Broren min har blitt pappa

[Ava Mae]

Her undervurderer du kraftig hormonene hos nybakte mødre. Om hans familie invaderer henne og behandler hennes barn som felleseie, slik mange gjør. Så skjønner jeg at hun reagerer og ekskluderer dem. Når alle er ferdige med å sende den lille på rundgang sitter hun alene våken hele natta med overstimulert barn.

Min manns familie brukte akkurat samme merkelapp på meg. Men sannheten var at de fjernet ALLE grenser i det barnet kom til verden, tok seg til rette i mitt hjem og mente at deres RETT på barnet VÅRT var så stor at de bare kunne gå og "forsyne" seg når det passet dem. Ingen spurte meg om å få holde, de bare tok rett ut av nevene på meg. Sånn bygger man ikke gode relasjoner eller tillit. Når min mann sa i fra (heldigvis!) så la de meg for hat og kalte ham hjernevasket.

De fikk aldri muligheten til å "innvadere" henne og barnet siden hans familie (som i TS tilfelle) fikk forbud mot å hilse på barnet da det var på sykehuset. På sett og vis kan jeg skjønne at man forsøker å begrense besøkende de første dagene på sykehuset for både mor og barns skyld, men bør det ikke da gå begge veier og ikke kun hans familie som bli ekskludert?? Når de nærmeste i familien hans endelig fikk komme på besøk et par uker etter fikk de møte barnet i 10 minutter før moren tok med seg ungen, gikk inn i et annet rom og ble der til besøket hadde gått igjen. Akkurat det samme opplevde flere av deres nærmeste vennepar så det var ikke bare hans familie som reagerte på oppførselen hennes. Hun ble rett og slett voldsomt overbeskyttende ovenfor ungen sin og isolerte både seg selv og barnet, mens hennes familie hadde fritt tilgang til familiens hjem når de måtte ønske det. Nå er ungen et par år gammel og familien til faren har knapt nok sett førstefødte, det andre barnet som kom til for ikke lenge siden er det ingen som har sett og de har sluttet helt å møte opp i bursdager til familie og venner. Det er greit nok at man er sliten, full av hormoner og har ammetåke til taket, men når man isolerer seg selv og barnet på denne måten så er det nummeret mer alvorlig enn at man er sliten av besøk eller lei svigers.

[AnonymBruker]

Skal man dra opp en tråd ifra ifjor,burde man vel kansje holde seg unna temaer som omhandler julen?

er litt feil årstid for min del iallefall.

Kommer det ikke jul i år da?! Det er nå like stort problem til neste jul for svarte! Hold deg unna sånne tråder da, om du ikke tåler at ting som ikke handler om IDAG blir diskutert!!

[AnonymBruker]

Skal man dra opp en tråd ifra ifjor,burde man vel kansje holde seg unna temaer som omhandler julen?

er litt feil årstid for min del iallefall.

Kommer det ikke jul i år da?! Det er nå like stort problem til neste jul for svarte! Hold deg unna sånne tråder da, om du ikke tåler at ting som ikke handler om IDAG blir diskutert!!

[AnonymBruker]

Her undervurderer du kraftig hormonene hos nybakte mødre. Om hans familie invaderer henne og behandler hennes barn som felleseie, slik mange gjør. Så skjønner jeg at hun reagerer og ekskluderer dem. Når alle er ferdige med å sende den lille på rundgang sitter hun alene våken hele natta med overstimulert barn.

Min manns familie brukte akkurat samme merkelapp på meg. Men sannheten var at de fjernet ALLE grenser i det barnet kom til verden, tok seg til rette i mitt hjem og mente at deres RETT på barnet VÅRT var så stor at de bare kunne gå og "forsyne" seg når det passet dem. Ingen spurte meg om å få holde, de bare tok rett ut av nevene på meg. Sånn bygger man ikke gode relasjoner eller tillit. Når min mann sa i fra (heldigvis!) så la de meg for hat og kalte ham hjernevasket.

Støtter deg her!!

[AnonymBruker]

Problemstillingen som TS skisserer her, høres veldig kjent ut. Min brors samboer er tvingende NØDT til å ta med seg ungene, og være hjemme hos mamma og pappa hver jul, nyttårsaften, 17 mai og alle andre dager som er av betydning. Hennes søsken er akkurat likedan.

Hun kan til nød ta seg en tur tidlig på dagen julaften.

Vi ser nesten aldri barna. Og det gjør ikke familiene til hennes søskens samboere heller. De reagerer også på dette.

Det er utrolig hvor tafatte noen menn (inkl. min bror) kan bli. De melder seg jo helt ut når det gjelder slike ting.

[AnonymBruker]

Det kan godt hende at der finnes familier som har seg selv å takke for at de ikke får se barnebarnet sitt. Men i mange tilfeller, så ER det faktisk slik at moren til barnet kun ser på sin egen familie som viktig, uten at svigerfamilien har oppført seg påtrengende!

