Julegaver?

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke ønskelister er for barn, det er da kjempegreit å ha en liste når man skal kjøpe julegaver. Gjør handlerunden mye enklere.

Er for øvrig enig med den som sa at det er lov å være skuffet. Man er ikke nødvendigvis utakknemlig for det. Å be om ønskelister for deretter å ignorere dem skjønner jeg meg ikke helt på.

Helt enig med deg

[Gjest Gjest]

Håhå. Vel man må vel få lov til å prate litt om sine følelser, selv om noen ser på dem som unødvendige. Nå har det seg slik at våre følelser er ekte.

Selv feiret jeg jul med sambo og hans familie i jula, og det var ikke måte på hvordan hans lillle-søster ble bortskjemt nok, begravet i gaver. Jeg fikk ikke mange gavene, men jeg klager ikke, de få jeg fikk var nydelige.

Puh, er det ikke godt jula snart er over?

[mysan]

Selvfølgelig må man få lov til å prate litt om sine følelser, men når man spør: Er jeg utakknemlig?, så får man også tåle og få svar

Grunnen til at jeg personlig reagerer så negativt på denne typen "problemstillinger" er at jeg tar så innmari sterk avstand fra det jeg kaller bestillingslister, og som går under betegnelsen ønskeliste. Det er altfor utbredt i dag, spesielt blant yngre mennesker, at de rett og slett bestiller julegavene de vil ha, og får de noe annet enn det de har bestilt, så blir de skuffet (les: sure).

Man mister lysten på å gi dem noe i det hele tatt, ikke sant?

[Gjest Gjest]

Ja, jeg synes du er utakknemlig. Ønskeliste i seg selv har jeg ikke noe i mot. I mine øyne er ikke det noe bedre eller verre å si muntlig hva man ønsker seg når man blir spurt. Imidlertid er ikke ønskelisten noen bestillingsliste. Det blir feil hvis man skal være forpliktet til å kun kjøpe gave fra listen.

[Gjest GjestLea]

JA, du er utakknemlig.

Men på en annen side er du 15 år og på den alderen er man jo gjerne det til en viss grad uansett. Du kan jo heller gjøre en innsats for å vokse deg av det og lære deg at man ikke alltid får det man ønsker seg.

[Purple Basil]

Nei, jeg synes ikke du er utakknemlig. Det er klart at man skal være glad for å få gaver, men forstår også at det er irriterende når folk bare rasker med seg noe, da kan de like gjerne la være:)

Skjønner meg ikke på folk som uoppfordret spør om ønskeliste, for så å kjøpe noe helt annet. Klart, det er jævla frekt om man slenger en ønskeliste i trynet på noen og sier: dette SKAL jeg ha til jul! Men slik var det ikke i TS's tilfelle.

Liker ønskelister! Da vet man hva folk vil ha og slipper å stresse;)

[Chiyo]

Okay har litt å si til flere. So here it goes.

Ønskelister er for barn synes jeg ... vi voksne tar imot det vi får med glede.

For det første var det de som spurte etter en ønskeliste og for det andre så var ikke jeg den eneste som skrev en. De fleste i familien hadde en. Den eneste forskjellen var at de faktisk fikk det som stod på sin liste, mens de ikke gadd å lete etter gave til meg. Er takknemmelig for alle gaver... selvfølgelig er jeg det og jeg viste ikke skuffelsen min, men blir litt irritert når jeg blir bedt om å lage liste slik at jeg ikke skal få noe jeg har og så får jeg noe som ikke stod på listen min og som jeg ikke kan bytte. Jeg leser så mye skjønner du så det er så mange bøker jeg har fra før av.

Sånne som ts fortjener at familien kjøper geiter i julegaver til henne. Altså av den typen hvor en familie i Afrika får en geit istedet for at ts får en gave.

Maken til barnsligheter. Det er forøvrig nokså barnslig med ønskelister for alle over femten år.

Faktisk hadde jeg blitt kjempe glad om jeg fikk sendt en geit til Afrika i mitt navn. Jeg elsker slike gaver hvor man gir noe til ett godt formål. Vil heller ha det enn en bok jeg har fra før. En slik gave er ikke ment som straff heller. Jeg synst at mange burde vurdere dette. Fordi voksne mennesker får ofte masse tull de ikke trenger og det er bedre å gi til de som ikke har. Har faktisk nevnt dette til familien min før, men de er ikke like opptatt av sånnt som jeg er.

Men på en annen side er du 15 år og på den alderen er man jo gjerne det til en viss grad uansett. Du kan jo heller gjøre en innsats for å vokse deg av det og lære deg at man ikke alltid får det man ønsker seg.

