har forstått at det kan være en utfordring og bli stemamma

[Gjest TS]

jeg har møtt en fyr som har en datter på 5 år.

han har hun i helger men det vil bli oftere fremmover av diverse grunner.

vi har bestemt oss for å ta ting veldig med ro, og med tanke på at barnemor pleier og "slå seg vrang" ganske ofte så er grunnen større til og vente til ting roer seg på den fronten også.

og nå begynner jeg og få mange tanker fremmover her, jeg kommer til og bli stemamma mest sannsynlig, noe jeg ser veldig frem til

så jeg har sittet her og lest litt i diverse tråder som har med stemamma/barnemor/eks og gjøre, og jeg må si jeg blir litt skremt over mange triste historier hvor barn reagerer med sinne ovenfor stemamma, ekser som oppfører seg som drittunger i noen tilfeller!

i det jeg leser mange plasser og har fått høre av folk så er det visst vanlig at barnet føler seg truet av stemor, føler seg utenfor/tilsidesatt, forskjellsbehandlet og sikkert mange flere ting også.

jeg er livredd for at datteren hannes skal få noe som helst negativ oppfatning av meg og vil gjøre mitt beste for at hun skal ha det bra med den nye situasjonen. jeg vil også at barnemor skal føle seg trygg på at jeg vil barnets beste og at jeg vil behandle henne "som min egen".

så er veldig spent fremmover, selv om det fortsatt vil være en stund til jeg blir presentert for datteren.

ikke er det bedre at barnemor vil ha han tilbake og ofte kjefter og smeller på han, men vi håper det gikk opp et lys for henne da han fortalte hun her om dagen at han har truffet meg, hun var på gråten og ikke så veldig glad for det antakelig nok!

så det jeg egentlig skal frem til er om noen som er/har vært i samme situasjon kan komme med noen gode råd eller tips??

[Gjest Purple Haze]

Med en eks som tydeligvis ikke takler situasjonen så bra, må du forberede deg på at dette kan bli utfordrende. Vær deg selv, vær tydelig på hva du ønsker og forventer av kjæresten din. Dette blir ikke bare lett for han heller. Dere må kanskje forberede dere på å svelge en del kameler for å ha et godt samarbeid med mor.

Når det gjelder barnet, finnes ingen fasit. Alle barn er forskjellige, og kan reagere ulikt på en ny kjæreste som kommer inn i bildet.

[Gjest Gjest]

jeg har møtt en fyr som har en datter på 5 år.

han har hun i helger men det vil bli oftere fremmover av diverse grunner.

vi har bestemt oss for å ta ting veldig med ro, og med tanke på at barnemor pleier og "slå seg vrang" ganske ofte så er grunnen større til og vente til ting roer seg på den fronten også.

og nå begynner jeg og få mange tanker fremmover her, jeg kommer til og bli stemamma mest sannsynlig, noe jeg ser veldig frem til

så jeg har sittet her og lest litt i diverse tråder som har med stemamma/barnemor/eks og gjøre, og jeg må si jeg blir litt skremt over mange triste historier hvor barn reagerer med sinne ovenfor stemamma, ekser som oppfører seg som drittunger i noen tilfeller!

i det jeg leser mange plasser og har fått høre av folk så er det visst vanlig at barnet føler seg truet av stemor, føler seg utenfor/tilsidesatt, forskjellsbehandlet og sikkert mange flere ting også.

jeg er livredd for at datteren hannes skal få noe som helst negativ oppfatning av meg og vil gjøre mitt beste for at hun skal ha det bra med den nye situasjonen. jeg vil også at barnemor skal føle seg trygg på at jeg vil barnets beste og at jeg vil behandle henne "som min egen".

så er veldig spent fremmover, selv om det fortsatt vil være en stund til jeg blir presentert for datteren.

ikke er det bedre at barnemor vil ha han tilbake og ofte kjefter og smeller på han, men vi håper det gikk opp et lys for henne da han fortalte hun her om dagen at han har truffet meg, hun var på gråten og ikke så veldig glad for det antakelig nok!

så det jeg egentlig skal frem til er om noen som er/har vært i samme situasjon kan komme med noen gode råd eller tips??

