FAEN TA SVIGERS

[Gjest FAEN TA SVIGERS]

Fatter bare ikke hvor jeg skal gjøre av meg nå , er så dritt lei har prøvd å prøvd å prøvd men ingenting er godt nok for dem..

Kort fortalt

Jeg og min kjære forlovede har vært sammen i 7 år gjennom alle disse årene har foreldrene sett på forholdet vårt som om det bare er for en periode og at det HEEELT sikkert vil ta slutt for jeg er jo ikke jenta de vil at skal gifte seg med sønnen deres.. for (ho) har de jo allerede plukket seg ut for lengst

og det har han fått klar beskjed om , (han derimot har bare oversett det ) siden han ikke bryr seg om dems mening , ( heldigvis)

Nå har det seg slik at de vil gjøre alt for å ødlegge dette forholdet:( , jeg har personlig gjort alt for å kansje få et godt forhold til dem , invitert dem på middag hvor de har takket ja og ikke møtt opp uten å gi noe som helst beskjed ,, fortalt at de liker kun høøøøyt utdannet jenter som samtidig bør holde seg hjemme etter ekteskapet for jobb er jo kun for menn , så kvinnen burde kun passe ungene å være på kjøkkenet,

første gang de var på besøk i vårt nye hus på innflyttings middag sammen med resten av familien min sa moren høøøøyt herremin jesus dette smakte rett og slett forferfelig " ooolav kan du sende meg riisen " alle satt sånn sjokkerte også... hun skal alltid drite meg ut snakke om at jeg ikke har fullført annet enn fagbrev..

Jeg jobber fulltid i it selskap( hun mener jeg ikke fortjener jobben siden jeg ikke har noe studie innen arbeidet mitt) , men jeg har faktisk bygget meg opp en god og solid erfaring er også flink på kjøkkenet elsker å bake har bakt 6 bryllups kaker dette året 2 av brylluppene har jeg tilomme fikset mat til ( var ikke så mange mennesker da men de stolte på meg og mente jeg var flink , var derfor jeg fikk oppgaven) så poenget er at jeg er ikke noe dårlig på kjøkkenet eller noe som kan gi hun rett til å klage slik..

saken er nå at de velger å BOIKOTTE brylluppet vårt og hun gjør alt for å sabotere alt som har med brylluppet vårt å gjøre , hun har tilomme sendt ut et rykte om at jeg har vært utro mot min kjære dette har hun futtet på er så vondt at jeg snart knekker i biter... nå har min kjære bestemt seg for at han ikke orker denne kjerringen lenger som hakker på han hele tiden så han har sagt at de får en sjangse som er kun fram til sommeren har de ikke forandret seg til høst så kutter han all kontakt med dem

det er jo trist for jeg vil jo ikke at han skal miste de, de er jo tross alt foreldrene hans , faren er litt roligere heldigvis men er så kuet av moren at det er latterlig..

min kjære har kun ei søster og hun er likdann forde jenta de så gjerne vil at skal komme inn i familien dems er venninna til søstra.. og dattra til forretnings partneren til faren

er så dritt lei alt sammen vet ikke hvorfor jeg skriver her inne men måtte bare få ut dette før jeg sprenger ..

ps familien min elsker han og han elsker dem , og de forstår ikke at jeg klarer å holde ut med dem ,, det gjør faktisk ikke jeg heller lenger..

[Gjest Gjest]

Vet du hva, jeg har det helt likens... 11 år har jeg vært sammen med min kjære, og denne julen toppet det seg helt forferdelig. De inviterte ham hjem til seg, men ikke meg. Kjæresten min ble så rasende at det var månelyst herfra og til dem, så vi tar ikke hensyn til hans foreldre mer. Vi har rett og slett bestemt oss for å behandle dem høflig, men på avstand. Jeg har akseptert endelig at jeg er ikke den de vil ha til sønnen sin, men det kan jeg nå si at jeg driter i også. Jeg og kjæresten skal gifte oss i sommer, foreldrene hans kommer ikke, det har de sagt klart i fra. Oss i mellom gråt vi litt, var veldig lei oss, men utad så har vi tatt det kaldt og med fatning, og akseptert det.

