Ble kastet ut hjemmefra - på julaften

[Gjest gjest_trulte]

Et stort hjertesukk fra en som har hatt en annerledes jul...

Jeg er en jente i 30-årene og reiste hjem til mine foreldre lille julaften. Skulle som vanlig være der til i morgen (2.juledag). Slik ble det ikke, gitt.

I går ettermiddag/kveld sa jeg for første gang i mot min far. Han var ikke enig i mine yttringer og diskusjonen kom etterhvert ut av proporsjoner og ble mer som en krangel. Resten av familien, inkludert min mor, ble sittende i stuen og høre på, uten at noen brøt inn. Det endte med at min far sa at jeg bare kunne pakke sekken og dra - umiddelbart! Nå er ikke hjemstedet mitt verdens navle, så jeg hadde faktisk ingen steder å gå. Endte med at jeg gikk en tur ut - i vinterlandskapet, og tenkte på hvordan jeg kunne komme meg til der hvor jeg bor (4 timers kjøring, men uten egen bil kom jeg ikke langt på egen hånd). Jeg fikk ringt noen venner som alltid stiller opp, og jo de kunne kjøre den lange veien for å hente meg hjem igjen. Jeg gikk inn i huset igjen, og pakket alle de uåpnede gavene i sekken, og gikk ut. Ingen gikk etter meg, alle bare satt igjen i stuen, spøkte og lo, og viste ingen tegn til bekymring. (De visste jo ikke noe om at jeg hadde skaffet meg transport osv...)

Så har det gått et døgn, og mine tanker rundt dette har gått fra fortvilelse, til skuffelse til sinne. Hvordan kan foreldre la sine barn gå ut av huset på julaften, uten mat, uten noen steder å gå? Jeg har aldri, aldri kranglet eller vært uenig med mine foreldre før i går, og har vel på alle måter blitt sett på som et "vellykket" avkom. . . Men åpenbart så innebar det at jeg ikke kan ha egne meninger eller si de i mot. . Min mor var ikke med på krangelen, men det at hun ikke prøvde å støtte meg, eller prøvde å la meg bli værende i huset, er så til de grader skuffende, at jeg er minst like sint på henne som på min far.

Har ikke hørt noe fra de - siden jeg dro i går. . . og antar at jeg ikke kommer til å høre noe fremover heller.

Men takket være noen fantastiske venner som alltid stiller opp er jeg der hvor jeg trives best og vil bli tatt godt vare på. Jeg er selvstendig nok til å klare meg uten mine foreldre, men at de selv synes det er greitt å la meg gå.. er for meg helt ufattelig. . . Men så er det nå en gang slik at ingen av oss kan velge familiemedlemmer med omhu...

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette -annet enn å lufte frustrasjonen og sinnet mitt....

[Gjest peppekakedama]

Fikk lyst til å gi deg en jeg.

[Twinkle*]

[Gjest Gjest]

Dette høres jo helt sykt ut... Var det ingen som reagerte på at du ble kastet ut på juleaften, uten mulighet til å komme deg hjem??

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg kuttet kontakten med alle de involverte, tvert. I hvertfall frem til de eventuelt tok kontakt og ba om unskyldning.

[Kjetil S.]

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette -annet enn å lufte frustrasjonen og sinnet mitt....

Dette var en veldig trist historie.

Jeg må virkelig få håpe at du vil klare å finne deg en mye bedre familierelasjon en gang i fremtiden... :-)

[Gjest Gjest]

Dette høres jo helt sykt ut... Var det ingen som reagerte på at du ble kastet ut på juleaften, uten mulighet til å komme deg hjem??

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg kuttet kontakten med alle de involverte, tvert. I hvertfall frem til de eventuelt tok kontakt og ba om unskyldning.

Enig! Ikke gi deg på denne, det vil bli det samme som at du tilgir de, uten at de har vært nødt til å be om det. Har vært i lignende situasjoner selv med familien, og tro meg, det er verdt det å ikke la seg tråkke på!

