Psykiske problemer

[ToveM]

Hvor mye skal en egentlig "tåle" av noen som har psykiske problem. Skal de kunne oppføre seg akkurat som det passer de, uten hensyn til andre..aldri tåle å bli sagt imot? Kan all oppførsel skyldes på, "men hun er jo ikke helt frisk.."

Har en i familien som har psykiske problem siden hun var tenåring. Nå er hun 39. De første årene var hun i perioder innlagt på sykhus, som regel tvangsinnlagt. De siste i alle fall 10 årene har gått greit. MEN hun er et mareritt å være sammen med. Noe en ikke alltid klarer å unngå, siden det er nær familie.

Hun eier ikke sosiale antenner. Hun er det mest egosentriske og egoistiske kvinnfolk jeg noengang har vært borti. Alt dreier seg bare om henne, og hvis noen overser henne, er 101 ute.

Hun slenger gjerne med kjeften selv, og bryr seg ikke om hun sårer, eller sier noe stygt om andre. Men stakkers den som sier noe til henne som hun er uenig i.

Det er så slitsomt å være sammen med henne, for en må hele tiden være så forsiktig med hva en sier. Det er slik at jeg gruer meg til å innvitere svigers på besøk, livredd for at hun er med..Nå er heldigvis pliktbesøkene over for denne gang, og jeg håer det er lenge til neste gang jeg ser henne. Det er faktsik slik at ser jeg henne på butikken, prøver jegå gjemme meg, for å slippe å snakke med henne.

Jeg er sikkrt stygg, men jeg klarer henne bare ikke

Men spørsmålet mitt var egentlig: skal personer unnskyldes for dårlig oppførsel, fordi de har psykiske problem.

[Gjest Gjest]

Nei, men de fortjener å ha mennesker i livet sitt som aksepterer de slik de er.

Du gjør tydeligvis ikke det, og bør derfor vurdere om det er sunt for dere to å ha denne relasjonen. Avbryt om det ikke er det.

[Gjest Gjest T]

Nei,jeg syns ikke en skal finne seg i alt fra et menneske selv om det har psykiske problemer. Et hvert menneske burde vel ha lov til å trekke seg vekk fra en person om personens oppførsel går en på nervene.

Psykiske problemer kan være så mangt. Er en glad i eller har interesse for et menneske vil en mulig og forhåpentligvis se gjennom fingrenede med den delen av oppførselen som den syke ikke kan noe for. Når det gjelder andre ting syns jeg den syke kan vurderes på lik linje med alle andre.

Hilsen psykisk syk.

[Gjest Gjest T]

fingrenede... ops da. :gjeiper: Fingrene heter det selvsagt

[Gjest Gjest]

Hvor mye skal en egentlig "tåle" av noen som har psykiske problem. Skal de kunne oppføre seg akkurat som det passer de, uten hensyn til andre..aldri tåle å bli sagt imot? Kan all oppførsel skyldes på, "men hun er jo ikke helt frisk.."

Har en i familien som har psykiske problem siden hun var tenåring. Nå er hun 39. De første årene var hun i perioder innlagt på sykhus, som regel tvangsinnlagt. De siste i alle fall 10 årene har gått greit. MEN hun er et mareritt å være sammen med. Noe en ikke alltid klarer å unngå, siden det er nær familie.

Hun eier ikke sosiale antenner. Hun er det mest egosentriske og egoistiske kvinnfolk jeg noengang har vært borti. Alt dreier seg bare om henne, og hvis noen overser henne, er 101 ute.

Hun slenger gjerne med kjeften selv, og bryr seg ikke om hun sårer, eller sier noe stygt om andre. Men stakkers den som sier noe til henne som hun er uenig i.

Det er så slitsomt å være sammen med henne, for en må hele tiden være så forsiktig med hva en sier. Det er slik at jeg gruer meg til å innvitere svigers på besøk, livredd for at hun er med..Nå er heldigvis pliktbesøkene over for denne gang, og jeg håer det er lenge til neste gang jeg ser henne. Det er faktsik slik at ser jeg henne på butikken, prøver jegå gjemme meg, for å slippe å snakke med henne.

Jeg er sikkrt stygg, men jeg klarer henne bare ikke

Men spørsmålet mitt var egentlig: skal personer unnskyldes for dårlig oppførsel, fordi de har psykiske problem.

haha, høres ut som moren min. du kan se det på ansiktsutrykket før hun sier noe om det blir positivt eller negativt og alle beskytter henne mot å høre sannheten om seg selv i håp om at positive mennesker kan hjelpe henne å få livet sitt på rett kjøl.

[aline]

Nei, jeg synes ikke det er ok at man sårer og slenger med leppa til andre uten å bry seg om man sårer de, selv om man har vært psykisk syk aldri så lenge!

aT man er egoistisk og egosentrert; greit nok!

At man mangeler sosiale antenner; greit nok!

Men at man er mot andre på en måte som man ikke tåler at andre er mot en selv, synes jeg faktisk ikke er ok selv om man kanskje ikke kan noe for det.

Dersom hun da ikke har en psykisk lidelse som gjør at hun sier masse stygt til andre uten å kunne noe for det da, om det er det som er hennes lidelse, så greit nok, DA må man faktisk tåle det rett og slett fordi vedkommende ikke kan noe for det og ikke velger å slite med dette.

[Siiw]

Nei jeg synes ikke dem skal få gjøre hva dem vil!

dem forstår litt, og hun burde få støttekontakt!.

[mysan]

Det kommer jo an på hva den psykiske lidelsen består i da.

Er det en del av sykdomsbildet å ikke eie selvinnsikt eller forstå at en selv sårer andre på samme måte som en selv blir såret, så må man faktisk bare godta at sånn er det. Man kan ikke ta seg nær av sårende kommentarer fra en sånn person, like lite som man kan forvente at personen selv ikke skal ta seg nær av det samme...

At det er håpløst å forholde seg til, skjønner jeg helt godt, men det beste er vel å bare la det gli forbi som vann preller av på ei gås.