Han vil ikke ha barn før om ti år...

[Riskrem]

Jeg pratet med kjæresten min for noen dager siden og fikk et sjokk, for å si det mildt... jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke nå.

Vi har et veldig fint forhold sammen. Vi elsker hverandre, og jeg har aldri hatt det bedre med noen i hele mitt liv. Jeg er takknemlig for hver dag vi har sammen, for den gutten jeg er sammen med er helt unik, og jeg føler at jeg har vunnet i lotto. :rødme:

Vi er begge 25 år. Vi pratet om fremtiden generelt, både vår egen og vår felles fremtid. Jeg har vært nervøs for å ta opp dette temaet, og har også skrevet en tråd om det tidligere Praten i seg selv gikk fint, det var preget av positivitet og nysgjerrighet overfor hverandre. Uansett, vi kom inn på temaet familie, og han sier helt seriøst at han ikke vil ha barn før om ti år. Han sa at grunnen er at han vil gjøre ting han har lyst til før han stifter familie. Det er helt legitimt, og jeg tenker det samme.

Familie er svært viktig for meg, og jeg ønsker å stifte familie om 3-4 år. Det er viktig for meg å sikre at økonomi, jobb og bolig er helt på plass. Det er også viktig for meg at foreldrene ikke er gamle, for det er mine foreldre. De var i midten av 40-årene da de fikk meg, og gapet mellom meg og dem er kjempestort i dag. Jeg vil ikke unne mine barn å ha gamle foreldre. I tillegg senkes jo fruktbarheten jo eldre man blir, og det kan jo ta flere år før man blir gravid. Selvfølgelig er det viktig at man føler seg klar og at det er noe man begge ønsker for å styrke båndene mellom hverandre. Jeg føler at jeg ønsker dette med kjæresten min noen år når vi er 100% trygge på hverandre, og har fått gjort ting man har lyst til.

Men å vente ti år er helt uaktuelt. Det er altfor lenge. I dette tilfellet virker det umulig å oppfylle ønsket om å stifte familie med den man elsker. Når begge har vidt forskjellig tidsperspektiv tenker jeg at hverken den ene eller den andre kan bestemme. Men hva om man ikke blir enige? Er dette grunn nok til å gjøre det slutt? Jeg vil selvfølgelig ikke gi opp forholdet, for som jeg nevner har vi det kjempefint sammen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

Det er litt vanskelig å formidle ting tydelig... håper dere forstår problemstillingen

[Sarhann]

Det er ingen ting å gjøre et forhold slutt på. Er det noe jeg har lært, så er det at ting forandres. Om 4-5 år når du er klar, er nok han også klar. Kanskje før. Kanskje du ikke er klar om 4-5 år. Tanker og følelser forandres gjennom årene.

Hold på et godt forhold når du har det.

[Gjest Gjest]

Om ti år er du 35, da er det ikke sikkert at det blir noe familie. Fruktbarheten syner kraftig etter fylte 30 og fortsetter å synke. 30% av våre vennepar har vært i kontakt med fertillitetsklinikk! Det er MYE.

Forøvrig er det vanskelig å si noe utenfra. Hvilke grunner har han oppgitt for å vente så lenge? Det er vel viktig her.

Personlig ville jeg revurdert forholdet dersom han stod steilt på sitt. Men jeg HAR jo alt erfaringen av å være mamma, og vet hvor tungt det var å gå gravid, føde, nattevåk, kolikk, inskrenket sosialt liv, ingen mulighet til å spontant finne på ting, sextørke.. osv. Og jeg er glad jeg er ferdig med alt nå, er 37 og har store barn som "greier seg selv". Og barn som er store nok til å passe søsken. Vi som par har begynt å kjenne på hvor godt det er med tid til oss selv igjen! Og har venner som også er i ferd med å bli "friere" fra barna. Vi har overlevd krisene og er glade for det.

Jeg synes han er urimelig og tenker at han kanskje egentlig ikke vil ha barn! Og at han derfor setter et tak så langt frem fordi han da har laaaaang tid på å finne på andre ting. Man vet jo ikke engang om dere er sammen om ti år! Han synes å være en smule egoistisk tatt i betraktning biologien som ikke tillater kvinner å rote for lenge.