[Gjest TS]

overse alle skrive feilene er du snill , ser at det gikk litt fort ja

[Gjest TS]

Vet du hva, jeg har det helt likens... 11 år har jeg vært sammen med min kjære, og denne julen toppet det seg helt forferdelig. De inviterte ham hjem til seg, men ikke meg. Kjæresten min ble så rasende at det var månelyst herfra og til dem, så vi tar ikke hensyn til hans foreldre mer. Vi har rett og slett bestemt oss for å behandle dem høflig, men på avstand. Jeg har akseptert endelig at jeg er ikke den de vil ha til sønnen sin, men det kan jeg nå si at jeg driter i også. Jeg og kjæresten skal gifte oss i sommer, foreldrene hans kommer ikke, det har de sagt klart i fra. Oss i mellom gråt vi litt, var veldig lei oss, men utad så har vi tatt det kaldt og med fatning, og akseptert det.

Huff er trist å lese men samtidig litt godt å se at dere også har valgt å drite i dem .. det som er litt dumt er at jeg har alltid ønsket meg et stort og flott bryllup men er ikke sikkert det blir noe av nå siden moren får til at ingen fra hans familie skal komme i vårt bryllup og da blir det til at min kjære helst ikke vil ha det så fancy og slikt jeg forstår han jo litt siden han kommer til å føle seg litt alene på en måte selvom han har valgt å velge dem bort.. men blir så sur forde hun klarer jo tilslutt å ødlegge

[Gjest Gjest]

Det tok oss tross alt 11 år å komme dit vi er i dag, altså at vi ikke har annen kontakt med dem enn at vi sender gaver på deres bursdag, vi sender julepresanger, og julekort med hilsen. Vi har ikke barn, så den biten er det ikke noe problem i, men den dagen vi får egne barn så er svigers velkommen til å bli kjent med barnet, men det har de også sagt at ikke kommer på tale..Vil ikke si ordene det ble sagt i her, men la oss si det slik at det hersker ingen tvil om hva de syns om at jeg skal bli mor til hans barn. Dessverre så går det ikke lenger å prøve å ordne kontakt, svigers hater det fakta at jeg er deres sønns utvalgte, og slik er det.

[Gjest brutal_mann]

Hvorfor gidder du å gifte deg med en mann som ikke forvarer deg?

[Gjest Gjest]

Vi har ikke kontakt med svigers mer. Mer enn 5 år siden sist. Min mann kuttet kontakten til slutt når de ikke gav seg. De har gitt meg skylda for det og, men det kan vi leve med.

[Gjest TS]

Hvorfor gidder du å gifte deg med en mann som ikke forvarer deg?

Unnskyld meg men hvor mye gikk du glipp av når du leste innlegget?

nå har min kjære bestemt seg for at han ikke orker denne kjerringen lenger som hakker på han hele tiden så han har sagt at de får en sjangse som er kun fram til sommeren har de ikke forandret seg til høst så kutter han all kontakt med dem

han har faktisk valgt å kutte ut denne familien , noe som er trist og vanskelig , de har tross alt vært der hele livet hans .. de er jo ikke bare hvem som helst de er jo en familie som han har hatt i mange år.

[Gjest brutal_mann]

Stilig. Det finnes ikke trist, det er jo bare helt riktig. Familie er oppskrytt og har en for høy status. Jammen godt det er litt baller i mannen din. Dog, jeg hadde kastet den søppelfamilien hans over bord for lengesiden.

