Hva slags vert er du?

[Gjest Gjest]

brødmåltider får de ordne selv når de er sultne!

Du hørtes da ut som en uhøflig vertinne. Dessuten finnes det så mye mer enn brød...du kunne ha anstrengt deg i å bake foccatia og ha klart i kjøleskapet salater med avocado, oster, salat, kylling, ,etc.

[Elizia]

Jeg strekker meg langt i å lage ting alle liker. Inviterer jeg til lag sier jeg fra på forhånd hva jeg tenker lage. Har en bror som ikke spiser lammekjøtt og en svigerinne som ikke tåler fisk. Det tar jeg selvsagt hensyn til. Serverer jeg pinnekjøtt eller lutefisk som jeg vet av erfaring at noen barn ikke liker, lager jeg pølser i tillegg. Har jeg gjester over flere dager syns jeg selvsagt det er koselig at vi spiser frokost og kveldsmat sammen, men de får selvsagt beskjed om at de kan forsyne seg fra skapet når de selv skulle ønske det. Selv spiser jeg heldigvis alt!

[-Englefjes-]

Det er greit det, men da reserverer jeg meg retten til å kaste opp på bordet ditt i løpet av måltidet.

Leste du innlegget mitt? :klø: Hadde du vært min gjest, ville jeg nok visst om det var noe du mislikte så sterkt at du kastet opp av det, og jeg hadde ikke servert det. Jeg synes ikke det er hyggelig å servere ting som gjestene ikke liker; derfor ettersetrber jeg å lage noe alle liker. Men personlig pirker jeg aldri mat jeg får servert hos andre, selv om jeg ikke skulle like maten. Mulig jeg er heldig som ikke kaster opp av mat jeg ikke liker.

Endret 26. desember 2009 av -Englefjes-

[zuperduper]

Jeg har lest noen tråder i det siste om ulike matretter som blir servert/ spist. Noen av kommentarene som har dukket opp får meg til å lure på hva som er vanligst: verten som vil at gjestene skal ha det bra, og som tilrettelegger og prøver å tilpasse ting til gjestene, eller verten som mener at gjesten må være fornøyd som får komme og få mat.

Personlig tilhører jeg den første kategorien. Jeg liker å ha besøk og vil at mine gjester skal kose seg. Derfor passer jeg på at det jeg serverer er noe alle gjestene liker. Er det noe uvanlig som skal serveres, for eksempel tartar, lutefisk eller annet som mange reagerer på, spør jeg på forhånd om de liker det. Jeg tar også hensyn til både allergier, religion, vegetarisme og preferanser. Det er veldig rart for meg at man kan servere mat man vet andre ikke liker, eller som de ikke ønsker å spise.

Jeg er nok som deg, og hører til den første kategorien.

[Wonders]

man må være tilpassningsdyktig som vert/vertinne. Klarer man ikke det koser ikke gjestene seg, og da får men ikke lyst til å komme til deg igjen...

[Gjest Gjest]

Gi meg makrell i tomat og jeg kaster opp på deg umiddelbart. Jeg gulper bare av lukten av svineriet. Tving i meg skaldyr og jeg spyr i løpet av kvelden.

Nei, jeg liker det IKKE!

Forbanna mat-fascist!

Voks opp! Voksne mennesker som snakker om mat på den måten er noe av det minst tiltrekkende jeg kan tenke meg. Liker man ikke maten man får servert kan man spørre høflig om å få en brødskive i steden.

[hjertesukka]

Jeg strekker meg også ganske langt når det gjelder mine gjester. Og har feks lært at hvis noen er veganere/vegetarianere så finnes det mange gode retter man kan lage. Altså ikke bare sette en salat på bordet og tro at det er greit.

Det viktigste nest etter maten, er at maten stort sett er ferdig i god tid, synes jeg. En stresset vert/vertinne som står på kjøkkenet mesteparten av tiden, er ikke hyggelig.

Hvis det er snakk om langtidsgjester, så praktiseres finn-frokost-selv, mens middagen er høydepunktet, hvor enten jeg eller gjestene lager den etter at vi er blitt enige om hva vi skal ha.

[Gjest Gjest]

man må være tilpassningsdyktig som vert/vertinne. Klarer man ikke det koser ikke gjestene seg, og da får men ikke lyst til å komme til deg igjen...

Jeg koser meg som gjest selv når det er jeg som nå tilpasse seg. Ingenting er hyggeligere enn når man blir bedt bort og verten serverer yndlingsretten sin. Hvis verten begynne å lage spesieltilpasset mat til meg føler jeg meg bare kjempeutilpass.

[Gjest Gjest]

Jeg strekker meg også ganske langt når det gjelder mine gjester. Og har feks lært at hvis noen er veganere/vegetarianere så finnes det mange gode retter man kan lage. Altså ikke bare sette en salat på bordet og tro at det er greit.

Det viktigste nest etter maten, er at maten stort sett er ferdig i god tid, synes jeg. En stresset vert/vertinne som står på kjøkkenet mesteparten av tiden, er ikke hyggelig.

Hvis det er snakk om langtidsgjester, så praktiseres finn-frokost-selv, mens middagen er høydepunktet, hvor enten jeg eller gjestene lager den etter at vi er blitt enige om hva vi skal ha.

Klart det er greit. Det er ingenting galt med salat, og har man valgt å bli vegetarianer får man bare tåle at det setter en del begrensningen fremfor å forvente at andre skal jobbe masse ekstra for å tilfredstille deg.

[Kjetil S.]

Selv lager jeg et par skikkelige store og godt skjult temmelig sterke og fruktige punsjboller til start. (Og de varer en stund...)