[MidnightChildDreamer]

Ingen krangel er svart/hvit og en sak har alltid to sider.

Når det er sagt, så er det en helt hårreisende opplevelse du har hatt, og du har all grunn til å være sint, såret, og generelt lei deg.

Jeg kan ikke hjelpes å undre meg over hva slags meninger du har ytret som har gjort et menneske så sint at det ber deg gå på en kveld hvor de aller fleste setter samhold og trygghet høyt på listen. Ytret du meninger som på noen måte er radikale eller støtende?

Men uansett meningsytringer, burde de som foreldre sørget for å finne ut at du var i orden og trygt plassert/ankommet ditt eget hjem. Du er deres barn, uansett hvor gammel du blir..

Håper du har venner som tar vare på deg, og du som kan ha en fin jul videre med.

[Gjest gjest_trulte]

Dette høres jo helt sykt ut... Var det ingen som reagerte på at du ble kastet ut på juleaften, uten mulighet til å komme deg hjem??

Hadde jeg vært i dine sko hadde jeg kuttet kontakten med alle de involverte, tvert. I hvertfall frem til de eventuelt tok kontakt og ba om unskyldning.

I know. . . det er helt sykt. Og det sier mine venner også. De kjenner jo tross alt hvordan jeg er av natur, og at dette virker svært urimelig.

Jeg kommer ikke til å prøve å opprette noen kontakt når de lar meg gå på den måten der nei. Hvis jeg får en unnskyldning så må den være svært god og velbegrunnet. Men jeg er redd at de ikke kommer til å prøve på det en gang.

Så i år er jeg ikke skuffet over de julegavene jeg ikke fikk, eller at jeg ikke fikk smake den tradisjonelle julemiddagen.. Nei, min nærmeste familie er det som skuffer meg mest. Trist og tragisk på samme tid.

[vidvandre]

Et stort hjertesukk fra en som har hatt en annerledes jul...

Jeg er en jente i 30-årene og reiste hjem til mine foreldre lille julaften. Skulle som vanlig være der til i morgen (2.juledag). Slik ble det ikke, gitt.

I går ettermiddag/kveld sa jeg for første gang i mot min far. Han var ikke enig i mine yttringer og diskusjonen kom etterhvert ut av proporsjoner og ble mer som en krangel. Resten av familien, inkludert min mor, ble sittende i stuen og høre på, uten at noen brøt inn. Det endte med at min far sa at jeg bare kunne pakke sekken og dra - umiddelbart! Nå er ikke hjemstedet mitt verdens navle, så jeg hadde faktisk ingen steder å gå. Endte med at jeg gikk en tur ut - i vinterlandskapet, og tenkte på hvordan jeg kunne komme meg til der hvor jeg bor (4 timers kjøring, men uten egen bil kom jeg ikke langt på egen hånd). Jeg fikk ringt noen venner som alltid stiller opp, og jo de kunne kjøre den lange veien for å hente meg hjem igjen. Jeg gikk inn i huset igjen, og pakket alle de uåpnede gavene i sekken, og gikk ut. Ingen gikk etter meg, alle bare satt igjen i stuen, spøkte og lo, og viste ingen tegn til bekymring. (De visste jo ikke noe om at jeg hadde skaffet meg transport osv...)

Så har det gått et døgn, og mine tanker rundt dette har gått fra fortvilelse, til skuffelse til sinne. Hvordan kan foreldre la sine barn gå ut av huset på julaften, uten mat, uten noen steder å gå? Jeg har aldri, aldri kranglet eller vært uenig med mine foreldre før i går, og har vel på alle måter blitt sett på som et "vellykket" avkom. . . Men åpenbart så innebar det at jeg ikke kan ha egne meninger eller si de i mot. . Min mor var ikke med på krangelen, men det at hun ikke prøvde å støtte meg, eller prøvde å la meg bli værende i huset, er så til de grader skuffende, at jeg er minst like sint på henne som på min far.

