Alder på dere som er ufrivillige barnløse.

[Gjest Gjest]

Har selv "bare" et barn som er tenåring nå. Hadde ikke eggløsning, så jeg fikk hjelp til å få henne.

Vi holdt på å dø begge to under fødselen med henne jeg har og da jeg ble gravid med p-piller måtte jeg ta abort med nr. 2. Samtidig ble jeg sterilisert da jeg ikke ville overleve et svangerskap til. Trist, men glad jeg fikk en.

Ser det er mange som sliter her inne og jeg lurer på hvor gamle dere er?

Er dere unge eller har dere ventet for lenge med å bli gravide?

Mener ikke å støte noen med spørsmålet mitt, men ser at det er økende behov for hjelp til å bli gravid noe som er veldig trist.

[Gjest Gjest_Monica]

Jeg er 31 (32 i februar).

To tette eggledere og ikke normal eggløsning. Overvektig så har fått avslag på prøverørsbehandling.

Prøver nå å gå ned i vekt sånn at vi kan søke igjen.

Men syns ting går så sakte og det er frustrerende å ikke kunne få barn på vanlig måte. Sliter veldig på psykisk å ikke kunne få barn.

[Gjest TS]

Ja, det skjønner jeg. Ønsket meg flere barn jeg også, men det ble "bare" henne som jeg skrev.

Husker jeg ble veldig såret av en venninne i den tiden.

Hun hadde fått to barn og aborterte i uke 8 med nr. 3. Det var ikke grenser for hvor synd det var på henne. Hun brukte meg i tide og utide for å få trøst.

Hun burde tenkt seg bedre om da hun visste om min situasjon.

Hun fikk 3 barn.

Du har vel god motivasjon for å klare vekttap nå som du vet du kan få hjelp til å bli gravid?

Meld deg på kurs for å gå ned i vekt og begynn å gå turer daglig.

Leste i en artikkel, dropper man en 1/2 l brus dglig, så tilsvarer det et vekttap på 13 kg på et år. Selv hater jeg å trene, men går mye og holder normal vekt med det.'

Kan jeg gi deg en klem og de beste lykkeønskninger med at du klarer å gå ned i vekt?

Stå på, dette skal du klare.

Lykke til!

[Lucky?]

Jeg er snart 29 år, men begynte å prøve når jeg var 26 Pcos og laaange sykluser her i gården... ivf neste..

[^^Belle^^]

Her i gården har vi prøvd i 2,5 år. Er nettopp ferdig med første prøverørsrunde som ble negativ. Vi er 25 år 27 år, ingenting ''galt'' med noen av oss, noe som - egoistisk sett - er mer frustrerende enn da min kjære hadde betennelse i kroppen og nedsatt sædkvalitet. Vi visste ikke om betennelsen, og sædkvaliteten var plutselig perfekt den dagen vi var til første IVF-samtale. Vet det er veldig teit å tenke slik, vi burde jo være glade for at det ikke feiler noe noen av oss, men et sted baki hjernen er det en stemme som sier at da hadde vi ihvertfall hatt en forklaring på hvorfor vi ikke har klart det på så lenge.

Så ja, det sliter veldig psykisk på oss dette her.

[Draum]

Jeg er ca 25 og mannen fem år eldre, vi har prøvd i to og et halvt år, så vi kan ikke påstå vi begynte for sent. Jeg har PCOS og veldig lange uregelmessige sykluser, mannen har bittelitt nedsatt sædkvalitet. Vi skulle begynt med IVF i sommer, men av forskjellige grunner orker ikke jeg/vi det nå, så det er utsatt på ubestemt tid.

[Nybegynner 2009]

Vi er 28 begge to. Følte ikke vi begynte for sent. Startet så fort vi hadde giftet oss, som nå er 1,5 år siden. Mannen min er det ingenting galt med, men jeg har pco, og har ikke eggløsning. Nettopp ferdig med min første pergo-kur som jeg vet resultatet av neste uke, men har ingen følelse av at jeg er gravid, så da blir det dobbel dose neste gang. Begynner å kjenne det kraftig psykisk, spesielt siden absolutt alle vennene mine har barn, og ingen skjønner hvordan det er å ikke få det til på første forsøk.