Jeg er sjokkert over deg som postet for noen poster siden om at svigerfamilien din ikke skulle få komme på sykehuset hvis de ikke holdt seg røykfri den dagen. Er ikke mannen din med på å bestemme dette??

Jeg kjenner en som har en slik kone. Og han er kun sammen med henne pga ungene. Hun sitter bare på baken hele dagen, hjemmeværende, og han kommer sliten fra jobb og lager middag, tar ungene og rydder hele huset og ordner hagen. Ikke noe takk. Familien hans har knapt sett ungene. Han ene går til og med på skole, og de bor ikke langt unna! Han får ikke lov til å besøke familien sin selv heller uten at det skal bli sure miner. Jeg legger mye av skylden på han. Man velger selv om man skal være tøffel eller ikke. Hadde det bare gått utover han selv. Men jeg synes det er så trist for familien hans som er så glad i barna hans, selv om de ikke har fått truffet de så mye.

[AnonymBruker]

Det er noe riv ruskende galt hos personer som er så egoistiske at de vil hindre barna sine i å få kvalitetstid med samboers/ektefelles familie- når det IKKE ligger plausible ting til grunn. Ren og skjær egoisme.

[Gjest Dainty]

Det ironiske er jo at om broren til TS var kvinne, så hadde folk skreket opp og sympatisert med henne, som hadde en slik dominerende og psykisk syk ektemann. Men her blir han bare kalt tøffel. Kvinner kan da vitterlig også ha et jerngrep om menn, om ikke nødvendigvis voldelig, så ihvertfall psykisk? Menn kan bli nedbrutt, de også. For alt vi vet kan hun true ham med skilsmisse om han ikke følger hennes minste ordre, og at han er redd for å miste samvær med barnet etc. Slik TS beskriver denne komplett empatiløse svigerinnen tviler jeg ikke på at hun er i stand til det.

På den andre siden kan det selvsagt også hende at han faktisk ER en tøffel, eller at han gjerne synes det er behagelig å ha fruen å skylde på, slik at han slipper kjedelige familiebesøk. Men hva man kan gjøre med det, er usikkert. Om man konfronterer kjerringa, kutter hun vel all kontakt, og så får vel TS' familie ikke se babyen overhodet.

Hva med å selv besøke bror, svigerinne og baby? Siden de ikke vil komme til dere, så kan heller dere komme til dem, gjerne med kun kort forvarsel? Dama blir sikkert furten fordi dere "trenger dere på", men det hadde jeg gitt blaffen i. Det viktigste er at besteforeldre og tante får etablert kontakt med den lille. Ikke minst fordi den tydelig trenger å vokse opp med andre forbilder enn sin mor og morsfamilie.

[Jade]

Uansett om det er menn eller damer som er tøffelen her, så må h*n sette foten ned. Evt. komme seg ut av forholdet! Om den andre har jerngrep, så betyr det ikke at det er greitt at den andre bare sitter der og tar imot! Man MÅ ta ansvar for sitt eget liv. Det er ikke noe bra for barna å lære at kun den enes familie er noe verdt. Og her MÅ den svake i forholdet lære seg å sette foten ned! Ja, det er synd på broren til TS. Men ikke hvis han ikke gjør noe med det!

[Gjest Dainty]

Uansett om det er menn eller damer som er tøffelen her, så må h*n sette foten ned. Evt. komme seg ut av forholdet! Om den andre har jerngrep, så betyr det ikke at det er greitt at den andre bare sitter der og tar imot! Man MÅ ta ansvar for sitt eget liv. Det er ikke noe bra for barna å lære at kun den enes familie er noe verdt. Og her MÅ den svake i forholdet lære seg å sette foten ned! Ja, det er synd på broren til TS. Men ikke hvis han ikke gjør noe med det!

Jeg er veldig for ansvar for eget liv. Jeg er bare usikker på om det hadde vært like stuerent å legge skylden på broren, om han var kvinne. For alt vi vet kan han angre som en hund på at han startet familie med henne, men føyer seg fordi han er redd for at et evt. brudd vil føre til at hun hindrer også ham i kontakten med barnet. Dog hadde ikke jeg klart å føye meg uansett, jeg hadde slått kjerringa ned med en stekepanne for lenge siden.

[AnonymBruker]

Oisann... Der var min gamle tråd fra i fjor...

Ting har dessverre ikke blitt bedre siden sist jeg skrev i denne tråden, og det har vel vist seg at dette er sånn det er:

For alt vi vet kan han angre som en hund på at han startet familie med henne, men føyer seg fordi han er redd for at et evt. brudd vil føre til at hun hindrer også ham i kontakten med barnet.

Hun ble gravid uten at de hadde planlagt det, og hun har sagt rett ut at dersom han gjør det slutt vil hun lage et helvete for ham og han vil ikke få se barnet. Foreldrene hennes er svært ressurssterke, så de vil hjelpe datteren med f.eks. advokatutgifter om det skulle bli aktuelt. Jeg tror rett og slett broren min er livredd for å miste barnet sitt og derfor lar henne ta styringen på det meste.