Du er ikke presentert for datteren engang og begynner å se deg selv som "stemor"? Og påpeker at mor "vil ha far tilbake" og at "det gikk opp et lys" for henne.. jeg kan ikke se at du er noe annerleds i holdnig enn alle de andre "stemødrene" her inne. Og ønsker deg velkommen tilbake om et halvt år, når du skal klage på at mor bare ødelegger ungen og at ungen er sånn eller slik..

[Gjest Gjest]

Du er ikke presentert for datteren engang og begynner å se deg selv som "stemor"? Og påpeker at mor "vil ha far tilbake" og at "det gikk opp et lys" for henne.. jeg kan ikke se at du er noe annerleds i holdnig enn alle de andre "stemødrene" her inne. Og ønsker deg velkommen tilbake om et halvt år, når du skal klage på at mor bare ødelegger ungen og at ungen er sånn eller slik..

He he,den var god

Til TS: jeg er selv stemor (og mor). Her er mine råd til deg:

1. Tenk på deg selv. Få deg en god utdannelse, og en stabil økonomi. Ikke bare flytt inn i hjemmet til en mann. Sørg for å bli medeier eller kjøp noe alene. Økonomisk selvstendighet er et absolutt nødvendig utgangspunkt for deg!!!! (Husk samboerkontrakt, livsforsikring og gjensidig testamente).

2. Når pkt 1 er på plass, ikke stress med hvordan du bør være overfor barnet, bare vær deg selv. Barnet vil respektere deg for at du er den du er, ikke minst står det respekt av en person som står på egne ben og er uavhengig. Hvis du har det bra med deg selv og livet ditt, er det stor sjanse for at du vil få det bra med andre også. Du kan ikke ta ansvar for at barnets mor sliter, men la barnet få oppleve et fristed sammen med deg hvor du kan være en ressurssterk voksenperson som ikke sitter og griner og kjefter..

3. En dag har du kanskje et ønske om egne barn? Da er det godt at alt det formelle er ordnet, med avtaler mellom dere, og at du har et trygg og sterk økonomi. Dersom din samboer dør, eller det blir slutt mellom dere, så prøv å lær av det du ser skjer med hans eks nå. Du skal ikke sitte bitter på sidelinja. Du skal fortsette å leve etter den levestandard du ønsker, og fortsatt være en sterk og glad mor for barna dine og forhåpentligvis også en tilgjengelig voksenperson for din eks-stedatter.

Med fokus på økonomi, selvstendighet, glede og alt dette som gjør livet ditt verdt å leve, tror jeg du lett finner en god stemorsrolle:)

[Gjest TS]

Du er ikke presentert for datteren engang og begynner å se deg selv som "stemor"? Og påpeker at mor "vil ha far tilbake" og at "det gikk opp et lys" for henne.. jeg kan ikke se at du er noe annerleds i holdnig enn alle de andre "stemødrene" her inne. Og ønsker deg velkommen tilbake om et halvt år, når du skal klage på at mor bare ødelegger ungen og at ungen er sånn eller slik..

må vell være lov og gjøre seg noen tanker da! ser ikke noe gærent i det

til dere andre, takk for gode råd

skal absolutt ha det i bakhodet!

[Gjest Syrin_Ulven]

Du er ikke presentert for datteren engang og begynner å se deg selv som "stemor"?

Skulle til å si det samme.. Lov å tenke framover selvfølgelig, men det får da være grenser.

[Nigo-san]

Ser at det er mange som henger seg opp i dette:

så er veldig spent fremmover, selv om det fortsatt vil være en stund til jeg blir presentert for datteren.

- men for min del virker det egentlig ganske logisk å kunne se seg selv som stemor (dvs, se seg selv i et langvarig forhold med mannen), før man driver og treffer barn i hytt og pine. Ser man ikke seg selv som stemor/stefar en gang i framtiden, synes jeg ærlig talt man kan holde ungene utenfor. Men meg om det.

Jeg må si jeg reagerer LANGT mer på dette:

ikke er det bedre at barnemor vil ha han tilbake og ofte kjefter og smeller på han, men vi håper det gikk opp et lys for henne da han fortalte hun her om dagen at han har truffet meg, hun var på gråten og ikke så veldig glad for det antakelig nok!

og på dette:

vi har bestemt oss for å ta ting veldig med ro, og med tanke på at barnemor pleier og "slå seg vrang" ganske ofte så er grunnen større til og vente til ting roer seg på den fronten også.