Har ikke hørt noe fra de - siden jeg dro i går. . . og antar at jeg ikke kommer til å høre noe fremover heller.

Men takket være noen fantastiske venner som alltid stiller opp er jeg der hvor jeg trives best og vil bli tatt godt vare på. Jeg er selvstendig nok til å klare meg uten mine foreldre, men at de selv synes det er greitt å la meg gå.. er for meg helt ufattelig. . . Men så er det nå en gang slik at ingen av oss kan velge familiemedlemmer med omhu...

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette -annet enn å lufte frustrasjonen og sinnet mitt....

Det var dårlig gjort

[Gjest gjest_trulte]

Dette var en veldig trist historie.

Jeg må virkelig få håpe at du vil klare å finne deg en mye bedre familierelasjon en gang i fremtiden... :-)

Jeg har heldigvis en utrolig fin svigerfamilie! Som er på alle måter helt fantastiske! Og kjæreste og venner som stiller opp. Men i år så skulle jeg altså feire jul med min familie og min kjæreste med hans.. Jeg vet en ting, at neste år feirer kjæresten min og jeg julen i lag - med hans familie - uten tvil! Og det gleder jeg meg til allerede

[Kjetil S.]

Jeg har heldigvis en utrolig fin svigerfamilie! Som er på alle måter helt fantastiske! Og kjæreste og venner som stiller opp. Men i år så skulle jeg altså feire jul med min familie og min kjæreste med hans.. Jeg vet en ting, at neste år feirer kjæresten min og jeg julen i lag - med hans familie - uten tvil! Og det gleder jeg meg til allerede

Supert! :-))

[Gjest gjest_trulte]

Ingen krangel er svart/hvit og en sak har alltid to sider.

Når det er sagt, så er det en helt hårreisende opplevelse du har hatt, og du har all grunn til å være sint, såret, og generelt lei deg.

Jeg kan ikke hjelpes å undre meg over hva slags meninger du har ytret som har gjort et menneske så sint at det ber deg gå på en kveld hvor de aller fleste setter samhold og trygghet høyt på listen. Ytret du meninger som på noen måte er radikale eller støtende?

Men uansett meningsytringer, burde de som foreldre sørget for å finne ut at du var i orden og trygt plassert/ankommet ditt eget hjem. Du er deres barn, uansett hvor gammel du blir..

Håper du har venner som tar vare på deg, og du som kan ha en fin jul videre med.

Jeg vil ikke si så mye om hva krangelen gikk ut på, for jeg ønsker ikke å bli gjenkjent her, men det var på ingen måte støtende eller radikalt. Mine venner som hentet meg fikk jo hele historien, og de kan ikke forstå at jeg ble kastet ut på grunn av det jeg sa. Det eneste de andre i familien sa til meg var at jeg "valgte" feil dag å krangle på og at jeg burde ikke gjort dette på julaften. Så de mente dermed at jeg var utelukkende den eneste årsaken til at det ble dårlig stemning i huset, og ikke at vi var to om det.. så da følte jeg at det beste var bare å stikke så fort det lot seg gjøre. . .

[Gjest Gjest L]

Dersom folk behandler noen slik, familie eller ikkje, så er de ikkje verdt å ha noen relasjon til. Venner er en del av familien min . Syntes det var tøft å stå opp å si hva du mente.

[NoAngel]

uff. kjenner at jeg blir skikkelig sint på den familien din!!! hold deg laaangt unna!!

for noen fantastiske venner du har! ta godt vare på dem

Endret 26. desember 2009 av NoAngel

[Gjest brutal_mann]

Du er heldig som blir avvist på det viset. Andre slitermed familie som er på en hele tiden for å få gnidd inn hvor forbanna misslykka en er.

[NoAngel]

sånn som min familie alltid gjør..

bedre å gjøre kort prosess da ja.