[Gjest Gjest_Miss Dolly_*]

Jeg er 29 og mannen min er 31. Vi har prøvd ca 1 år og jeg har funnet ut at jeg har pco. Hatt første pergo-kur som ser ut til å være uten effekt..!

[Gjest TS]

Til Belle!

Siden det ikke er noe feil på noen av dere, så kan det hende at du ikke reagerer på spermiene hans.

Leste et tips (husker ikke når og hvor) som gikk ut på å bruke kondom over en periode på minst 3 mnd aller helst 6 mnd.

Det er for at kvinnen som på en eller annen måte reagerer negativt på mannens sæd, skal få "hvile" fra den.

Vet ikke om du synes det er verd å prøve, men ingen ting bør være uprøvd.

Glemte å skrive at jeg også slet med cyster. Var undervektig.

For få år siden fikk jeg fjernet livmor, venstre eggstokk og eggleder.

Synes det er så trist at så mange som ønsker seg barn sliter. Alt ligger til rette for en ekstra å gi kjærlighet til. Så har vi alle de unge jentene og en del rusmisbrukere som blir gravide gang på gang, uten å ønske seg barn i det hele tatt.

[Gjest Gjest_Ellinor_*]

Jeg er 25 og mannen er drøye 10 år eldre. Vært prøver i over 2 år, snart 2,5 faktisk.

Jeg har endometriose, men bare mild grad, og mye sammenvoksninger i buken pga en dårlig utført operasjon for noen år siden. Men egglederne er fine!

Har hormonelle forstyrrelser, men har ikke funnet årsaken til dette ennå. Kanskje irritasjon i buken er årsaken. Skal ha full oppfølging en syklus for å se hvor ting butter.

Mannens sædkvalitet er ok.

Ønsker meg barn så sårt at det verker i hele meg. Og mine to beste venner får barn om hhv noen dager og noen måneder. Så blir nok noen tårer på meg framover Men så moro å bli grandtante igjen, da!

[Vienn]

Vi som er i slutten av 30-årene følte det ikke naturlig å svare her..:-)

[Gjest TS]

Vienn: Uansett alder så er det veldig trist å være ufrivillig barnløs.

Hadde et vennepar som møttes i siste halvdel av 30 årene som fikk barn når hun var henholdsvis 38 og 41 år. Han er to år yngre.

De tok en renselseskur fra helsekosten, spiste veldig sundt, før de begynte å prøve å få barn. Dette i følge moren.

Det er ikke alle som møter mannen i sitt liv som helt unge.

[^^Belle^^]

Til Belle!

Siden det ikke er noe feil på noen av dere, så kan det hende at du ikke reagerer på spermiene hans.

Leste et tips (husker ikke når og hvor) som gikk ut på å bruke kondom over en periode på minst 3 mnd aller helst 6 mnd.

Det er for at kvinnen som på en eller annen måte reagerer negativt på mannens sæd, skal få "hvile" fra den.

Vet ikke om du synes det er verd å prøve, men ingen ting bør være uprøvd.

Vi har hatt vår første runde med IVF nå, og sæden hans klarte helt fint å befrukte eggene mine på en tilfredsstillende måte. Da er det bare det at det befruktede egget de satte inn ikke klarte å henge seg fast som er problemet. De er jo veldig positive til at vi kommer til å klare det da - på grunn av at vi er såpass unge, det ikke feiler oss noe og at vi fikk så veldig fine befruktede egg - men det er veldig stressende det også. Føler at vi skuffer dem på en måte... For hadde det ikke vært for min kjæres betennelse i kroppen, hadde vi ikke kommet så raskt til som vi gjorde.

[Gjest Gjest]

Synes det er så trist at så mange som ønsker seg barn sliter. Alt ligger til rette for en ekstra å gi kjærlighet til. Så har vi alle de unge jentene og en del rusmisbrukere som blir gravide gang på gang, uten å ønske seg barn i det hele tatt.

