13 åringen er mere hjemme enn med venner

[Gjest Gjest]

Min datter på 13 elsker å sitte om kvelden og kikke på Ghost whisperer med meg, eller et annet program.

Vi har veldig bra kontakt og snakker bra sammen. Jeg glemmer IKKE å være mor, så det er ikke noe problem altså.

Men min datter har hørt av noen venner på skolen at hun er barnslig. Fordi hun liker å tilbringe tid hjemme, ligge på sofaen og lese Donald eller se på tv med hennes "gamle" mor. Jeg prater ganske mye med henne også og hun forteller meg hva som plager henne feks.

Det verste er jo at min datter elsker å leke med en venninne av meg sitt barn, som går i 3 klasse. Det har resultert i litt småmobbing av enkelte medelever. Min datter sminker seg ikke og hun bryr seg ikke om gutter. Og jeg + 3 kl jenta sin mor har god kontakt og prater om dette.

Men vi er litt "stuck", for jeg mener at min datter burde ha litt mere kontakt med jevngamle barn. Samtidig vil jeg ikke ødelegge noe som hun har med min vennines barn.

Jeg håper på noen råd her altså.

[Gjest Gjest]

Jeg er bare nødt å si en ting til, og det er at min datter og min venninnes barn har en hobby sammen som ingen andre har. Og dette er vel hovedtingen som binder dem sammen.

[Gjest Maxtor]

Så lenge hun trives så ser jeg ikke hvorfor dette er noe som skal fikses opp i. Man vokser opp i eget tempo.

[Gjest Gjest]

Antagelig går dette over av seg selv snart, når datteren blir mer tenåring mentalt og vil utforske mer. Når det skjer, er individuelt. Kanskje hun også er en mer innadvent/introvert og tenkende personlighetstype, som ikke kommer til å dykke dypest i tenåringsjentefnis på sitt mest intense, og at det derfor er mer fristende å være med voksne. Tenk også over muligheten for at det er engstelse og usikkerhet som holder henne hjemme, hvis hun virker trygg også utenom hjemmet og familien, ville jeg ikke bekymret meg.

[Brud84]

når jeg var 13 år, hadde jeg ingen venner i det hele tatt. på grunn av mye mobbing likte jeg ikke folk på min egen alder. så holdt meg stort sett hjemme sammen med foreldra mine, hvis ikke jeg var å lekte med nabobarna på 2 år....

Jeg har alltid hatt kjempe god kontakt med foreldrene mine, og tror jammen ikke jeg ville byttet ut alle de gode stundene sammen med dem, for å surre rundt ute med jevnaldrene...

Så det ordner seg nok. Hun kommer seg nok ut når hun er klar for det. jeg begynte ikke å gå ut med andre før jeg var 18 år.

[Anglofil]

Din datter har funnet ut det som passer for seg, om hun trives å "leke" og fremdeles være litt "barnslig", hva er så farlig med det? Da jeg var 12 år lekte jeg fremdeles med Barbie i skjul fordi jeg likte å kunne drømme meg vekk. Bare fordi man har fylt 13 så betyr ikke det at man forandrer seg drastisk over natten mtp modenhet, følelsesliv og personlige preferanser.

Det betyr ikke at hun er umoden heller, jeg har fremdeles barnslige tendenser (som f.eks at jeg elsker karuseller), det gjør da ingenting det om hun leker med en som er mange år yngre enn seg?

Vil også få si at jeg var svært hjemmekjær da jeg var yngre, og er det vel litt enda. Jeg likte å være blant voksne, å kunne diskutere og prate om annet enn hva som opptok mine klassekamerater, som gjerne var gutter og sminke - ingen av delene brydde jeg meg nevneverdig om.

Så lenge hun har det bra med seg selv, så ser jeg ingen grunn til å reagere negativt på dette.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Gjem på dette innlegget og les det når du en dag synes at hun flyr for mye ute... Da vil du nok glise godt (eller bli litt rørt..?). Pappa sa det samme om broren min da han var 14 - og da han var 18 var han mer ute enn han var hjemme. Sånn var det vel med meg også, når jeg tenker meg om... He he. Nyt det gode forholdet du har til datteren din.

[Romvesenet]

Jeg var også sånn i den alderen. Jeg er nok en einstøing også, men jeg trives mest for meg selv og det å drive med mine egne ting. Jeg har familie og venner, men jeg foretrekker ensomhet.

Ikke bare fikk jeg «høre det» da jeg var ung tenåring, men fremdeles i dag, spesielt i jobbsammenheng, kan det komme noen kommentarer her og der om at «nå er det på tide å komme seg ut» og noe i det vokabularet, som tilsier at folk generelt har vanskeligheter med å kun passe sine egne saker.

Som sagt trivdes jeg med det den gangen og gjør det ennå. Så prøv å oppmuntre henne til å være sterk og ikke la seg tråkke på fordi hun er litt annerledes enn den store saueflokken der ute – dog jeg skjønner at dette ikke alltid er så lett for en ung tenåring da det er kritisk å «passe inn».

Noen fare er det absolutt ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det litt sånn på den alderen, og for meg har det fått store konsekvenser. Jeg fikk det bare værre og værre, og når jeg var i 20 årene ante jeg ikke hvordan jeg skulle få kontakt med jevnaldrende, (Eller andre for den saks skyld) Jeg ville fulgt ekstra nøye med hvis jeg var det, noe du allerede gjør, og det er bra. Det er ikke noe problem at hun leker med en tredjeklassing, men å plutselig stå uten venner i ungdomsstiden, kan bli en alvorlig påkjenning.