[Gjest Lunis]

Det er en svært god grunn til at jeg pleide å si at "vennene mine er familien min de" da jeg var yngre! Gjør det ikke nå lengre - men de som kjenner meg best vet å stille opp om de får en sånn telefon, for å si det sånn. Jeg har hatt så mange episoder av dette kaliberet at jeg til slutt sluttet å se på moren min som moren min og mer som en dame i femtiårene jeg leide et rom av. Desverre lot jeg dem slippe unna, gang på gang...

Hvis dette er første gang syns jeg du skal ta det opp. Men vær forberedt på å bli enda mere skuffet. Du risikerer å få en hel del realiteter i ansiktet som vil føles mer som knyttneveslag. Jeg har f.eks et svært avslappet og frilynt forhold til religion og jeg syns man skal la homofile få være i fred - de er helt vanlige mennesker som alle andre, og ikke aliens. Dette har aldri sittet spesielt godt hos min ene bror og faren min som mener alle kristne er hjernedøde nek, alle muslimer er terrorister, alle jøder er grådige svin og alle homofile er grusomme voldtekstmenn. Denne latterlige svart/hvitt tenkingen er SVÆRT tydelig i min familie og jeg føler meg ofte som den eneste fornuftige stemmen.

Likevel holder jeg kjeft, hver eneste gang. Simpelthen fordi hvis jeg sier dem imot så begynner de med "den som roper høyest har rett"-leken og den vil jeg bare ikke være med på.

Jeg syns synd på deg for det du opplevde igår, men jeg håper du tenker deg om og prioriterer deg som er viktigst for deg; husfreden eller sannheten. Er du villig til å få et dårlig forhold til foreldrene dine for kanskje alltid? Husk at enkelte mennesker har levd i en viss tro om enkelte hete temaer (det man kaller hot potato) store deler av livet. Det er måte på hvor mye man kan forandre mennesker over 50 og 60 år. Oppvekstkårene deres var annerledes enn dine og de har forestillinger som ikke matcher dagens. Jeg sier ikke at de har rett (eller feil) men det er lurt å tenke på HVORFOR faren din så innbitt måtte hevde seg så til de grader over deg den kvelden. Kanskje han var livredd for at du kunne ha ett poeng og motbevise noe han har trodd i mange tiår. Da ville han kanskje mistet en bit av seg selv. Det villet skapt et stort høl i sjela hans. Jeg vet ikke hva dere snakket om, men for at en person skal hisse seg opp slik må det være et alvorlig tema eller så må personen ha seriøse problemer med kort lunte.

Jeg håper du finner ut av det! Og jeg håper vennene dine vet at du setter pris på dem. Det er viktig å vise det med kropprspråk såvel som handling. Ord også såklart, men handling setter spor.

Gjør det hyggelig for deg selv i Romjula, så veier du opp for det som skjedde igår. Lykke til.

[Gjest Nanette]

Du trenger ikke slike mennesker rundt deg. Selv om de er familie. Sats på en bedre jul uten de neste år og kos deg sammen med folk som vil deg vel. Var jeg deg nå, så ville jeg ikke ha tatt kontakt med de og latt de ta kontakt først. Se hvor lang tid det tar... Nei, bedre med venner og svigerfamilie enn sånne... Trist.

[Gjest Gjest]

Du er heldig som blir avvist på det viset. Andre slitermed familie som er på en hele tiden for å få gnidd inn hvor forbanna misslykka en er.

Da får du bryte, da. Og skape deg et liv uten dem.

Jeg skjønner veldig godt at ts synes dette ble veldig trist.

[Supramundane]

For en utrolig kjedelig situasjon du har havnet i! Jeg har ikke hatt fullt så opprivende situasjoner med min familie, men mener alikevel at enkelte ganger må man bare "kjøre konflikt". Jeg forventer en bedre behandling av de som kaller seg familien min, enn av resten av verden.. Dessverre skjer det ikke alltid.

Håper du finner ut av ting!