Jeg er ikke 15 år. Jeg er 19 og jeg har jo sagt at jeg har dårlig samvittighet fordi jeg er skuffa. Jeg skjønner at en ikke kan få alt en har lyst på, men grunnen til at jeg er skuffa var ikke det at jeg ikke fikk det jeg ville ha. Jeg er skuffa fordi familien min ba meg om ønskeliste, men så fant de ut at de ikke gadd å lete etter gave til meg alikavel. Jeg skjønner at det er mye stress rundt juletider osv. Men jeg brukte alle pengene jeg hadde og all tiden jeg hadde på å finne gaver til andre og de fikk alt på sin ønskeliste, mens jeg fikk ting jeg hadde fra før uten byttelapp.

Jeg skulle bare ønske at de hadde tatt seg tid til å finne noe til meg i steden for å bare grabbe det første de så. Da er det ikke tanken som er god, da gir man noe fordi man må og det en byrde. Hadde blitt kjempe glad om de hadde gitt et beløp til UNICEF i stede eller til Gregory Smith greiene i brasil eller gatebarn i Romania eller whatever. Poenget mitt er. Jeg er ikke skuffet fordi jeg ikke fikk det jeg ville ha, jeg er skuffet fordi de ikke gadd å finne noe spesielt til meg som jeg ville bli glad for. Det får meg til å føle som en person man bare må kjøpe noe til selv om man ikke syns det er så viktig.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig må man få lov til å prate litt om sine følelser, men når man spør: Er jeg utakknemlig?, så får man også tåle og få svar

Grunnen til at jeg personlig reagerer så negativt på denne typen "problemstillinger" er at jeg tar så innmari sterk avstand fra det jeg kaller bestillingslister, og som går under betegnelsen ønskeliste. Det er altfor utbredt i dag, spesielt blant yngre mennesker, at de rett og slett bestiller julegavene de vil ha, og får de noe annet enn det de har bestilt, så blir de skuffet (les: sure).

Man mister lysten på å gi dem noe i det hele tatt, ikke sant?

Vet du hva, her sitter jeg med en pengegave og et julekort med en skriftlig klage "Siden vi aldri fikk høre noe om hva dere ønsket dere, så får dere penger" Fra nær familie.

Jeg tror folk oppfatter dette med ønskeliste heeelt forskjellig.

[mysan]

Okay har litt å si til flere. So here it goes.

For det første var det de som spurte etter en ønskeliste og for det andre så var ikke jeg den eneste som skrev en. De fleste i familien hadde en. Den eneste forskjellen var at de faktisk fikk det som stod på sin liste, mens de ikke gadd å lete etter gave til meg.

Hvordan vet du at de "ikke gadd" å lete etter gave til deg? De fant en bok du har lest fra før, ergo har de truffet ganske godt, spør du meg. De kjøpte en bok de antok du ville ha interesse av å lese, selv om den ikke stod på ønskelisten din. Kanskje listen ble lagt vekk i det øyeblikket de fant den boken? Og som andre har nevnt tidligere i tråden, så er det fullt mulig du får byttet boken, selv uten byttekort.

Faktisk hadde jeg blitt kjempe glad om jeg fikk sendt en geit til Afrika i mitt navn. Jeg elsker slike gaver hvor man gir noe til ett godt formål. Vil heller ha det enn en bok jeg har fra før. En slik gave er ikke ment som straff heller. Jeg synst at mange burde vurdere dette. Fordi voksne mennesker får ofte masse tull de ikke trenger og det er bedre å gi til de som ikke har. Har faktisk nevnt dette til familien min før, men de er ikke like opptatt av sånnt som jeg er.

Godt å se.

Jeg er skuffa fordi familien min ba meg om ønskeliste, men så fant de ut at de ikke gadd å lete etter gave til meg alikavel. Jeg skjønner at det er mye stress rundt juletider osv. Men jeg brukte alle pengene jeg hadde og all tiden jeg hadde på å finne gaver til andre og de fikk alt på sin ønskeliste, mens jeg fikk ting jeg hadde fra før uten byttelapp.

Så alle andre i familien fikk ALT på sine ønskelister, mens du ikke fikk noe? Høres lite sannsynlig ut, og mer som en overdrivelse for å sanke sympati.

Vet du hva, her sitter jeg med en pengegave og et julekort med en skriftlig klage "Siden vi aldri fikk høre noe om hva dere ønsket dere, så får dere penger" Fra nær familie.

Jeg tror folk oppfatter dette med ønskeliste heeelt forskjellig.

Uff, penger til jul er trist...