[Glynis]

Hvor lenge har dere vært sammen?

10 år høres mer ut som et symbolsk tidsperspektiv på at han overhodet ikke er klar på en stund. Hvis dere f.eks. fikk barn om 6 år tror jeg ikke han hadde merket store forskjellen. Jeg tror faktisk ikke du kommer så mye lengre ved å snakke med ham om det, da det blir utrolig vanskelig for ham å se for seg tiden med barn som noe annet enn 'om lenge til'. Det er opp til deg å satse på ham og håpe at 10 år er et tidsperspektiv som krymper inn etter hvert som han får gjort sine saker. 3 år går utrolig fort, mens 10 år går utrolig seint. De jeg har vært borti med samme problemstilling har endt opp på rundt 6 år, og begge har vært fornøyde med det.

[Gjest Gjest]

Mine foreldre fikk meg da de var 35, og de har aldri vært gamle foreldre, det har aldri vært et for stort generasjonshopp mellom oss. Det var stort sett de yngre foreldrene til mine venner som sleit med å holde følge med de, ikke omvendt.

Du blir nødt til å veie det opp. Ja, ting kan forandre seg raskt og plutselig og om dine "3-4 år" så er han plutselig klar alikevel. Eller kanskje han MÅ bli ferdig med sine ting før han føler han kan få barn. Det er mange som har det slik.

Er du villig til å vente på han? Er det familie du vil ha, eller familie med han? Du sier jo at det er uaktuelt å vente i ti år, har du fortalt det til HAN? Det er han som trenger å vite det, slik at han også kan veie opp og vurdere.

[LineGourmet]

Men dere har jo bare vært sammen 9 mnd!!?

Om han ikke føler at forholdet er stabilt nok ennå så er det ikke rart at han sier ting som ikke før om 10 år

Jeg tenker at om et par år og dere fortsatt har det fint sammen så vil diskusjonen ende annerledes.

[Riskrem]

TS her. Tusen takk for svarene

Ja, jeg vet at vi bare har vært sammen i ni måneder og vi var venner lenge før det, så dette var ikke en person som dukket opp ut av det blå. Ni måneder er ikke lenge, selvfølgelig ikke, men det er derfor jeg kunne tenke meg å gjøre dette om 3-4 år.

Vi tok jo den praten for å vite litt om hverandres ønsker. Synes jo det er noe man bør prate om Man må både tåle spørsmålet og svarene man får. Det var kanskje litt dumt av meg å vurdere å gjøre det slutt pga dette. Jeg ble bare så overrasket over det han sa. Jeg tenkte at han kanskje ikke var den rette for meg gitt at vi hadde så ulike syn på det viktige punktet.

Jeg er enig i at ti år virker som et symbolsk tall. Mulig det ikke var helt gjennomtenkt. Jenter tenker klart mer på disse tingene enn gutter... Han vet at ti år er uaktuelt for meg.

Endret 26. desember 2009 av Nøtteskall

[LilleChili]

Min samboer og jeg snakket om det samme for en stund siden.

Da sa han at han ville vente i 5-6 år. For min del var det totalt uaktuelt.

Etter noen måneder kom vi til enighet. Vi skulle vente i 1-2 år.

Men, noen måneder etter det igjen, ble vi prøvere.

For å si det sånn, så tror jeg enkelte menn skremmes av å bli fedre.

Mtp hvor lang tid det går før de vil ha barn, tror jeg er en måte å si fra om at de er bekymret.

[Pupsilure]

Min ville også vente lenger enn meg, men plutselig så ordnet det seg allikevel. :rødme: Vi ble enige om å være gift et par år først, men så ble saken diskutert flere ganger, og etterhvert ble det slik at vi startet prøvingen en mnd etter bryllupet. I starten var han fortsatt litt skeptisk, men så plutselig snudde det helt, etter noen negative tester, og han ønsket barn mer enn meg.

Dere har jo ikke vært sammen så lenge. Og kanskje kom samtalen brått på han? Spør han en annen dag hva han ønsker å oppleve her i livet. Kanskje er det ting som kan gjøres på mye kortere tid enn 10 år. Og kanskje han ser det etterhvert når det går et par år, og han har fått gjort mye på listen sin.