Cathrine - TS

[Gjest Dainty]

Hun ble gravid uten at de hadde planlagt det, og hun har sagt rett ut at dersom han gjør det slutt vil hun lage et helvete for ham og han vil ikke få se barnet. Foreldrene hennes er svært ressurssterke, så de vil hjelpe datteren med f.eks. advokatutgifter om det skulle bli aktuelt. Jeg tror rett og slett broren min er livredd for å miste barnet sitt og derfor lar henne ta styringen på det meste.

Cathrine - TS

Huff, det var trist å høre. Men jeg ville absolutt rådet broren din om å gjøre alvor av bruddet, da dette må gjøre ham svært ulykkelig. Kjerringa kan uansett ikke ta fra ham barnet - så lenge han kan tilby barnet et solid hjem, har skikk på seg selv og livet og er forberedt på å bli boende i nærområdet er det ingen grunn til at han ikke skulle få delt samvær. Uansett hvor ressurssterke idiotsvigerforeldrene er!

[Jade]

Jeg er veldig for ansvar for eget liv. Jeg er bare usikker på om det hadde vært like stuerent å legge skylden på broren, om han var kvinne. For alt vi vet kan han angre som en hund på at han startet familie med henne, men føyer seg fordi han er redd for at et evt. brudd vil føre til at hun hindrer også ham i kontakten med barnet. Dog hadde ikke jeg klart å føye meg uansett, jeg hadde slått kjerringa ned med en stekepanne for lenge siden.

Jeg mener selvsagt at det er hun som har gjort noe galt her. Men at det er hans skyld at han ikke setter foten ned, slik at barna hans får treffe hans familie også. Det er selvsagt ikke hans skyld at hun holder på slik hun gjør!

TS: Trist å høre at det ikke har blitt noe bedring i saken Med de truslene hun har kommet med, så skjønner jeg egentlig godt at han ikke tør å gjøre noe. Da handler det selvsagt ikke bare om å være tøffel. Klart han har rett på samvære med ungene, men hvis hun lyger, har mektige foreldre, så er det alltids en fare for at han ikke blir trodd... Det må jo være helt forferdelig!!

[AnonymBruker]

Det kan godt hende at der finnes familier som har seg selv å takke for at de ikke får se barnebarnet sitt. Men i mange tilfeller, så ER det faktisk slik at moren til barnet kun ser på sin egen familie som viktig, uten at svigerfamilien har oppført seg påtrengende!

Jeg er sjokkert over deg som postet for noen poster siden om at svigerfamilien din ikke skulle få komme på sykehuset hvis de ikke holdt seg røykfri den dagen. Er ikke mannen din med på å bestemme dette??

Jeg kjenner en som har en slik kone. Og han er kun sammen med henne pga ungene. Hun sitter bare på baken hele dagen, hjemmeværende, og han kommer sliten fra jobb og lager middag, tar ungene og rydder hele huset og ordner hagen. Ikke noe takk. Familien hans har knapt sett ungene. Han ene går til og med på skole, og de bor ikke langt unna! Han får ikke lov til å besøke familien sin selv heller uten at det skal bli sure miner. Jeg legger mye av skylden på han. Man velger selv om man skal være tøffel eller ikke. Hadde det bare gått utover han selv. Men jeg synes det er så trist for familien hans som er så glad i barna hans, selv om de ikke har fått truffet de så mye.

Dette høres veldig ut som en kamerat av meg, Dama hans er hjemmeværende og ungen er 50% i barnehage, men inntrykket jeg har er at hun gjør fint lite hjemme. Hun sitter mest i sofaen og surfer på nettet eller glaner på såpeserier og annen søppel-TV dagen lang. Hun forlanger til og med at mannen tar ungen når han er hjemme, også om natta, til tross for at han skal opp kl. 05:30 og på jobb hver dag. Jeg sier ikke at han ikke kan skifte en bleie eller tre, eller at han ikke skal ta seg av ungen sin, men jeg reagerer på at hun synes at det er greit at han er våken hele natta når han faktisk skal tidlig opp og på jobb dagen etter. Det hadde vært mer rimelig at hun tok nattevåket på de fleste ukedagene og mannen kunne tatt det i helgene. Jeg har full forståelse for at tilværelsen som hjemmeværende mamma sikkert kan være slitsom, men når barnet har blitt over 2 år og er 50% i barnehage synes jeg faktisk at det er merkelig at hun aldri vasker gulv eller fikser en middag til familien.

Jeg kjenner også søsteren hans og de har svært lite kontakt med den siden av familien. Det hender han "låner" ungen en time eller to og svipper innom foreldrene sine så de får se barnebarnet sitt, men det hører med til sjeldenhetene. Jul, 17. mai etc. blir uten unntak tilbrakt sammen med samboerens familie, i fjor hadde han ikke en gang vært innom familien i løpet av hele juleuka, han kom først til foreldrene 4. januar eller noe sånt...

Mvh Therese