TS, du er klar over at for noen damer så "roer" ting seg aldri? Hun vil ha ham tilbake, hun slår seg ofte vrang, hun kjefter og smeller, hun vil ikke ditt og vil ikke datt og griner og står i? Er du virkelig sikker på at du vil dette?

Jeg tror at den lille jenta vil bli det minste problemet av alle

Femåringer er generelt ganske greie å ha med å gjøre, og så lenge man er interessert, ekte og åpen, og setter naturlige grenser, så går det seg til. Jeg er langt mer bekymret for moren, og min første innskytelse er "Run, baby, run!", dette vil du ikke ha i livet ditt. Men er han verdt å satse på, så er han vel det... Lykke til i alle fall!

[Gjest Gjest]

Oi, her har vi jo meg for 2 år siden! Traff en herlig mann, med unge fra før. Og et forbanna eks kvinnfolk som ALDRI roet seg på en flekk. Neida, hun ble bare et enda jævligere hespetre når jeg kom inn i bildet. Nektet ham å ha ungen når jeg var der, sendte sms og ringte HELE tiden for å liksom snakke om den ungen, når det egentlig var han hun skulle rotte til seg. Kunne plutselig finne på å få naboen sin til å kjøre ungen til oss ( avstand på 60 km ) fordi hun ville ha tid alene. Hun fikk seg ny type, og ble enda verre, flyttet ungen inn til oss. Vi hadde ingenting vi skulle sagt, dessverre, ikke før vi kontaktet familievernkontoret og barnevernet. De kunne til slutt hjelpe oss ved å sette opp en skikkelig skriftelig kontrakt og få henne til å signere den. Det hele toppet seg kraftig en dag jeg og samboeren var på tur hjem til min familie som bor veldig langt unna. Kjerringa kjørte ungen hjem til oss, satte ham av nede i veien og sendte en sms "sønnen din er hjemme, se til å ta deg av ham i stede for den hora" og hun slo av telefonen. Vi var 250 km unna, uten sjans til å gjøre noe. Vi ringte til naboer og venner, og fikk dem til å hente ungen. Saken endte opp hos barnevernet som omsorgssvikt denne gangen, og det ble fastsatt at barnet skulle bo hos oss mens mor mottok psykiatrisk behandling. I tillegg var hun frekk nok til å fortelle alle at hadde det ikke vært for meg, så hadde ting fortsatt vært strålende!

Dette er mitt skrekk scenario. Jeg og mannen er ikke sammen lenger, fordi ting aldri roet seg, aldri ble stabile. Det var surr og tull, flytting hele veien. Jeg fikk ikke studert i fred, og valgte å avslutte og flytte fra ham for å verne om mine interesser for mitt liv.

[Gjest TS]

- men for min del virker det egentlig ganske logisk å kunne se seg selv som stemor (dvs, se seg selv i et langvarig forhold med mannen), før man driver og treffer barn i hytt og pine. Ser man ikke seg selv som stemor/stefar en gang i framtiden, synes jeg ærlig talt man kan holde ungene utenfor. Men meg om det.

TS, du er klar over at for noen damer så "roer" ting seg aldri? Hun vil ha ham tilbake, hun slår seg ofte vrang, hun kjefter og smeller, hun vil ikke ditt og vil ikke datt og griner og står i? Er du virkelig sikker på at du vil dette?

Jeg tror at den lille jenta vil bli det minste problemet av alle

Femåringer er generelt ganske greie å ha med å gjøre, og så lenge man er interessert, ekte og åpen, og setter naturlige grenser, så går det seg til. Jeg er langt mer bekymret for moren, og min første innskytelse er "Run, baby, run!", dette vil du ikke ha i livet ditt. Men er han verdt å satse på, så er han vel det... Lykke til i alle fall!

ja klart jeg har også gjort mine tanker på akkurat den fronten også, og er veldig spent på hva som vil skje.

men jeg velger og ta den utfordringen, det er han jeg skal i forhold med og lar meg ikke skremme så lett. hun har absolutt ingenting hun skulle sagt om forholdet ang meg og han, og heldigvis har han den akkurat samme innstillingen.

i følge han så har hun roet seg mye i forhold til hva hun var, og han tror ikke det vil bli så mye drama lengre. men vi får se vi får se!