[Gjest TS]

Vi har ikke kontakt med svigers mer. Mer enn 5 år siden sist. Min mann kuttet kontakten til slutt når de ikke gav seg. De har gitt meg skylda for det og, men det kan vi leve med.

oi 5 år , har de ikke prøvd å kontakte dere i denne tiden? har dere barn? mange som sier til meg du det ordner seg sikkert når dere tilsutt har fått dere noen unger så endrer de sikkert seg .. men tviler på det

[Disturbed]

Guriland... er dette sant?!? De høres helt forferdelige ut, og jeg hadde overhodet ikke orket å ha noe som helst med dem å gjøre tror jeg.

All ære til deg som har prøvd å opprette et forhold til disse menneskene!

Og det at din forlovede nå setter foten ned og stiller et ultimatum synes jeg er et veldig sunt og godt tegn, og jeg tenker at å bryte kontakten med dem mest mulig er det beste for alle parter. Selvsagt er det "trist" å skulle gå så langt som å måtte bryte med nær familie, men det er faktisk grenser for hva man skal måtte finne seg i selv fra sin egen mor og far.

Tror dere vil få det langt tristere ved å stadig måtte gå i krig med svigerfamilien din, enn å bryte kontakten med mennesker som helt tydelig hverken respekterer dere eller liker dere! Som voksent menneske har man faktisk endel valg man kan ta her i livet, og ett av dem er å kunne velge bort mennesker som overhodet ikke gir en noe som helst annet enn dritt og som man ikke evner selv etter iherdige forsøk å få noe fruktbart forhold til. At dette er din svigerfamilie ser selvsagt veldig veldig trist, men det er ikke alltid blod er tykkere enn vann...

Lykke til, håper dere får det bedre etterhvert!

[Gjest Ts]

Guriland... er dette sant?!? De høres helt forferdelige ut, og jeg hadde overhodet ikke orket å ha noe som helst med dem å gjøre tror jeg.

All ære til deg som har prøvd å opprette et forhold til disse menneskene!

Og det at din forlovede nå setter foten ned og stiller et ultimatum synes jeg er et veldig sunt og godt tegn, og jeg tenker at å bryte kontakten med dem mest mulig er det beste for alle parter. Selvsagt er det "trist" å skulle gå så langt som å måtte bryte med nær familie, men det er faktisk grenser for hva man skal måtte finne seg i selv fra sin egen mor og far.

Tror dere vil få det langt tristere ved å stadig måtte gå i krig med svigerfamilien din, enn å bryte kontakten med mennesker som helt tydelig hverken respekterer dere eller liker dere! Som voksent menneske har man faktisk endel valg man kan ta her i livet, og ett av dem er å kunne velge bort mennesker som overhodet ikke gir en noe som helst annet enn dritt og som man ikke evner selv etter iherdige forsøk å få noe fruktbart forhold til. At dette er din svigerfamilie ser selvsagt veldig veldig trist, men det er ikke alltid blod er tykkere enn vann...

Lykke til, håper dere får det bedre etterhvert!

Tusen takk for gode ord er vel sant det du skriver her

[Disturbed]

oi 5 år , har de ikke prøvd å kontakte dere i denne tiden? har dere barn? mange som sier til meg du det ordner seg sikkert når dere tilsutt har fått dere noen unger så endrer de sikkert seg .. men tviler på det

Måtte bare kommentere dette, for jeg mener ut fra egne erfaringer at du gjør helt rett i å tvile på at barnebarn ordner svigerforholdet.

Jeg hadde et ganske så bra forhold til svigermor, og et svært godt inntrykk av henne. Men hun endret seg dessverre da det første barnebarnet (vår datter) kom til verden.

Jeg fikk over natten en svigermor som overprøvde mine ønsker og meninger, som bevisst motarbeidet min oppdragelse og måter å håndtere barnet mitt på og som høylytt gjorde uttrykk for at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt så lenge jeg var under hennes tak (de bor sånn at vi må overnatte når vi besøker dem) selv ikke når det gjaldt mine egne barn for de var jo hennes barnebarn osv...

Virket nærmest som det var litt usunt å bli bestemor for henne, det vokste fram en veldig selvsentrertn og besserwissende dame som jeg fremdeles har store problemer med å omgås lenger enn en halv dag.

