Er så lei av aldri å ha alenetid med samboer

[Gjest Gjest]

Samboer har 2 barn, han deler 50 - 50 med eksen. Men hun plasserer stadig ungene het utenom avtalt uke, f.eks nå i jula, skal de være her hele tiden. Vi får aldri noe alenetid sammen. Jeg har ikke noe imot ungene, men har voksenbehov også.. Bli sprø!!

[Gjest Frøken Løken]

Dere blir nesten nødt til å snakke med henne om det.

Jeg har all sympati, men det nytter ikke å syte og klage om det, dessverre, dette er noe dere må ta opp med henne. Samboeren din blir nødt til å sette klare grenser, og ta den kampen nå.

Ja, også regner jeg jo selvsagt med at dere begge, både du og samboer, prøver å gjøre dette så barna ikke får inntrykk av at de ikke er velkomne. Det er fult mulig at de allerede føler seg "satt bort" av moren, de trenger ikke føle at de ikke er velkomne i samme slengen.

[Gjest Gjest]

Se på det positive i det da. Nå har dere sjansen for å ha en fredelig jul med barna uten noe henting og bringing og stress med "din tid og min tid". Nå er det deilige lange dager hvor det ikke er annet å gjøre enn å bare kose seg sammen

[Gjest Gjest]

Har du egne unger? Hva skal du gjøre med "alenetid" når du får egne unger da? Sånn er det å være sammen med en som er forelder.

[Gjest Gjest]

Har du egne unger? Hva skal du gjøre med "alenetid" når du får egne unger da? Sånn er det å være sammen med en som er forelder.

TS

Ja, vi har felles barn og, men jeg har venninner med små barn og vi bytter litt på å avlaste hverandre, nettopp for å få voksentid til å gjøre unna ting, f.eks et par timer til å vaske huset før jul, handle julegaver, gjøre unna papirarbeid på jobb osv. Men det hjelper jo ikke at vi har et bra system på dette, når mora til stebarna bruker oss som parkeringsplass hver gang hun skal noe.

Selvsagt er barna velkomne!! Skulle bare mangle. Det skal ikke gå ut over dem at mora deres er en sånn egokjerring. Men hvis vi tar det opp med henne, er jeg redd hun vrir det til at ungene ikke er velkomne her. Er bare så møkk lei av dette nå. Hun sitter i polert leilighet med ferdighandlet julemat og innpakkede gaver, mens vi er totalt på felgen med huset fullt av forventningsfulle unger som også fortjener foreldre med litt overskudd.

Hadde vi enda kunnet reise bort i jula, men det går ikke, for barna skal ha mulighet til å være begge steder i høytiden. Slik jeg har det nå, er jeg fristet til å ta med fellesbarna hjem til hjemplassen min neste år, for jeg har fått nok av dette uforutsigbare opplegget med at eksen hans dukker opp i tide og utide, smørblid, med ungene, fordi hun skal i teater eller på konsert eller handletur eller en uke i syden. Innbiller meg at hun gjør dette bevisst for å slite oss ut, fordi hun ikke unner oss familielykken, men så sleip går det vel neppe an å være.

TS

[Gjest Gjest_ViljaH_*]

Mannen din må kreve av eksen at alle besøk utover 50/50 skal avtales pr telefon i forveien. Han må understreke at han er glad i barna sine og har ikke noe imot å ha dem mer, og han ønsker å være fleksibel og samarbeide med sin eks. Men dere er en travel familie som planlegger en god del i forveien for å få kabalen til å gå opp med alle hensyn dere har å ivareta, derfor vil han ikke at hun skal dukke opp på døra med ungene og først da spørre om han kan passe dem. Etter at han sier dette, og hun fortsetter å dukke opp ut av det blå, så sier han nei hver gang, med en plausibel unnskyldning som ikke kan vris til at pappa ikke er glad i ungene sine.

"Åh det var dumt, pappa har avtalt å hjelpe Jan med å sette nye lister inn, han pusser opp skjønner du, og Jan spurte for en uke siden om jeg kunne hjelpe ham idag, så da kan jeg nesten ikke avlyse for at du vil gå i teatret. Ring på forhånd neste gang, så skal jeg prøve å hjelpe" Hadet.

[Lemming]

Mannen din må kreve av eksen at alle besøk utover 50/50 skal avtales pr telefon i forveien. Han må understreke at han er glad i barna sine og har ikke noe imot å ha dem mer, og han ønsker å være fleksibel og samarbeide med sin eks. Men dere er en travel familie som planlegger en god del i forveien for å få kabalen til å gå opp med alle hensyn dere har å ivareta, derfor vil han ikke at hun skal dukke opp på døra med ungene og først da spørre om han kan passe dem. Etter at han sier dette, og hun fortsetter å dukke opp ut av det blå, så sier han nei hver gang, med en plausibel unnskyldning som ikke kan vris til at pappa ikke er glad i ungene sine.