[Gjest TS]

Oi, her har vi jo meg for 2 år siden! Traff en herlig mann, med unge fra før. Og et forbanna eks kvinnfolk som ALDRI roet seg på en flekk. Neida, hun ble bare et enda jævligere hespetre når jeg kom inn i bildet. Nektet ham å ha ungen når jeg var der, sendte sms og ringte HELE tiden for å liksom snakke om den ungen, når det egentlig var han hun skulle rotte til seg. Kunne plutselig finne på å få naboen sin til å kjøre ungen til oss ( avstand på 60 km ) fordi hun ville ha tid alene. Hun fikk seg ny type, og ble enda verre, flyttet ungen inn til oss. Vi hadde ingenting vi skulle sagt, dessverre, ikke før vi kontaktet familievernkontoret og barnevernet. De kunne til slutt hjelpe oss ved å sette opp en skikkelig skriftelig kontrakt og få henne til å signere den. Det hele toppet seg kraftig en dag jeg og samboeren var på tur hjem til min familie som bor veldig langt unna. Kjerringa kjørte ungen hjem til oss, satte ham av nede i veien og sendte en sms "sønnen din er hjemme, se til å ta deg av ham i stede for den hora" og hun slo av telefonen. Vi var 250 km unna, uten sjans til å gjøre noe. Vi ringte til naboer og venner, og fikk dem til å hente ungen. Saken endte opp hos barnevernet som omsorgssvikt denne gangen, og det ble fastsatt at barnet skulle bo hos oss mens mor mottok psykiatrisk behandling. I tillegg var hun frekk nok til å fortelle alle at hadde det ikke vært for meg, så hadde ting fortsatt vært strålende!

Dette er mitt skrekk scenario. Jeg og mannen er ikke sammen lenger, fordi ting aldri roet seg, aldri ble stabile. Det var surr og tull, flytting hele veien. Jeg fikk ikke studert i fred, og valgte å avslutte og flytte fra ham for å verne om mine interesser for mitt liv.

oj! at enkelte kan oppføre seg på det viset :O helt sjukt jo at hun gjorde det der! det er nettopp sånne "skrekkhistorier" som får en til og tenke litt

så har jeg en teori også om at det er lettere for barnemor og sværte stemor enn det er for stemor og sværte mor! tror jeg da, det kan ihvertfall virke sånn i mange tilfeller.

[Gjest Gjest]

oj! at enkelte kan oppføre seg på det viset :O helt sjukt jo at hun gjorde det der! det er nettopp sånne "skrekkhistorier" som får en til og tenke litt

så har jeg en teori også om at det er lettere for barnemor og sværte stemor enn det er for stemor og sværte mor! tror jeg da, det kan ihvertfall virke sånn i mange tilfeller.

Helt rett.

[Nigo-san]

Hvis mor er virkelig krakilsk, er det heller ingen heksekunst å sette barnet opp mot deg. Mamma har en utrolig makt, uansett hvor kjip hun måtte være. Det er vel omtrent det eneste problemet jeg kan forutse i en situasjon med en femårig jente (stort sett snille og greie som dagen er lang) med en vanskelig mor. En vrang biomamma kan gjøre livet så surt at du aner ikke...

[Gjest Gjest]

Hvis mor er virkelig krakilsk, er det heller ingen heksekunst å sette barnet opp mot deg. Mamma har en utrolig makt, uansett hvor kjip hun måtte være. Det er vel omtrent det eneste problemet jeg kan forutse i en situasjon med en femårig jente (stort sett snille og greie som dagen er lang) med en vanskelig mor. En vrang biomamma kan gjøre livet så surt at du aner ikke...

Ja, jeg har lagt merke til det. Slike kjerringer skulle ikke hatt lov å ha barn, for det er ikke meg som stemor det gikk jævligst utover. Det var guttungen som ble kastet mot oss som skyts hele tiden, og brukt mot oss for å liksom skade oss med hans nærver. Kan ikke tenke meg hvordan han må ha følt det. Forbanna kjerring...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du er ikke presentert for datteren engang og begynner å se deg selv som "stemor"? Og påpeker at mor "vil ha far tilbake" og at "det gikk opp et lys" for henne.. jeg kan ikke se at du er noe annerleds i holdnig enn alle de andre "stemødrene" her inne. Og ønsker deg velkommen tilbake om et halvt år, når du skal klage på at mor bare ødelegger ungen og at ungen er sånn eller slik..