Da kommer gjerne gjestene håndhilsende inn, før de langt senere forsvinner krypende ut, og har ikke noe som helst annet å klage på enn at de ikke husker en dritt og hadde fryktelig vondt i hodet dagen etter.....

heheee... ;-))

[Gjest strykebrett]

Men hvis du hadde lyst til å lage lammestek, og så fant du ut at den ene gjesten ikke liker det. Ville du ha laget en alternativ rett eller måtte den gjesten være fornøyd med å bli bedt, og måtte spise bare tilbehør?

Jeg ville ikke gjort noe ekstra fordi en person ikke liker lammestek. Allergier og eventuelle vegetarianere tar jeg hensyn til, men jeg tilpasser meg ikke sånne barnslige liker ikke nykker. Et middagsselskap er ingen "a la carte-restaurant", gjestene som er sære i matveien kan spise tilbehør eller la være å komme syns jeg.

Jeg spiser da lutefisk hver gang jeg er i lutefisklag selv om jeg ikke liker det. Tar bare litt fisk og mer av tilbehøret. Det går helt fint. Syns det ville vært helt merkelig om verten skulle ha lagd en spesialrett til meg.

[hjertesukka]

Klart det er greit. Det er ingenting galt med salat, og har man valgt å bli vegetarianer får man bare tåle at det setter en del begrensningen fremfor å forvente at andre skal jobbe masse ekstra for å tilfredstille deg.

Å lage en vegetar- eller veganrett behøver ikke ta mer tid enn en vanlig salat.

[Gjest Emera]

Jeg synes det er helt naturlig å ta hensyn til gjester som enten ikke liker eller tåler ting, eller er vegetarianere. Selvsagt skal gjestene mine kunne kose seg hos meg. Jeg velger jo å invitere dem, så da tilpasser jeg maten med glede.

Som vertinne ellers er jeg litt som Nigella, jeg vil det skal være såpass ukomplisert at jeg slipper å fly fram og tilbake under hele besøket, men heller kan være sammen med gjestene så mye som mulig. Derfor er det ikke så ofte jeg inviterer til store, flotte middager.

[Bellatrix]

Jeg prøver selvsagt å lage mat folk liker. Jeg er forøvrig enig med brutal-mann. Det går fint an å ikke like selv om man er voksen. Smakshorisonten min har utvidet seg siden jeg var barn, men enkelte ting går bare ikke ned.

[Gjest Gjest]

Voks opp! Voksne mennesker som snakker om mat på den måten er noe av det minst tiltrekkende jeg kan tenke meg. Liker man ikke maten man får servert kan man spørre høflig om å få en brødskive i steden.

Det sier litt om dere, dersom en brødskive er alternativet dere har. Æsj.

[Gjest Gjest]

Å lage en vegetar- eller veganrett behøver ikke ta mer tid enn en vanlig salat.

Hva er galt med salat? Salat kan jeg lage, og det passer som tilbehør til de fleste retter, Jeg skjønner ikke hvorfor jeg da skal lage en typisk vegetarrett. Jeg forventer ikke kjøtt når jeg spiser hos en vegetarianer, og de skjønner heller ikke hvorfor de ikke skal synes at en salat er bra nok når de er hos meg. Det er mange her som forveksler vert med restaurantsjef skjønner jeg. Jeg driver verken restaurant eller vertshus, men av og til inviterer jeg til middag og lager noe jeg liker og er trygg på at jeg fikser å lage.

[Gjest Peon]

Jeg hører nok til den kategorien som liker å legge meg litt i selen for at gjestene mine skal trives under måltidet. Forsøker å tilberede og servere mest mulig "safe" mat som de fleste liker.

Jeg aksepterer at folk ikke liker visse ting, og forsøker å tilpasse rettene mine etter dette.

Har f.eks en venninne som ikke utstår tomat. Jeg bare MÅ ha cherrytomater i salater, og har derfor tomatene i en egen skål, så kan de som vil ha tomater i salaten forsyne seg selv.

[Bellatrix]

Har f.eks en venninne som ikke utstår tomat. Jeg bare MÅ ha cherrytomater i salater, og har derfor tomatene i en egen skål, så kan de som vil ha tomater i salaten forsyne seg selv.

Sånn gjør jeg det også hvis jeg vet at det er enkeltting noen ikke liker.

[Gjest Blondie65]

Gi meg makrell i tomat og jeg kaster opp på deg umiddelbart. Jeg gulper bare av lukten av svineriet. Tving i meg skaldyr og jeg spyr i løpet av kvelden.

Nei, jeg liker det IKKE!

Forbanna mat-fascist!

He he. Jeg har også noen ting jeg overhodet ikke liker. Og det har vært sånn siden jeg var 3-4 år gammel, jeg har smakt på det siden og det gir meg brekninger. Jeg prøver å unngå å sitte å pirke i maten, men jeg får det altså ikke ned likevel.

Så da er vel også jeg en umoden drittunge som ikke er kommet over "like/ikke like" stadiget.

[Noldus]

Jeg er veldig enig i det som flere allerede har skrevet om å selvsagt ta hensyn til allergikere, vegeterianere el. l. Men ikke nødvendigvis ikke alltid til de som bare er kresne!

Klart det er greit å ha noe ekstra dersom du serverer en spesiell rett som det gjerne er vanlig at ikke alle liker, eks lutefisk, men generelt syns jeg at en rett holder.

Jeg er selv EKSTREMT kresen, men til en vankig middag er det alltid noe jeg liker og jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det beste ut av det. Forventer absolutt ikke at andre skal ha ekstra bru bare fordi jeg er vanskelig.

Innad i aller nermeste familie "forventer" jeg gjerne at det tilpasses litt, men ikke mer en som noen skrev ovenfor om å ikke blande alle ting sammen slik at en kan plukke ut det en liker selv.