Nå tror jeg neppe ut i fra det du fortalte i første innlegg, at ditt forhold til svigerfamilien kan bli stort verre; men det er neimen ikke sikkert at et barn eller to gjør det særlig bedre heller dessverre...!

[Gjest Gjest]

det eneste lyspunktet når jeg ble skilt etter 14 år, var å endelig slippe svigers...

[Gjest Gjest]

Stilig. Det finnes ikke trist, det er jo bare helt riktig. Familie er oppskrytt og har en for høy status. Jammen godt det er litt baller i mannen din. Dog, jeg hadde kastet den søppelfamilien hans over bord for lengesiden.

Ikke trist? Er det ikke trist at en svigerfamilie oppfører seg så håpløst at deres egen sønn ser seg nødt til å bryte med dem? Er det "stilig"?

Du må være et trist menneske, brutale mann.

[Gjest brutal_mann]

Ikke trist? Er det ikke trist at en svigerfamilie oppfører seg så håpløst at deres egen sønn ser seg nødt til å bryte med dem? Er det "stilig"?

Du må være et trist menneske, brutale mann.

Om du hadde giddet å lese hadde du fått med deg at jeg refererte til at det var stilig at mannen endelig tok avstand fra sine foreldre. Og det finnes ikke trist, det er bare mandig!

[Gjest Gjest]

Om du hadde giddet å lese hadde du fått med deg at jeg refererte til at det var stilig at mannen endelig tok avstand fra sine foreldre. Og det finnes ikke trist, det er bare mandig!

Jeg giddet å lese, jeg leste hvert ord.

Jeg synes likevel at å bruke ord som stilig, ikke trist og mandig (hva har det med å være mann å gjøre? jeg ville forventet at en kvinne ville gjort det samme for sin partner i en tilsvarende situasjon, ville det også vært "mandig"?) er ganske malplassert. En trist situasjon - ja. Det virker som om all verdens hevnlyst koker i kroppen din her.

[Gjest brutal_mann]

Jeg giddet å lese, jeg leste hvert ord.

Jeg synes likevel at å bruke ord som stilig, ikke trist og mandig (hva har det med å være mann å gjøre? jeg ville forventet at en kvinne ville gjort det samme for sin partner i en tilsvarende situasjon, ville det også vært "mandig"?) er ganske malplassert. En trist situasjon - ja. Det virker som om all verdens hevnlyst koker i kroppen din her.

Det er mandig å stå med rak rykk imot stormen. Så enkelt. Det er menn sin oppgave å være den sterke beskyttende.

[Gjest Gjest]

Det er mandig å stå med rak rykk imot stormen. Så enkelt. Det er menn sin oppgave å være den sterke beskyttende.

Med den holdningen der vil du bare få kloa i den typen kvinner som du beskriver her inne som "alle kvinner", de som ikke kan elske og som bare er ute etter å knuse menn, kreve og kommandere.

Du vil ikke få tak i den typen kvinner som du hevder ikke eksisterer. Kanskje du ikke har møtt dem, nettopp fordi du har disse litt håpløse holdningene? Kanskje de skygger unna, når de aner hva du mener?

Dersom en mann mener at det er hans oppgave å være den sterke og beskyttende fordi han er mann, mister jeg litt av interessen.

Verdien av å stå opp for partneren når han/hun trenger det, gjelder begge partner, uavhengig av kjønn.

Og, så om jeg står med rak rygg mot stormen, så er jeg mandig? Selv om jeg heter Veronica?

[Gjest Gjest]

Det er mandig å stå med rak rykk imot stormen. Så enkelt. Det er menn sin oppgave å være den sterke beskyttende.

...og du forstår ikke hvorfor du blir såret av kvinner gang på gang..? Med et kvinnesyn som dette forventer du å bli respekter og likt av kvinner...?? :klø: Du må være fullstendig blind for realiteten.