Kaller alle med mine, dine, våre barn

[Gjest Gjest_Lilla_*]

Jeg sitter i en litt uvanlig situasjon. Mannen min har etter en lang kamp plutselig fått 50% av samværet til datteren via retten. Dette er en 10 år gammel jente som jeg kun har truffet ved få anledninger, hovedsaklig fordi hennes mor har nektet oss alle å treffe henne. Jeg har en datter selv fra tidligere forhold og sammen har min mann også fått to gutter - så vi blir totalt med fire barn i huset når datteren hans har samvær med oss. Det jeg da tenker litt på er min rolle oppe i det hele. Jeg har planer om å la jenta hans få god tid til å finne seg til rette og bli godt kjent med faren sin igjen og selvsagt hele resten av familien. Jeg tenker at jeg i utgangspunktet bør holde meg litt i bakgrunnen og være der mer som en slags voksen venn for henne og det hadde vært flott å få litt innspill/råd om hvordan jeg kan gjøre den første tiden hennes hos oss enklere for henne og selvsagt de andre barna. Hun vil få sitt eget rom hos oss så hun har 'privatliv'. Hun har dessuten et noe anstrengt forhold til voksne, spesielt kvinner, etter en del neglekt i tidligere hjemmesituasjon. Hun har ei heller bodd sammen med andre søsken/barn tidligere. Vil at hun skal føle seg velkommen hos oss, og absolutt som et av barna og ikke som om hun er på 'besøk' de ukene hun bor hjemme her hos oss.

Innspill settes stor pris på, spesielt med tanke på hvor aktiv/frempå jeg bør være i starten

[Romvesenet]

Hver snill og omsorgsfull, men samtidig sett klare grenser. Ikke treng deg inn på henne, men la heller henne opparbeide tillit til deg, og eventuelt slipper deg inn i sitt følelsesliv når hun føler for det.

Dette tror jeg er akkurat hva denne jenta trenger.

[Gjest Gjest]

Hver snill og omsorgsfull, men samtidig sett klare grenser. Ikke treng deg inn på henne, men la heller henne opparbeide tillit til deg, og eventuelt slipper deg inn i sitt følelsesliv når hun føler for det.

Dette tror jeg er akkurat hva denne jenta trenger.

Totalt enig. Omsorg og kjærlighet er jo viktig. Men synes ofte at det glemmes at klare grenser også er utrolig viktig for barn som av ulike grunner kanskje har falt litt ut. Det gir trygge og tillitsfulle barn. Det er sikkert ekstra viktig at hun ser konsekvent atferd fra deg slik at hun vet hvor hun har deg og kan bygge opp tillit.

[Canine]

Jeg har selv en stemor og det som var det største problemet mellom oss to, var at hun ofte valgte å stille seg litt i bakgrunnen. Tror nok at hun prøvde å ikke legge seg for mye opp i ting, for å få det onde stemor stempelet på seg. Desverre så førte det til at hun ble en litt utydelig person hjemme, så du bør være tilstede både når det gjelder omsorg og grenser.

Endret 25. desember 2009 av Canine

[Gjest Purple Haze]

La jenta få styre hvor mye kontakt hun ønsker med deg i starten, la henne komme til deg. Ikke treng deg på, men vær vennlig og inkluderende. Gi omsorg og forståelse. Håper far er bevisst på sin rolle her og tar ansvar for situasjonen ved å være tilstedeværende. Det er i første rekke han hun skal bygge nye relasjoner til i starten. Og søsken, så deg. Slik tenker jeg hver fall.

Håper dere finner ut av dette, og får til en fin storfamilie. Det kommer sikkert til å bli utfordringer i forhold til din manns datter, etter som hun ikke har hatt det så greit hele veien. Men med tålmodighet, toleranse, omsorg og kjærlighet, kommer dere langt.

[Kjetil S.]

Ikke vær redd for å gi av deg selv, men treng deg heller ikke på noe vis på henne. La henne få se og lære hvordan et ekte familieforhold skal fungere, både med hensyn til kjærlighet, toleranse samt klare og faste trygge rammer.

Jeg tenker at du virker såpass våken og fokusert at dette bør gå veldig bra! :-)