"Åh det var dumt, pappa har avtalt å hjelpe Jan med å sette nye lister inn, han pusser opp skjønner du, og Jan spurte for en uke siden om jeg kunne hjelpe ham idag, så da kan jeg nesten ikke avlyse for at du vil gå i teatret. Ring på forhånd neste gang, så skal jeg prøve å hjelpe" Hadet.

Signerer denne!!

[Supramundane]

Ja, det er virkelig noe mannen din er nødt til å slå ned på. De har jo delt omsorg for en grunn, og hvis hun i tide og utide plasserer barna hos dere burde kanskje den 50/50-løsningen revurderes?

[Gjest Gjest]

Ja, det er virkelig noe mannen din er nødt til å slå ned på. De har jo delt omsorg for en grunn, og hvis hun i tide og utide plasserer barna hos dere burde kanskje den 50/50-løsningen revurderes?

TS

Ja, det har vært oppe til diskusjon flere ganger, men barna ønsker selv å være mer hos mammaen sin, ikke så rart siden de ser henne såpass lite. Moren på sin side er fornøyd med dagens ordning. Hun er lettet over at ungene har det så bra hjemme hos oss. Ok det, men for meg fungerer ordningen dårlig. Problemet er at jeg har ingenting å slå i bordet med. Hun har det lettvint, han skylder på henne og sier hun er for dum til å forstå. Ungene gjør som mor sier, opponerer aldri mot henne (dvs krever aldri å få være hos henne), men er bare glad for de smulene av tid hun gir dem. Jeg må bare tilpasse meg alle. Han sier han også tilpasser seg, og det er jo sant. Han gjør alt for ikke å komme i konflikt med henne, for da blir barna så fortvilte. Er så lei. Jeg har foreslått familievernkontoret, men det vil han ikke, han har dårlige minner derfra fra da det ble slutt mellom han og eksen, og er redd for å bli gjenkjent....

Jeg har også foreslått å flytte til en annen kant av byen (lengre bort fra henne), men det blir så dumt i forhold til skole og barnehage.

Ja ja, dette problemet er jo over om noen år, er bare så irritert akkurat nå, skjønner ikke at samboer ikke gjør mer for å endre på situasjonen, han risikerer jo at jeg tar skjeen i egen hånd og gjør meg til uvenn med barnas mor eller flytter.

TS

[Supramundane]

Skjønner godt at du er irritert, og jeg skjønner frustrasjonen ovenfor samboeren din. Men faktum er jo at dette er noe han er nødt til å ta tak i, det er jo et voksende problem for dere ser det ut som. Hva om dere alle tre satte dere ned og hadde en prat da, kan det hjelpe? Har du et godt forhold til moren sånn ellers?

Hvis det ikke funker med den åpne måten så går det jo an å gjøre sånn som Lemming beskriver, men det krever jo at samboeren din også er med på det.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Samboer har 2 barn, han deler 50 - 50 med eksen. Men hun plasserer stadig ungene het utenom avtalt uke, f.eks nå i jula, skal de være her hele tiden. Vi får aldri noe alenetid sammen. Jeg har ikke noe imot ungene, men har voksenbehov også.. Bli sprø!!

Det er sånn det er å ha unger .. dersom du vil ha garantert alenetid med mannen din så burde du funnet deg en mann uten barn.

Hjelpe meg - merkelig at ingen av oss gifte mødre klager sånn. Alenetid med mannen hadde vi når ungene var ute og lekte, når de sov eller de få gangen i året de lå over hos besteforeldre eller tanter og onkler.

[Supramundane]

Det er sånn det er å ha unger .. dersom du vil ha garantert alenetid med mannen din så burde du funnet deg en mann uten barn.

Hjelpe meg - merkelig at ingen av oss gifte mødre klager sånn. Alenetid med mannen hadde vi når ungene var ute og lekte, når de sov eller de få gangen i året de lå over hos besteforeldre eller tanter og onkler.

Alenetid er jo egentlig ikke hovedpoenget syns jeg.. Skjønner at ts savner dette, men hva med forutsigbarhet i det minste? Moren må jo innrette seg etter samværsordningen som er avtalt. TS har jo ingen problemer med ungene, men heller at avtalen som er gjort mellom foreldrene ikke overholdes.

[Gjest prhmmp]

Alenetid er jo egentlig ikke hovedpoenget syns jeg.. Skjønner at ts savner dette, men hva med forutsigbarhet i det minste? Moren må jo innrette seg etter samværsordningen som er avtalt. TS har jo ingen problemer med ungene, men heller at avtalen som er gjort mellom foreldrene ikke overholdes.

