Hvis samboeren reiser på fest på nyttårsaften mens hans gravide sitter hjemme.

[wahaj]

Hvis du hadde vært gravid, 7 mnd på vei, og samboeren bestemte seg for å reise på fest på nyttårsaften, hvordan ville du følt det/taklet det da?

Hvis dere i tillegg egentlig hadde planer om å feire sammen?

Er det urimelig av meg å bli såret og lei meg for at han heller prioriterer en fest med venner enn meg?

[Gjest Vilma]

Kan du ikke bli med han? Om mannen drar på fest nyttårsaften må han gjerne gjøre det, kriteriet er at han spør om jeg vil bli med så jeg kan si nei takk

[Mermaid Blues]

Jeg hadde blitt kjempeskuffa selv, så synes ikke du er urimelig. I mine øyne er nyttårsaften en kveld man tilbringer med kjæresten, og synes absolutt han kunne enten invitert deg med eller blitt hjemme og spist en bedre middag sammen med deg. Resten av året kan han fly med kompiser alt han orker (sett bortsett fra bursdagen din, og den kvelden du ligger på føden, selvsagt ) men på nyttårsaften ville hvertfall jeg forventet at kjæresten min prioriterte meg. Håper det ordner seg til det beste for deg

[Kjetil S.]

Hvis du hadde vært gravid, 7 mnd på vei, og samboeren bestemte seg for å reise på fest på nyttårsaften, hvordan ville du følt det/taklet det da?

Hvis dere i tillegg egentlig hadde planer om å feire sammen?

Er det urimelig av meg å bli såret og lei meg for at han heller prioriterer en fest med venner enn meg?

Dersom jeg forstår deg rett her...

Hvis dere har avtalt å feire i sammen hjemme fordi du er gravid, og han plutselig finner ut at han vil reise på fest alene i stedet så er det jo umodent av ham ikke å spørre deg om dette var greit først.

Gjensidig respekt er dessverre ikke noe man bare enkelt og greit kan kreve. Men jeg vil råde deg til å fortelle ham hvordan dette føles for deg - og helt uten på noen som helst måte å være anklagende i tonen i mot ham.

[Gjest Nanette]

Jeg syns det var urimelig av han. Han kunne i det minste ha spurt deg om å bli med, eventuelt planlegge noe sammen med deg. Er jo siste nyttårsaften dere to har uten barn...

[Cata]

Hvis dere har en avtale om å feire sammen, så synes jeg det er dårlig gjort av ham. Og selv om dere ikke har en avtale så skjønner jeg likevel at du blir skuffet hvis han velger å feire med noen andre enn deg.

[Gjest :)]

Hvis du hadde vært gravid, 7 mnd på vei, og samboeren bestemte seg for å reise på fest på nyttårsaften, hvordan ville du følt det/taklet det da?

Hvis dere i tillegg egentlig hadde planer om å feire sammen?

Er det urimelig av meg å bli såret og lei meg for at han heller prioriterer en fest med venner enn meg?

JA.

Hadde dere planer så hadde jeg syns det var kjipt.

Et kompromiss: Bli med, vær til rundt midnatt-kl. ett, så dra hjem, sammen med mannen.

[Gjest Syrin_Ulven]

Om vi hadde hatt planer hadde det vært 100% uaktuelt med mindre han ville ha ein helvetes start på nye året.

Hvis ikkje, så hadde det vært "greit". Hadde ikkje likt det, men så lenge han ikkje hadde vært ute heile natta, drukket med måte og holdt seg på matta hadde eg overlevd siden eg kunne vært med familien i stede.

Urimlig, nei, det syns eg ikkje du er om du føler det.

[Gjest meg ovenfor]

[quote name=' date='26.12.2009 (22:55) ' post='7643024]

NEI. IKKE URIMELIG MENTE JEG Å SKRIVE:)

[Gjest Diane]

Hvis du hadde vært gravid, 7 mnd på vei, og samboeren bestemte seg for å reise på fest på nyttårsaften, hvordan ville du følt det/taklet det da?

Hvis dere i tillegg egentlig hadde planer om å feire sammen?

Er det urimelig av meg å bli såret og lei meg for at han heller prioriterer en fest med venner enn meg?

Uavhengig av graviditet vil jeg si at det er dårlig gjort å legge nye planer, når dere opprinnelig har en avtale. Det minste han kunne gjort var å spørre om du ville blitt med.

Jeg synes den siste setninga di er litt rar. Han prioriterer en fest over deg...? Hvis dette er en engangshendelse, synes jeg du overdramatiserer litt. Er dette imidlertid noe som skjer ofte, kan jeg skjønne at du føler det sånn. Jeg glemte selv et par avtaler med eksen, men det betydde ikke at jeg prioriterte andre over ham.

[wahaj]

Ja, vi hadde planer sammen. Skulle først til min mor å spise kalkun middag, og så reise hjem og kose oss sammen, før vi gikk en liten tur (så vi så utover hele byen) for å se på alle rakettene.