[Gjest Vilma]

Selvfølgelig må man få lov til å prate litt om sine følelser, men når man spør: Er jeg utakknemlig?, så får man også tåle og få svar

Grunnen til at jeg personlig reagerer så negativt på denne typen "problemstillinger" er at jeg tar så innmari sterk avstand fra det jeg kaller bestillingslister, og som går under betegnelsen ønskeliste. Det er altfor utbredt i dag, spesielt blant yngre mennesker, at de rett og slett bestiller julegavene de vil ha, og får de noe annet enn det de har bestilt, så blir de skuffet (les: sure).

Man mister lysten på å gi dem noe i det hele tatt, ikke sant?

Men når familien ønsker seg bestillingsliste må det da være naturlig å tenke seg at de kjøper noe fra denne, eventuelt legger med en byttelapp?

[mysan]

Men når familien ønsker seg bestillingsliste må det da være naturlig å tenke seg at de kjøper noe fra denne, eventuelt legger med en byttelapp?

Byttelapp burde de ha lagt med, men jeg tenker det kokte bort i stresset. Egentlig burde de som ekspederer i butikker alltid spørre om de skal legge ved byttelapp.

Og som nevnt i mitt forrige innlegg: jeg tenker de har tenkt og lett etter gave til henne, og fant den boken som slett ikke var en skivebom i og med at hun har lest den fra før. Da har de truffet i hennes interessefelt, men desverre hadde hun den fra før.

Mulig hun har ønsket seg en annen bok på listen sin, og denne har vært utsolgt, eller ikke tilgjengelig i akkurat den bokhandelen hvor de har vært innom? Man kan vel heller ikke forvente at folk skal løpe bena av seg for å finne akkurat det som står på listen, i en stresset tid, med flere lister, og ellers tidsklemme i forhold til forberedelser i egen heim også. Nittenåringer har kanskje som oftest ikke annet å stresse med til jul, enn gavekjøp, mens voksne har uendelig mye annet også som de skal ha i land før den store kvelden.

[Vulpes]

Jeg pleier å skrive ønskeliste, både fordi familien til pappa pleier å be om det og for å gjøre gavehandlingen enklere for andre. Står de fast kan de bare plukke noe fra listen. Kan ikke helt se hvorfor dette er barnslig.

Men jeg skriver ikke ønskeliste mtp. at jeg kun vil få ting derifra. Det er mer en guide... Hvis folk kommer på helt andre ting de vil kjøpe i stedet, er det bare koselig

[Glitnir]

Ja, jeg synes du er veldig utakknemlig.

Dog har kanskje dette noe med hvordan man ser på ønskelister å gjøre. Selv ser jeg på dette som en god hjelp til de som står fast eller virkelig ikke aner hva de skal kjøpe, men selv kjøper jeg sjelden fra slike lister. Dette fordi jeg synes det er mye morsommere å klare å finne noe som personen vil bli kjempeglad for, men kanskje ikke selv hadde tenkt på i utgangspunktet. På den annen side så ber jeg også sjelden om ønskelister da, men om jeg hadde gjort det så hadde det da ikke falt meg inn at jeg dermed skulle være forpliktet til å kjøpe noe derfra, at det nærmest var som en bestillingsliste å regne?

Jeg tolker faktisk det at du har fått noe som ikke stod på lista, selv om du sendte med en lang liste med varierte ting, som at de rett og slett har tatt seg tid med din gave, til å finne på noe selv som de trodde du ville ha. Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å komme til konklusjonen at det er enklere å kjøpe noe utenom lista enn å kjøpe noe som står på den? Har du en liste med ting som man får tak i i normale butikker, så er det jo ingenting som er enklere enn å vandre inn i første bokhandel eller platesjappe og spørre om en tittel fra lista! Når de har funnet på noe annet, så har de jo faktisk måttet tenke selv!

[Gjest Gjest]

Byttelapp burde de ha lagt med, men jeg tenker det kokte bort i stresset. Egentlig burde de som ekspederer i butikker alltid spørre om de skal legge ved byttelapp.

Litt på siden, men jeg har jobbet i butikk i over åtte år og jeg har ikke tall på hvor mange kunder som sier "neida, du trenger ikke legge ved byttelapp" når de kjøper gaver. Det gjelder sikkert 1/3 av de som kjøper gaver hos meg.

Er veldig festlig når folk en uke eller to kommer og vil bytte uten byttelapp, og det blir masse styr av det siden vi i utgangspunktet ikke tillater bytte/retur uten byttelapp eller kvittering. Vi gjør jo unntak nå og da, men fordi vi er plaget av tyveri er vi strenge på dette for å hindre at folk bytter inn tyvegods.