Enda en bitter mamma :gjeiper: knis knis.

Jeg er selv mamma og stemor.

Det går greit med ungene men mor til ming stebarn prøver å ødelegge.

Ringer og sjauer når vi er på ferie med ungen og prøver å trenere samværet. Sitter stort sett hjemme men når han skal ha ungene så skal de på middag til familie og kjennte etc.

Jeg har sakt ifra at han får dra henne med til familivern kontoret der har de psykologer og sakkyndige som de kan ta opp problemene med før dama ødelgger ungene sine fordi hun prøver å ødelegge mellom oss.

Mellom meg og min kjære er ingen ting uforandret jeg er glad i mannen fordi om x,en oppfører seg som ei "hurrpe". Forandrer ingen ting mellom oss men jeg må innrømme at jeg synes litt synd på henne for bra kan hun ikke ha det med seg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg er mor, sønnen min har aldri sagt noe stygt om sin stemor, meg derimot er han av og til rasende på og "hater"... Så det er ingen dans på roser å være mor heller. Lykke til, ta det som det kommer. Jeg tror et tips kan være i begynnelsen å ha større fokus på datteren enn på kjæresten når dere møtse. Jeg har hatt en kjæreste og han var kjempeflink til å gi sønnen min oppmerksomhet - og sønnen min var av den oppfatning at kjæresen min var like mye på besøk hos han som hos meg

[Gjest Gjest]

Jeg er mor, sønnen min har aldri sagt noe stygt om sin stemor, meg derimot er han av og til rasende på og "hater"... Så det er ingen dans på roser å være mor heller. Lykke til, ta det som det kommer. Jeg tror et tips kan være i begynnelsen å ha større fokus på datteren enn på kjæresten når dere møtse. Jeg har hatt en kjæreste og han var kjempeflink til å gi sønnen min oppmerksomhet - og sønnen min var av den oppfatning at kjæresen min var like mye på besøk hos han som hos meg

Godt råd:)

Tror ikke man skal stresse så mye med hva barnet syns og tenker, bare ta det kuli og ikke presse seg for mye på.

[Gjest Gjest]

Oi, her har vi jo meg for 2 år siden! Traff en herlig mann, med unge fra før. Og et forbanna eks kvinnfolk som ALDRI roet seg på en flekk. Neida, hun ble bare et enda jævligere hespetre når jeg kom inn i bildet. Nektet ham å ha ungen når jeg var der, sendte sms og ringte HELE tiden for å liksom snakke om den ungen, når det egentlig var han hun skulle rotte til seg. Kunne plutselig finne på å få naboen sin til å kjøre ungen til oss ( avstand på 60 km ) fordi hun ville ha tid alene. Hun fikk seg ny type, og ble enda verre, flyttet ungen inn til oss. Vi hadde ingenting vi skulle sagt, dessverre, ikke før vi kontaktet familievernkontoret og barnevernet. De kunne til slutt hjelpe oss ved å sette opp en skikkelig skriftelig kontrakt og få henne til å signere den. Det hele toppet seg kraftig en dag jeg og samboeren var på tur hjem til min familie som bor veldig langt unna. Kjerringa kjørte ungen hjem til oss, satte ham av nede i veien og sendte en sms "sønnen din er hjemme, se til å ta deg av ham i stede for den hora" og hun slo av telefonen. Vi var 250 km unna, uten sjans til å gjøre noe. Vi ringte til naboer og venner, og fikk dem til å hente ungen. Saken endte opp hos barnevernet som omsorgssvikt denne gangen, og det ble fastsatt at barnet skulle bo hos oss mens mor mottok psykiatrisk behandling. I tillegg var hun frekk nok til å fortelle alle at hadde det ikke vært for meg, så hadde ting fortsatt vært strålende!

Dette er mitt skrekk scenario. Jeg og mannen er ikke sammen lenger, fordi ting aldri roet seg, aldri ble stabile. Det var surr og tull, flytting hele veien. Jeg fikk ikke studert i fred, og valgte å avslutte og flytte fra ham for å verne om mine interesser for mitt liv.

