Lei meg

[Gjest Nybegynner 2009]

Et lite sukk fra meg. Har nettopp vært gjennom min første hormonkur og venter på å kunne teste meg, men har liten tro på at det har gått for har ingen symptomer. Synes det hele er ganske tøft, og begynner å merke dette psykisk. Min beste venninne bor et annet sted enn meg, men jeg har fortalt henne ting underveis. Nå i jula er vi på samme sted og jeg hadde håpet at vi kunne prate litt om det, for jeg kjenner at det trenger jeg. Men hun gidder ikke en gang spørre hvordan jeg har det eller hvordan det går. Jeg prøvde å begynne å snakke om det selv, men hun svarte bare kort hver gang og begynte å snakke om en annen venninne som har det vaerre enn meg. Jeg blir saa oppgitt. Hun har to barn selv saa jeg skjønner at hun ikke forstår hvordan jeg har det, men hun kan vel spørre hvordan det går???? Er det min jobb å måtte dra det frem hele tiden??? Kan ikke folk vaere litt mer flinke å spørre det enkle sporsmalet. Eller spør de ikke fordi de er redde for svaret??? Jeg prater jo med min mann, men av og til hadde det vært godt å få litt medfølelse fra min beste venninne. Eller er det for mye forlangt????

[Gjest Gjest_Isabell_*]

Huff, stakkars deg! Skjønner at du har de tungt, spesielt når du føler deg avvist av din beste venninne! Det er jul, og du sier at hun har to barn, så om jeg skal tippe tror jeg at hun rett og slett bare er sliten og stresset og ikke "orker" å være der for deg på den måten du ønsker akkurat nå. Selvfølgelig burde hun støtte deg gjennom dette, spørre deg hvordan det går og være der for deg. Men kanskje hun har nok å stri med selv akkurat nå? Det er tross alt jul, og de fleste ønsker å bare slappe av og glemme alle bekymringer for en stund. Kan jo være at om du bare venter et par dager så er hun mer villig til å snakke med deg om det.

[angelou]

Hun burde være der for deg og iallefall høre på deg når du forteller hva du går igjennom, det er jeg enig i Men når det gjelder at hun ikke spør hvordan du har det så kan det jo rett og slett hende at hun ikke vil mase, er redd for å rippe opp i noe du ikke har så lyst å snakke om, og heller venter til du tar initiativ til å ta det opp? Vet jeg er litt sånn selv.... Men det er dårlig gjort å dra fram eksempler på andre venninner som har det verre osv, undøvendig! Er det ingen andre du kan snakke med da?

[Nybegynner 2009]

Jeg har provd å snakke med en annen venninne, men samme skjedde der. Eller der følte jeg at hun ikke var interresert i å høre på meg i det hele tatt. Ellers har jeg pratet litt med min manns søster, og det har vaert fint, men vi er ikke saa nære ennå til at jeg klarer å åpne meg helt. Føler vel også litt at jeg ikke har lyst å prate med alle om det. Det føles litt for intimt. Men jeg skal prøve å gi det noen dager, saa kanskje min venninne orker å prate... Vet hun har sitt å stri med selv, men jeg spør henne hvordan det går saa føler vel at hun kan gjøre det samme igjen.

[pleiepike]

Jeg føler med deg!! har selv det på den måten.. Nå har vi vært prøver siden 07 og det har vært tøffe tider.. Og når man virkelig har behov for å prate om det, så plutsleig snur de ryggen på en måte.. Har ei venninne jeg har snakket en del med, men nå som hu selv ble gravid har det meste handlet om henne.. Ikke om hvordan vi ligger ann med prøvinga osv.. Ganske kjedelig egentlig.. Spesielt hvis en har behov for å prate...

Kanskje venninna di trenger et par dager? Håper hu vil lytte til deg igjen.