe av og at han kommer hjem til meg senere uansett om jeg vil eller ikke.

Så da hadde jeg iallefall roet meg selv nok til å svare at det gikk bra.

De fleste vil vel heller være sammen med den kule dama som lar kjæresten sin dra på byen lamme gutta, enn hun som gneller og er kontrollerende..?

Trenger flere komentarer om hvor teit jeg er! Trenger å få det "banket" inn

[Gjest Gjest_siri_*]

i følge dere som svarer skal en ta seg i nakkeskinnet og begynne å oppføre seg normalt. jenter som oppfører seg sånn higer etter bekreftelse og er usikre på seg selv. helt enig. det store problemet blir da, hvordan få bekreftelsen UTEN å hige etter den? jeg er nok ganske lik ts, jeg higer og jeg oppfører meg tidvis fullstendig irrasjonelt fordi jeg er utsultet på tegn og bekreftelser av den typen som JEG trenger. jeg har nok også verdens snilleste og fineste kjæreste, og i hodet vet jeg at han er veldig glad i meg, men jeg klarer ofte ikke føle det på kroppen. så hvis noen har svaret, "hvordan få det godt i forholdet som mangler bekreftelser, og hvordan bli fornøyd uten bekreftelser, eller eventuelt hvordan få bekreftelser på andre måter", er dere hjertelig velkommen til å legge inn et svar.

[LineGourmet]

i følge dere som svarer skal en ta seg i nakkeskinnet og begynne å oppføre seg normalt. jenter som oppfører seg sånn higer etter bekreftelse og er usikre på seg selv. helt enig. det store problemet blir da, hvordan få bekreftelsen UTEN å hige etter den? jeg er nok ganske lik ts, jeg higer og jeg oppfører meg tidvis fullstendig irrasjonelt fordi jeg er utsultet på tegn og bekreftelser av den typen som JEG trenger. jeg har nok også verdens snilleste og fineste kjæreste, og i hodet vet jeg at han er veldig glad i meg, men jeg klarer ofte ikke føle det på kroppen. så hvis noen har svaret, "hvordan få det godt i forholdet som mangler bekreftelser, og hvordan bli fornøyd uten bekreftelser, eller eventuelt hvordan få bekreftelser på andre måter", er dere hjertelig velkommen til å legge inn et svar.

Man blir ALDRI fornøyd om man er avhengig av andres bekreftelser. Dere må oppdage at dere kan ha det bra og tenke på noe helt annet enn kjæresten deres. Altså - at andre ting kan gi dere glede. Heng med venninner, gå tur med bikkja, tren på Sats, besøk bestemor, skriv innlegg på KG Se en film, les en bok, whatever - men la være å heng dere opp i typen.

Og etterhvert finner dere tryggheten i dere selv da - da blir ikke behovet for bekreftelser så overhengende..

Og - dere har jo masse empati, prøv å sett dere i dems sted. Hva når dere vil ut med venninne? Er dere ikke glad i de lenger da?

[Minttu]

om han alltid må sove hos deg, og om han aldri kan dra ut.

da har du bare deg selv å takke når han drar.

dere har kun vært sammen i 8mnd. ja, man er dritforelska osvosv etter så "liten" tid. jeg har selv vært der og vet hva jeg prater om! men man MÅ bare lære seg til å ha avstand. det er ikke bra i det hele tatt å være så avhengig av hverandre. da kommer dere uansett bare til å gå ifra hverandre om ikke lenge.

når han etter kun 8mnd sier han er lei, da må du skjønne at det er noe og at du bør gjøre noe med det.

la han få dra ut, og ikke klag over det, ikke still han en haug med spm han før eller senere kommer til å bli forbanna over om du fortsetter. du må la han være alene, la han henge med venner og gjøre ting han liker. ellers mister han sikkert venner og får det surt.

stoler du ikke på han når han er alene, ja da syns jeg virkelig synd på deg. og han.

ikke la han ligge over hos deg aboslutt hele tiden. det er ikke bra! jeg ville ligge over hos kjæresten min hele tiden fra vi møttes, men takket være mamma og at jeg over tid har tatt til fornuft, så ble det ikke slik. vi lå over hos hverandre i helgene.

og det gjør vi litt nå også, jeg passer i hvert fall på å være litt hjemme, så vi begge får litt alenetid. det er noe alle har godt av i blandt!

Så, er du glad i han og ikke vil oppføre deg som du gjør, så slapp av, vis at du er lei deg for det, sett pris på han, la han få tid alene, sett litt grenser, ikke bry deg om hver lille ting som skjedde da han var alene og ikke spør etter alt som skjedde.

og viktigste, snakk sammen så klart, og la han få si det han vil.

ta til deg om han sier noe om deg, forbedre deg om det er noe.

Lykke til!

[Gjest soffy]

Det er som at jeg skrev dette for 2 uker siden. For halvannen uke siden gjorde min type det slutt med meg fordi jeg var for krevende. Jeg slukte han, rett og slett. Var sur, klengete, masete, aldri fornøyd osv..

Han har i lang tid prøvd å fått meg på litt mer på avstand, men jeg har tviholdt på han så lenge nå at han har fått nok.