Ja, jeg har lagt merke til det. Slike kjerringer skulle ikke hatt lov å ha barn, for det er ikke meg som stemor det gikk jævligst utover. Det var guttungen som ble kastet mot oss som skyts hele tiden, og brukt mot oss for å liksom skade oss med hans nærver. Kan ikke tenke meg hvordan han må ha følt det. Forbanna kjerring...

Enda en bitter mamma :gjeiper: knis knis.

Jeg er selv mamma og stemor.

Det går greit med ungene men mor til ming stebarn prøver å ødelegge.

Ringer og sjauer når vi er på ferie med ungen og prøver å trenere samværet. Sitter stort sett hjemme men når han skal ha ungene så skal de på middag til familie og kjennte etc.

Jeg har sakt ifra at han får dra henne med til familivern kontoret der har de psykologer og sakkyndige som de kan ta opp problemene med før dama ødelgger ungene sine fordi hun prøver å ødelegge mellom oss.

Mellom meg og min kjære er ingen ting uforandret jeg er glad i mannen fordi om x,en oppfører seg som ei "hurrpe". Forandrer ingen ting mellom oss men jeg må innrømme at jeg synes litt synd på henne for bra kan hun ikke ha det med seg selv.

OMG!! Er det rart det er krig i verden?

Det er klart at det finnes noen ekser som ikke er vel bevarte. På samme måte som det finnes noen stemødre/nye kjærester av mannen som ikke er vel bevarte. (Det er derimot ingenting som sier at det finnes flest av den ene eller den andre sorten.)

Men måten dere her snakker om eksen hans på, får jeg slett ikke NOE inntrykk av at dere er et hakk bedre enn eksen. Dere høres rimelig krakilske ut hele gjengen, og vanlig høflighet og saklighet er dere helt blottet for. Om det er eksen eller dere som har begynt konflikten er slett ikke godt å si, men dere høres ihvertfall ikke enkle ut noen av dere heller!!

Har tanken streifet dere at dette kvinnemennesket dere hater, er nettopp den kvinnen han tidligere falt for og ELSKET. På samme måte som han nå elsker dere. (Eller er det kanskje akkurat der skoen trykker??) Vel, uansett; dere er plukket ut av samme mannen. Kanskje dere har noen likhetstrekk??

oj! at enkelte kan oppføre seg på det viset :O helt sjukt jo at hun gjorde det der! det er nettopp sånne "skrekkhistorier" som får en til og tenke litt

så har jeg en teori også om at det er lettere for barnemor og sværte stemor enn det er for stemor og sværte mor! tror jeg da, det kan ihvertfall virke sånn i mange tilfeller.

Og hva er den teorien basert på? Ren synsing fra ditt ståsted kanskje? Det skulle vel være akkurat likt vil jeg tro. Kommer vel mest an på hvordan personen er.

Når det er sagt, så er mor i de aller fleste tilfeller den som kanskje har grunn til å være bitter, kanskje ufrivillig skilt fra far og ufrivillig har fått redusert samværet sitt med ungene til halvparten, samtidig som hun skal takle et helt nytt kvinnemenneske som skal være med ungene hennes den tiden hun har blitt fratatt det. Mor er absolutt den som må svelge mest kameler, men det er slett ikke dermed sagt at hun har lettere for å sverte stemor enn omvendt. Ønsker gjerne å høre hva denne påstanden din er basert på.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Er veldig glad for at min manns barn nå er voksne. Det har vært ett rent helvete...

Endelig slipper vi å ha en bitter sur eks hangende på slep.

Vet ikke om jeg ville gjort det om igjen..nei...tror faktisk ikke det.

Heldigvis har vi klart og komme oss gjennom alt sammen noenlunde helbarka, men unner ingen det vi har vært gjennom.

[Gjest Gjest]

Er veldig glad for at min manns barn nå er voksne. Det har vært ett rent helvete...

Endelig slipper vi å ha en bitter sur eks hangende på slep.

Vet ikke om jeg ville gjort det om igjen..nei...tror faktisk ikke det.

Heldigvis har vi klart og komme oss gjennom alt sammen noenlunde helbarka, men unner ingen det vi har vært gjennom.