Han hadde bursdagsfest for en mnd siden, her hjemme, og da var jeg så sliten etterpå, så jeg kan jo tenke meg åssen det hadde blitt nå, når jeg har enda mindre energi.

Har snakket med han. Men han vrir og vender på det jeg sier, og mener da at han ikke får lov å drikke, at jeg bestemmer over han osv. Også ser han jo heller ikke problemet med å reise ut. Ja, jeg ble kjempe skuffet, men når han har lagt planer kan han like gjerne reise ut på fest, hvis ikke så er jo jeg det sorte får.

Skal ikke være enkelt.

[Trampe]

Hvis jeg hadde et alternativ, f. eks venninner eller familie, hadde det ikke plaget meg at han drakk et annet sted. Om vi hadde lagt planer og han bare brøt de ville jeg blitt irritert, nyttårsaften eller ei. Hadde jeg da måttet sitte alene hadde jeg blitt sint. Når man er gravid er man ekstra var for slike ting, så jeg synes jeg samboeren din har bæsja på leggen.

Det er heller ikke alle gravide som synes fester er noe særlig, jeg var ikke spesielt glad i å være på fester da jeg gikk gravid. Har ingen problemer med festing verken før eller etter svangerskapet, men akkurat da bød det meg imot. Jeg kan derfor skjønne det godt hvis du ikke har lyst til å være med ham på fest.

[wahaj]

Uavhengig av graviditet vil jeg si at det er dårlig gjort å legge nye planer, når dere opprinnelig har en avtale. Det minste han kunne gjort var å spørre om du ville blitt med.

Jeg synes den siste setninga di er litt rar. Han prioriterer en fest over deg...? Hvis dette er en engangshendelse, synes jeg du overdramatiserer litt. Er dette imidlertid noe som skjer ofte, kan jeg skjønne at du føler det sånn. Jeg glemte selv et par avtaler med eksen, men det betydde ikke at jeg prioriterte andre over ham.

De siste mnd har han kun prioritert seg selv og sine følelser. At han har reist ut med venner, når det har passa han. Selv annen hver dag i noen uker også. Så er ikke første gangen. Har på en måte følt at jeg har måttet konkurrere mot vennene hans for å få sett han i det hele tatt.

[Trampe]

Er denne oppførselen noe han har begynt med etter du ble gravid?

Det er mye rart som flyr gjennom en kommende pappas hode... det har jeg selv erfart.

[Gjest brutal_mann]

Rævkjør kødden! Og vis han gjerne hva jeg mner om slike idioter av noen menn. Men igjen, det er rævhøla som stikker av med damene...

[Gjest Diane]

De siste mnd har han kun prioritert seg selv og sine følelser. At han har reist ut med venner, når det har passa han. Selv annen hver dag i noen uker også. Så er ikke første gangen. Har på en måte følt at jeg har måttet konkurrere mot vennene hans for å få sett han i det hele tatt.

Da forstår jeg hva du mener, og hvorfor du er skuffa. Det er rett og slett egoistisk, og tankeløst av ham. Det kan virke som om dette er noe av grunnen til at du reagerer så sterkt på denne hendelsen?

Når det hadde pågått over lengre tid, hadde jeg krevd en alvorsprat. Forklart at dere er gravide, og at han har et ansvar for å støtte deg. Du er sårbar og trenger hans støtte og oppmerksomhet. Ærlig talt, fyren skal bli far om knappe to måneder.

[Gjest Vilma]

Ok, ser nå at dere hadde lagt planer for kvelden, da ombestemmer jeg meg. Det er ikke greit. Spesielt ikke om han oppfører seg som en idiot i tillegg.

[Gjest Nanette]

Hadde han virkelig tenkt å la deg sitte på nyttårsaftenen gravid og alene?

[wahaj]

Er denne oppførselen noe han har begynt med etter du ble gravid?

Det er mye rart som flyr gjennom en kommende pappas hode... det har jeg selv erfart.

Ja, han begynte sånn etter jeg ble gravid.

Har hatt en del alvorsprater, og han lover bot og bedring (at han skal ta mer hensyn, bruke mer tid på oss, hele den regla der), men det skjer aldri noe. Kun et par dager etter så er det påan igjen.

Så er vel kanskje derfor jeg ble ekstra lei meg, at han ikke kunne være med meg på selve nyttårsaften, når han likevel er ofte ute.

Dette er forresten den første lørdagen på 5 uker som han har vært hjemme med meg, så han er ikke bare hjemme hele tiden heller :-P

Nei, er nok også mye av hormonene som hjelper til, føler meg så sårbar og usikker hele tiden, ikke hjelper det at jeg har vært mye deppa den siste tiden heller, føler bare at alt har gått rett vest fra jeg ble gravid. Og det skulle være en av de lykkeligste tidene i livet mitt.

[Gjest Syrin_Ulven]

Han tenker vel at han må rase fra seg før barnet popper ut i verden og han må være familiefar og forsørger. Gutter Du får glemme han den dagen og kose deg med middag hos din mor.