Så dette skjer mest sannsynelig med dere hvis du fortsetter som du gjør.. Hvis du ikke klarer å la være å være sur, så burde DU gjøre det slutt. Det er helt forjævelig om han gjør det

[Gjest meangirl]

takk for mange gode svar og råd! jeg vil virkelig ikke oppleve å miste han pga av dette som kun er noe jeg må jobbe med...men fra idag av skal jeg bli den beste kjæresten! Ingen klaging, ingenting. Skal bare være perfekt!

Lettere sagt en gjort kanskje...men jeg lover at jeg skal prøve.

Han har aldri sagt at han vil gjøre det slutt, eller tenke over ting. Han har aldri blitt ordentlig sinna på meg. Men han har kommentert noen ganger at jeg uroer meg alt for mye og idag sa han at jeg var den mest kontrollerende person han hadde møtt!

Å jeg vil jo ikke være ei kontrollbitch. Må prøve å akseptere at han har et eget liv, og tenke at "Han er ikke hele livet mitt, men en DEL av livet mitt"

vet jo egentlig hva jeg selv gjør galt..står jo egentlig bare å ser på at jeg ødelegger mer og mer for oss..

Mye tanker på en gang her!

[~Maja~]

Jeg synes det er kjempebra at du faktisk ser selv at du ikke oppfører deg veldig kjærlig og kjæresteaktig - da er det jo rom for forbedring.

Jeg har egentlig ikke noen tips til deg, annet enn kanskje å telle til 10 hver gang du føler for å buse ut med noe slemt? Da har du ihvertfall litt tid til å omstille deg til ditt nye jeg og heller si det på en konstruktiv måte? Eller bare bite det i deg og la ham få en kompiskveld? Prøv å se det fra hans side. Hindrer han deg i å gå ut med venninnene dine? Hvordan hadde du følt det da?

[Gjest Gjest]

Det er bra du tar problemstillinga seriøst, og fint at du har begynt å jobbe med deg selv i forhold til dette

For det er faktisk ganske viktig at du begynner å ta tak i det med en gang, og det gjelder nok spesielt sjalusien som kanskje har grobunn i egen usikkerhet?

Selv et bra forhold tåler bare "that much" før det går til grunne. Mener ikke å være ekstremt negativ nå, men det er en del sannhet i det likevel. Sjalusi, kontrollbehov og stadige irritasjoner og småkrangler er noe av det som tærer mye på et forhold over tid. Det kan repareres innen enn viss tid, og det ser jo ut som om du har tatt tak nå Men følg det opp underveis og ikke la det bli en engangsgreie, du er nødt til å vise han over en lengere periode at du virkelig kan forandre deg. Alt for mange går i fella der de "forandrer seg" for en kort periode, og så er det tilbake til gamle synder, helt til man kommer til "beyond repair". Tro meg, dit vil du ikke.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er bra du tar problemstillinga seriøst, og fint at du har begynt å jobbe med deg selv i forhold til dette

For det er faktisk ganske viktig at du begynner å ta tak i det med en gang, og det gjelder nok spesielt sjalusien som kanskje har grobunn i egen usikkerhet?

Sykt å lese det her...for sitter i samme gjørme!! Forskjellen er at vi har vært sammen i 11 mndr, å bor i nærheten av tromsø ilag..det har vi gjort i de 11 månedene..før den tid bodde han i utlandet, men flytta opp til meg...6000km for min skyld!! Han er jo helt utrolig.. så saken er det, han har ikke sett kompisene sine på nesten 14 mndr..så reiste vi nå sammen på juleferie hjem der vi begge er ifra..sørvest i norge..er jo et stykke..helt siden vi kom hit har han kun vært ute med kompisene sine..(vi er som regel sammen hvær dag hjemme) men han drar ut på byen å er lenge ute..ringer meg kl 2 på natta for å fortelle meg at han elsker meg å er full...slike ting irriterer meg også...men allikevell føler jeg angst følelsen inni meg...som om det nærmer seg slutten..Han vil gjerne flytte ned hit igjen..men jeg er bare redd at han skal drive å dra ut å drikke hvær dag da....Trenger noen råd her altså...

[stjernekyss]

Uff, for en tøffel. Skjønner ikke at du gidder. Jeg synes ikke det der er søtt i det hele tatt. Finn deg en som har baller og ryggrad.

[Gjest Gjest]

Uff, for en tøffel. Skjønner ikke at du gidder. Jeg synes ikke det der er søtt i det hele tatt. Finn deg en som har baller og ryggrad.

Lol, nå er det plutselig hans feil at hun oppfører seg dårlig?

[Gjest Aminata]

Jeg er enig i at du må prøve å forbedre deg, men jeg synes samtidig at kjæresten din har en oppgave oppi alt dette. Han må lære seg å sette grenser for seg selv, si i fra når du går for langt. Det vil gi han mer selvrespekt, og deg en litt enklere jobb for å forbedre deg. Å forandre seg er ingen enkel oppgave, men alt er mulig med litt tålmodighet og tid.

Hva med å ta en samtale med han, og innrømme ovenfor han at du ser dine svakheter, spørre han hva han synes du burde forandre på, og spørre han om han er villig til å hjelpe deg på veien?

[stjernekyss]

Lol, nå er det plutselig hans feil at hun oppfører seg dårlig?

Nei, du har rett. Det finnes bare rett og galt i verden. Din skyld eller min skyld. Det er aldri noen form for samspill der de ulike partene påvirker hverandre.

Verden er forøvrig flat og firkantet.

Og hjernen er oppe i topplokket, ikke for å brukes, men for å fylle opp tomrommet.