Vet så utrolig godt hvor vanskelig det er uten forutsigbarhet. Hele jula har moren ringt og kommandert mannen min om å hente og levere datteren hans akkurat slik hun vil. Hun vil nemmelig ha med datteren på middag /frokost/lunsj/ kaffe med sine slektninger men etter det skal hun være hos oss. Sånn har det vært hver dag, vi må slippe alt vi har i hendene og så må mannen min kjøre av gårde. Datteren hans faller jo heller ikke til ro så stressende er det. Har bestemt meg for å sette foten kraftig ned nå og kreve forutsigbarhet neste jul. Blir faktisk utrolig irritert av at eksen knipser og mannen min løper... Hver gang vi finner roen og koser oss(med eller uten datteren) ringer den jævla telefonen.

[Gjest Gjest_Marte_*]

Alenetid er jo egentlig ikke hovedpoenget syns jeg.. Skjønner at ts savner dette, men hva med forutsigbarhet i det minste? Moren må jo innrette seg etter samværsordningen som er avtalt. TS har jo ingen problemer med ungene, men heller at avtalen som er gjort mellom foreldrene ikke overholdes.

Hun skriver da det ganske tydelig i startinnlegget sitt:

Vi får aldri noe alenetid sammen. Jeg har ikke noe imot ungene, men har voksenbehov også.. Bli sprø!!

[Gjest Gjest]

Herrefred. Så misunnelig på mannens ex at det lyser. Stakkars barn!

[Supramundane]

Hun skriver da det ganske tydelig i startinnlegget sitt:

Ja, det jeg skrev var jo altså hva jeg mente om situasjonen. At mangel på alenetid er en konsekvens av hovedproblemet - som da er uforutsigbarheten.

[Gjest farge]

Herrefred. Så misunnelig på mannens ex at det lyser. Stakkars barn!

Jeg finner ikke noe sted tegn til at trådstarter er misunnelig på mannens ex. Jeg synes "Gjest" er helt på viddene med dette utsagnet.

Men du har rett i "stakkars barn". Som har en så kjip biologisk mamma som tenker mest på seg selv og skyver barna unna med en gang hun finner det for godt å dyrke seg selv. Svært umoden mamma spør du meg.

[Gjest Gjest]

Jeg finner ikke noe sted tegn til at trådstarter er misunnelig på mannens ex. Jeg synes "Gjest" er helt på viddene med dette utsagnet.

Men du har rett i "stakkars barn". Som har en så kjip biologisk mamma som tenker mest på seg selv og skyver barna unna med en gang hun finner det for godt å dyrke seg selv. Svært umoden mamma spør du meg.

DET har du kun TS ord for! Og TS er drittmisunnelig og drar inn hvordan mammaen bor, lever og har det rundt seg! Og at hun har mer "fri".

[Sissan]

Dette er ikke en situasjon som har oppstått over natta? Hvor gamle er stebarna og fellesbarna da?

[Gjest Gjest]

Dette er ikke en situasjon som har oppstått over natta? Hvor gamle er stebarna og fellesbarna da?

TS

Nei, det har ikke skjedd over natta. Det første året vi var sammen, var mammaen veldig opptatt av at ungene ikke skulle være ett minutt lengre hos oss enn avtalen tilsa, og jeg hadde ikke lov å være med på skoletilstelninger eller andre arrangement med barna, hun var ikke bare firkantet men også fiendtlig. Men med tiden ble hun mer vennlig innstillt, og tilogmed begeistret for meg. Hun roser meg opp i skyene og er evig takknemlig for det jeg gjør for barna hennes (gjør ikke noe uvanlig med dem, bare helt vanlige ting). Nå ser hun gjerne at jeg eller faren hver for oss eller sammen går på foreldremøter, påskefrokoster, skoleavslutninger. Hun trekker seg mer og mer ut. I stedet har hun begynt å trene, hun trener daglig på et senter. Hun går på alternativ-kurs. Hun reiser ganske mye. Hun handler aldri klær til barna, men bruker alt hun tjener på seg selv, og det gjør hun helt ubeskjedent. Barna har den oppfatningen at det er riktig at far/vi betaler for alt de trenger, fordi moren er alene om sine utgifter. Jeg er ikke misunnelig på henne, jeg er forbløffet over hvor egoistisk det er mulig å bli, og jeg skjønner ikke hvorfor hun er blitt slik, for hun var jo ikke slik det første året. Fra og med den dagen våre første barn ble født, har hun mer eller mindre overgitt sine egne barn til meg/oss/far. Hun nektet tilogmed å passe sine egne barn den dagen fødselen fant sted, fordi "de nye barna skulle ikke få lov til å komme i veien for hennes barn."

(Stebarna er 8 og 10. Fellesbarna er 3 (tvillinger) og 1/2 år).

TS