Fikk brukte julegaver

[Gjest TS]

Min mormor gav meg i år brukte, heklede grytekluter, og en rød plastikkbolle med støvlag i, og noe som kan ha sett ut som sjokoladerester. Gryteklutene luktet skikkelig brukt og gammelt.

Jeg skjønner at hun kanskje ikke har penger, men jeg syntes allikevel det var ubehagelig å få denne gaven. Visste ikke hva jeg skulle gjøre med den, og endte opp med å kaste begge deler. Og fikk dårlig samvittighet

Jeg ville heller ikke ha fått gave, enn å få noe hun har rasket sammen fra skapene sine, og ikke brydd seg nok til å rengjøre engang. Og fått dårlig samvittighet i etterkant. Men er usikker på om jeg skal si dette til henne. Jeg vet jo heller ikke om dette er noe som kommer til å fortsette. Det har ikke skjedd noe spesielt med økonomien hennes, så vidt jeg vet.

Jeg har forståelse for at det kan bli dyrt i julen, selv om vi har en liten familie. Hadde hun f.eks gitt oss noe som har vært i familien lenge, f.eks en del til et sølvbestikk eller noe, ville det vært en brukt gave som jeg hadde satt stor pris på. Men brukte gamle grytekluter syntes jeg bare er ekkelt!

Flere som har opplevd dette? Hva gjør man?

[Gjest Gjest]

Hva man gjør? Klapper igjen og ikke sier noe så man slipper å lage scener som er flaue både for seg selv og giver..... Jeg har også fått brukte ting, man bukker og nikker og lar det gå forbi

[Canine]

Kan ikke gjøre noe som helst med dette, bortsett fra å la livet gå videre. Kanskje mormor synes at det var mer ekkelt å ikke gi noe enn å finne noe hun selv har i huset og faktisk kan gi fra seg.. man kan ikke se inn i andre menneskers lommebok, selv om du mener at økonomien hennes ikke har endret seg.

[Gjest Gjest_P_*]

Det der kjenner jeg igjen fra min bestemor. Etter hvert som hun ble eldre ble det mer av det, så stålsett deg til årene som kommer.

Noe av forklaringen er at det var mer vanlig da bestemor var ung at ting ble gitt i gave selv om det ikke var helt nytt. For hundre år siden var det mindre "ting" blant folk, og tingene var laget for å vare.

En annen sak er at min bestemor ble gjerrig som gammel, og ikke kunne ta seg råd til å kjøpe ting. Da var det veldig greit å gi bort plastikksmykker fra sekstitallet, eller hullete gamle duker. Det var i hvertfall ikke økonomien som var dårlig, men heller at hun tenkte "gammelt" mht penger og verdi.

Det er ingenting du kan gjøre med det. For min familie ble bestemorgavene til en intern spøk, spenningen sto i å se hva vi fikk, og hvem som fikk verst gave. Etterpå ble det kastet eller gitt til ungenes lekestue. Vi takket alltid pent, for vi visste at hun mente det godt, tross alt.

[Wildy]

Kan det være begynnende demens med i bildet her?

[Gjest Gjest]

Min bestemor var også sånn, jeg fikk alt mulig rart...

Hun er ikke dement, men har ikke så høy pensjon, og har mange barnebarn og etterhvert endel oldebarn.

Jeg snakket med henne om det, og sa at istedet for et 10krones krus fra Nille så setter jeg mye mere pris på om hun kan strikke meg et par sokker eller noe, hun er en racer på håndarbeid og strikker gjerne et par sokker på en kveld. Garn er heller ikke dyrt, hun bruker å bestille garn gjennom sparkjøp.

Så de siste årene har jeg fått sokker, sjal, heklede brikker osv...Mye koseligere, og et evig minne om min bestemor!

[Kjetil S.]

Hva gjør man?

Bare å spørre om dette sier langt mer om deg enn om henne, spør du meg...

[Gjest Smaragd]

Mine besteforeldre gir bort ting de ikke bruker, litt med tanke på arv, og litt fordi det er praktisk da de ikke bruker det alikevel, og kanskje andre kan ha brukt for de.

Det at du har fått noe som er skittent, er helt sikkert fordi hun ikke ser godt nok til å se det. Det er jo ingen sak å vaske bort, men det var du jo ikke intressert i engang.

Jeg takker pent, og setter ting jeg absolutt ikke kommer til å bruke, i garasjen.

Jeg godtar at de er fra en annen tid, og kan bli fornærmet av helt andre ting enn det vi blir i dag.

Det går litt på respekt for de eldre også dette her...

De ser kanskje på en annen måte hvor verden bærer, med alt overforbruket vi har i dag... De kommer fra en tid der man brukte det man hadde. Kjøpte ikke nytt før det gamle var ødelagt.

Ikke fordi det har feil farge, som vi gjerne gjør i dag....

Se på det fra deres side også...

[Gjest 40 åring]

Min mormor gav meg i år brukte, heklede grytekluter, og en rød plastikkbolle med støvlag i, og noe som kan ha sett ut som sjokoladerester. Gryteklutene luktet skikkelig brukt og gammelt.

Jeg skjønner at hun kanskje ikke har penger, men jeg syntes allikevel det var ubehagelig å få denne gaven. Visste ikke hva jeg skulle gjøre med den, og endte opp med å kaste begge deler. Og fikk dårlig samvittighet

Jeg ville heller ikke ha fått gave, enn å få noe hun har rasket sammen fra skapene sine, og ikke brydd seg nok til å rengjøre engang. Og fått dårlig samvittighet i etterkant. Men er usikker på om jeg skal si dette til henne. Jeg vet jo heller ikke om dette er noe som kommer til å fortsette. Det har ikke skjedd noe spesielt med økonomien hennes, så vidt jeg vet.

Dette har jeg også opplevd. Og da vi har et ekstremt dårlig forhold til hverandre, pga noe som engang skjedde, så regner jeg med at dette var en måte å ta hevn på. Jeg sa ingenting, men greidde nok ikke å skjule følelsene mine så godt. Gaven ble kastet. Forøvrig fikk vedkommende en ordentlig og fin dyr ubrukt gave fra meg. Som jeg vet helt sikkert vedkommende får stor glede av.

Har ellers en mor som stadig gir brukte ting i gave, og alt er ikke like fint, men det er greit da jeg vet det er i beste mening, og vi er venner

[Perledrøm]

Da jeg og bror var små, fikk vi en HEL krone på deling av bestemoren vår Det var riktignok ikke gave til verken jul eller bursdag, men vi ble litt satt ut kan man si.

Hun var frisk, så jeg lurer på hva det var for noe ..

[Gjest Gjest Tio]

Her i min familie fikk vi også mye rart av min farmor. Vel var damen av det noe gjerrige, men likevel godhjertede, slaget. Men tenkte vel litt på at det også kom av at det ikke var så greit for henne å å på gå rundt å lete etter ting i forskjellige butikker når årene begynte å tynge. Dessuten hadde vi stor morro av og forventninger til det vi fikk, når det gjaldt "rarhetsgrad". ja det ville nærmest vært en nedtur om hun et år gikk vekk fra den vante malen. Hm. savner farmoren min.

[Gjest Gjest Tio]

Huff. Hvordan har deg seg at jeg ser skrivefeilene først etter jeg har postet, selv om jeg går gjennom teksten før jeg poster ?! Ja ja. beklager skrivefeilene.