Jeg skjønner veldig godt at du blir usikker på om du kan være sammen med han pga dette. Men jeg ville ikke forhastet meg i noe som helst. Gi det noen mnd, og snakk om det igjen. Og gi det deretter et års tid, hvis dere ikke har blitt enige om noe. Jeg ville også fortalt han at klokken tikker, og hvorfor du ikke vil vente til du er 35

[Gjest Gjest_norah_*]

ti år var litt vel drøyt. jeg tror nok det var symbolsk at han sa dette, da han trakk frem at han ville rekke å gjøre ting først.

du har jo også lagt en frist som noen kanskje synes er litt "tidlig".

det er nok for sent å starte med ny baby-diskusjon når man er 35 år dersom man lenge har ønsket seg barn - fordi risikoen for å ikke få det til er stor.

du kan jo ta en prat med ham igjen ifht dette tidsperspektivet, og si at du kanksje tok det litt vel bokstavelig?

at man gjerne må begynne å prøve tidligere, men småbarn oppi 30 årene er fint(dersom du synes det).

da hadde man jo kanskje begynt å forsøke når man var rett rundt 30+, og det er helt vanlig.

jeg var også slik som deg en periode, nå er jeg 29 og kan ikke tenke meg barn enda.

jeg vet om risikoen og alt dette, men jeg tenker at er man ikke klar sammen så er man ikke et.

før var det han som ikke var klar, nå er det i større grad meg.

men: jeg hadde ikke ventet på en som sa det var prinsipielt for han å ikke få barn/få barn veeeldig sent.

forskjell på prinsipper og bare en tilfeldig utvalg tall.

[Gjest Diane]

Enig i at 10 år høres mye ut, ja. Det kan jo være at han, som meg, sier 10 år for å signalisere at det er langt fram i tid. Jeg er kun 21, og når jeg sier 10, mener jeg vel heller 7-8 enn 10, men jeg ser ingen grunn til å spesifisere det når tanken er så fjern for meg akkurat nå.

Skjønner at du synes det er vanskelig å ikke få barn før du er 35. Hvis det er viktig for deg, ville jeg forklart det for ham. Dette er jo sånne spørsmål som det er greit å ha noenlunde like meninger om, tenker jeg. Ofte blir det jo til at man møtes "sånn cirka på midten".

[Draum]

Det er ingen ting å gjøre et forhold slutt på.

Det er jeg helt uenig med deg i. Det finnes såååå mange (stort sett kvinner) som har tenkt at han forandrer nok mening etterhvert, og mens tiden har gått har de innsett at det gjør han ikke. Så sitter de der og nærmer seg 40, sliter med å få barn og angrer nok på valget de tok om å satse på at han forandret mening. Å være ufrivillig barnløse er tøft nok på et forhold fra før av, om man ikke skal ha det hengende over seg.

Og blir man 30 og finner ut at mannen faktisk mente det da han sa 10 år, da har man temmelig dårlig tid om man skal finne en ny mann også.

Jeg er 25 år nå, og om mannen min helt oppriktig mente vi skulle vente i 10 år før vi begynte å prøve, da hadde jeg gått. For meg er det å få barn en så viktig ting i livet at jeg ikke vil risikere å sitte der om 10 år og oppdage at tiden er gått fra meg.

Endret 26. desember 2009 av Draum

[Gjest Gjest_bea_*]

Prat med han igjen når dere har bodd sammen ett eller to år.

Menn skremmes lett og maser du kan han føle at du ser en avlhingst i han etter bare ni mnd.

[Gjest brutal_mann]

Dump han og finn en mann med samme mål som deg.

[Gjest Gjest]

Ting forandrer seg fort =) Gåsåfintatte

[Riskrem]

TS her igjen.

Alt det dere sier er relevant. Jeg skal satse på å vente et års tid, så får vi se hva vi føler om saken. Jeg har i alle fall ingen intensjon om å mase

Kjæresten sa at han vil prate om det igjen når vi treffes på mandag. Han vil også høre litt mer om mine tanker Jeg bare håper han ikke mente ti år bokstavelig, for da er det dessverre slutt. Det har ingenting å gjøre med at jeg ikke er glad i ham eller ikke elsker ham. Noen prinsipper må man stå ved. *litt nervøs*