Man kan ikke se det på den måten. Verden er full av urettferdighet, og det må man bare leve med. Man får ikke automatisk mer "rett" på et barn, bare fordi man lever et stabilt og straight a-4 liv. At rusmisbrukere og andre ser ut til å bli lett gravide, er kanskje fordi de ikke TENKER på det hele tiden, slik mange av dere i dette forumet gjør. Jeg tror faktisk det psykiske innvirker på fruktbarheten, om man da ikke har fått påvist noen fysiske feil da. Jeg har nemlig erfart det selv. Da jeg sluttet å henge meg opp i tanken på å få barn, ja ga helt opp til og med, DA ble jeg gravid. En venninne av meg ble gravid etter 7 år uten prevensjon, helt overraskende. Jeg tror de fleste blir gravide til slutt, men da må man slutte å fokusere på det hele tiden.

Problemet med folk i dag, er at alt skal "ligge til rette" og planlegges. Og når ting ikke går etter planen, ja da blir det krise.

Det neimen ikke rart at kroppen stritter i mot, når tankene hele tiden kverner rundt tidspunkt for eggløsning, tempraturmåling, graviditetstegn, sæd, slim og annet griseri. Da bør man gå i seg selv og finne på andre ting som gir mening i livet. Å sammenlikne seg med andre, blir et helt håpløst prosjekt. Da er man dømt til å føle seg mislykket, for det finnes alltid noen som er heldigere enn oss selv.

Husk at rusmisbrukere som regel har problemer på andre områder her i livet da. Store problemer.

[LineGourmet]

Vi som er i slutten av 30-årene følte det ikke naturlig å svare her..:-)

Jeg er 37, sambo 42. Ingen barn fra før. Kanskje vi er for sent i gang. Vi har prøvd (litt) i ett år nå. Men jeg har ikke begynt med temping, EL-tester eller utredning ennå. Lever i håpet jeg

[honning]

Jeg er 30, mannen 31. Vi har prøvt i snart to år. Han har bra sædkvalitet, mens jeg har endometriose og tette eggledere, så vi er snart igang med ivf.

[pleiepike]

23 år(om 2 dager), han er 25 år.. Prøvd siden nov 07, han har fåtall av svømmere.......

[Rockymor]

Hei og god romjul!

Jeg er 31 år og han er snart 30 år. Har prøvd i snart 3 år på å bli gravide, uten hell. Har hatt 3 ivf-forsøk uten hell, bare 3 egg igjen på frys, så bare å krysse fingrene og beina!

Han hadde unormalt god kvalitet på sæden, så etter ekstra undersøkelse av meg, ble det;

*endometriose

*tette eggledere

*uforklarlig høye doser av hormoner

*en misdannet eggstokk

Hehe, tror det var alt.

Uansett er det kjærligheten mellom meg og min samboer som er det viktigste i mitt liv , og skulle vi bli gravide er det en KJEMPEBONUS!!!

[Sarah_83]

26 år er jeg, mannen min er 30 og ikke klar. Jeg venter og venter på at han skal bli klar, imens er jeg lei meg for jeg tror han aldri blir det. Uten at han vet det gråter jeg ofte over det, for jeg ønsker det så inderlig........

[Gjest TS]

Kom til å tenke på historien til min venninne.

Hun og mannen hadde prøvd lenge, men ble enige om at de ville klare det selv. Hun orket ikke tanken på å gå igjennom det mange her inne gjør. Da de ikke ble gravide etter 4 år bestemte de seg for å adoptere. To uker etter at alt var i orden med papirene, så var hun gravid, men desverre utenfor livmoren.

To år senere og ikke egen graviditet, ny adopsjonsrunde. Gravid igjen også denne gngen utenfor livmoren.

Hun mener selv at det å finne på noe annet enn bare å tenke på å bli gravid er det viktigste en gjør.

Hvem har ikke hørt liknede historier. Kjøp av valp, fått fosterbarn og mange andre ting. Kanskje mye ligger psyken hos de som ikke har fått konstantert noe annet.

Bare en tanke?