Kanskje hun sier det samme? At hun er glad hun har kommet helbarka igjennom det med en sur, sjalu ny kjæreste hengende på slep.

Kanskje har hun også sine grunner til å være bitter?

En ting en del stemødre trenger å lære: Dere har innfunnet dere med at det finnes barn fra før, og at det dessverre finnes en mor til desse barna.Hun bør helst være omtrent usynlig, for hun er FORTID.

Det er feil! Hun er fortid som mannens kjæreste, men i forholdet til ungene, og samarbeidet med far om ungene, er hun i aller høyeste grad NÅTID og FREMTID. Når nye kjærester oppdager dette, friker de ofte helt ut. Lær dere å godta at hun eksisterer og at dere til en viss grad vil måtte ha med henne også å gjøre i fremtiden, legg bort sjalusien for at denne kvinnen tidligere har vært elsket av din mann, så blir livet så mye lettere å leve for alle parter!!

Desse trådene med "helvetes møkka eks kjærester" blir veldig feil. De fremstilles KUN fra en side. Sannsynligvis ligger det mye mer bak i mange tilfeller, men det kommer dere aldri til å si.

Men måten dere omtaler eks'ene på sier mer om dere enn dem.

[Gjest Gjest]

OMG!! Er det rart det er krig i verden?

Det er klart at det finnes noen ekser som ikke er vel bevarte. På samme måte som det finnes noen stemødre/nye kjærester av mannen som ikke er vel bevarte. (Det er derimot ingenting som sier at det finnes flest av den ene eller den andre sorten.)

Men måten dere her snakker om eksen hans på, får jeg slett ikke NOE inntrykk av at dere er et hakk bedre enn eksen. Dere høres rimelig krakilske ut hele gjengen, og vanlig høflighet og saklighet er dere helt blottet for. Om det er eksen eller dere som har begynt konflikten er slett ikke godt å si, men dere høres ihvertfall ikke enkle ut noen av dere heller!!

Har tanken streifet dere at dette kvinnemennesket dere hater, er nettopp den kvinnen han tidligere falt for og ELSKET. På samme måte som han nå elsker dere. (Eller er det kanskje akkurat der skoen trykker??) Vel, uansett; dere er plukket ut av samme mannen. Kanskje dere har noen likhetstrekk??

Og hva er den teorien basert på? Ren synsing fra ditt ståsted kanskje? Det skulle vel være akkurat likt vil jeg tro. Kommer vel mest an på hvordan personen er.

Når det er sagt, så er mor i de aller fleste tilfeller den som kanskje har grunn til å være bitter, kanskje ufrivillig skilt fra far og ufrivillig har fått redusert samværet sitt med ungene til halvparten, samtidig som hun skal takle et helt nytt kvinnemenneske som skal være med ungene hennes den tiden hun har blitt fratatt det. Mor er absolutt den som må svelge mest kameler, men det er slett ikke dermed sagt at hun har lettere for å sverte stemor enn omvendt. Ønsker gjerne å høre hva denne påstanden din er basert på.

Kanskje hun sier det samme? At hun er glad hun har kommet helbarka igjennom det med en sur, sjalu ny kjæreste hengende på slep.

Kanskje har hun også sine grunner til å være bitter?

En ting en del stemødre trenger å lære: Dere har innfunnet dere med at det finnes barn fra før, og at det dessverre finnes en mor til desse barna.Hun bør helst være omtrent usynlig, for hun er FORTID.

Det er feil! Hun er fortid som mannens kjæreste, men i forholdet til ungene, og samarbeidet med far om ungene, er hun i aller høyeste grad NÅTID og FREMTID. Når nye kjærester oppdager dette, friker de ofte helt ut. Lær dere å godta at hun eksisterer og at dere til en viss grad vil måtte ha med henne også å gjøre i fremtiden, legg bort sjalusien for at denne kvinnen tidligere har vært elsket av din mann, så blir livet så mye lettere å leve for alle parter!!

Desse trådene med "helvetes møkka eks kjærester" blir veldig feil. De fremstilles KUN fra en side. Sannsynligvis ligger det mye mer bak i mange tilfeller, men det kommer dere aldri til å si.

Men måten dere omtaler eks'ene på sier mer om dere enn dem.

Her har vi jo den bittre eksen.