Date en workaholic...

[Gjest Innspill?]

Jeg har for første gang i mitt 30 år lange liv erfart noe som er tilnærmet love at first sight (så ja .. her begynner trøbbelet)

Jeg har ikke noe problem med at han ikke har tid til å sende sms, eller ikke alltid har tid eller overskudd til å snakke lenge i telefonen alltid.... Selvom vi bor langt fra hverandre, det er snakk om forskjellige land. Han bor i Tyskland, jeg bor i Oslo

Men respekterer at han er en travel mann med mye å gjøre på jobb. Han er i startfasen på sitt eget firma.

For to uker siden tok han meg med på langweekend... Vi var nesten ikke utenfor hotellrommet.

Dette var tredje gangen vi møtes... før har det vært to ganger ute med andre... Vanvittig bra kjemi denne helga.. Føltes som vi hadde kjent hverandre i evigheter.

Så intens firedagers langhelg gir tankegrubling etterpå...

Vi har snakket sporadisk på sms og telefonen denne uken...Ikke lenge.. Men han vil gjerne se meg igjen neste uke.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innkegget jeg.. Kanskje høre noen innspill fra andre.

Etter og ha levd med samme mann i 12 år er jeg ukjent for datingjungelen.

Og redd for å bli såret, redd for å sabotere, redd for å legge noe i ting som ikke er der... Redd for å gå for fort frem

og skremme han bort.

Men i tilegg har jeg allerede angst for å falle for en som setter jobben som første pri.... Han er en workaholic i ordets rette betydning...

og alt dette grubleriet etter tre møter med mannen..

Kan nevne at han er 34 år og har vært i fast av og på forhold til for fire måneder siden. De var sammen i ti år.

Noen med tanker.. eller kanskje en kalddusj.. jeg kjenner at jeg trenger en ;-)

[Gjest Gjest]

Jeg hadde holdt meg unna. Arbeidsnarkomane er faktisk nettopp som narkomane: avhengige i ordets rette forstand. Det bunner ofte i psykiske problemer, og du vil sannsynligvis ikke kunne forvente at han forandrer seg.

[Gjest Hilde K S]

Run, baby, run!

[Gjest Gjest]

Jeg synest du har fått to veldig useriøse svar!

Jeg er selv sammen med en med eget firma, som jobber veldig mye. Det fungerer godt for oss, og jeg trivest i forholdet fordi jeg respekterer drømmen hans, som var og er firmaet. Hvilken rett har jeg til å fjerne gleden som han har ved å drive eget firma?

Det som er viktig er at du trivest i ditt eget selskap like mye som du trivest hos ham. Det passer jo for oss at jeg driver med en del frilans og sitter å jobber mye selv..Om du er typen som har massevis av fritid og er avhengig av at mannen er hjemme for at du skal bli lykkelig, så er dette kansje ikke forholdet for deg.

Før dere prøver å brenne meg på dette, så vil jeg bare si at om barn var med i bildet så hadde saken vært annerledes.

[Steinar40]

Jeg synest du har fått to veldig useriøse svar!

Jeg er selv sammen med en med eget firma, som jobber veldig mye. Det fungerer godt for oss, og jeg trivest i forholdet fordi jeg respekterer drømmen hans, som var og er firmaet. Hvilken rett har jeg til å fjerne gleden som han har ved å drive eget firma?

Det som er viktig er at du trivest i ditt eget selskap like mye som du trivest hos ham. Det passer jo for oss at jeg driver med en del frilans og sitter å jobber mye selv..Om du er typen som har massevis av fritid og er avhengig av at mannen er hjemme for at du skal bli lykkelig, så er dette kansje ikke forholdet for deg.

Før dere prøver å brenne meg på dette, så vil jeg bare si at om barn var med i bildet så hadde saken vært annerledes.

Syns du har fått med deg de viktige poengene her. Ulike folk har ulike behov. Imidlertid endrer behovene seg ofte med årene.

Og spesielt viktig er dette med at det blir mye vanskeligere når mindreårige barn kommer inn i bildet.

Men det er nok også mye i det at folk som driver eget firma har en noe spesiell personlighet for å si det sånn. Passer nok ofte ikke helt bra sammen med et normalt familieliv akkurat.

[Kjetil S.]

Jeg har for første gang i mitt 30 år lange liv erfart noe som er tilnærmet love at first sight (så ja .. her begynner trøbbelet)

Og redd for å bli såret, redd for å sabotere, redd for å legge noe i ting som ikke er der... Redd for å gå for fort frem

og skremme han bort.

Men i tilegg har jeg allerede angst for å falle for en som setter jobben som første pri.... Han er en workaholic i ordets rette betydning...

og alt dette grubleriet etter tre møter med mannen..

hadde du visst at dette var helt riktig for deg, og at det var dette du ville så hadde du ikke engang spurt.

Slik jeg selv leser forklaringen din så ringer alle varselklokkene for fullt her, men det er bare hva jeg selv hører og oppfatter.