Broren min har blitt pappa

[Noorgie]

Et gammelt forkeeventyr heter "Dumme menn med troll til kjerring". Jeg sier ikkke at han er dum, men som mange andre nevner her så må han ta et valg. Ska han være tøffel resten av tiden, eller skal han "bli enig" med henne om veien videre. Man er alltid to i et forhod og hvis det ikke er slik så har man en utfordring........

[Gjest Gjest]

Nå skal vi vel ikke helt ta for gitt at det er hun som er problemet. Vet jeg får skylden hos svigerfamilien for at vi ikke er der oftere (vi bor langt unna begge familier, og har stort sett feiret jul med mine foreldre siden vi ble sammen), men når meg spør om ikke han skal reise til foreldrene sine igjen snart, så er ikke det så viktig, han synes han er der ofte nok. Så uten at du spør broren din, så er det ikke sikkert at skylden ligger riktig sted!

[Bahia]

Dette er broren din sitt ansvar.

Utrolig synd at det går utover deres familie iallefall.

Jeg syns det er egoistisk av foreldrene til barnet og ikke sørge for at barna får god kontakt med begge sider av familien. For meg er det utenkelig å nekte mitt barn god kontakt med farssiden av familien.

Jeg syns du og dine foreldre skal ta det opp med din bror og få snakket skikkelig ut. Dette er vel ingen tjent med.

[Bentebent]

Jeg er IKKE forundret - for å si det slik.

Når man leser på KG så forstår man fort at de fleste jenter ikke klarer å slippe skjørtekanten til mamma. Julen må tilbringes der - noe annet kommer ikke på tale ...

Dette stemmer da ikke? Vi fikk vårt første barn i mai i år og vi har feiret jul med mine svigerforeldre(Hjemme hos oss i England). Neste år reiser vi til mine foreldre i Norge. Vi har bestemt at det blir annenhver jul i Norge og England, og det var planen før vi fikk barn også. Hadde vi bodd på samme plass som begge familiene så hadde vi nok feiret jul hjemme hos oss selv og invitert foreldrene over.

Jeg synes det er veldig dårlig gjort av broren din og dama å ikke komme til dere i løpet av julen. En halv times kjøring er da ingenting. Hun høres litt snobbete ut!?

[Gjest Gjest]

Nå skal vi vel ikke helt ta for gitt at det er hun som er problemet. Vet jeg får skylden hos svigerfamilien for at vi ikke er der oftere (vi bor langt unna begge familier, og har stort sett feiret jul med mine foreldre siden vi ble sammen), men når meg spør om ikke han skal reise til foreldrene sine igjen snart, så er ikke det så viktig, han synes han er der ofte nok. Så uten at du spør broren din, så er det ikke sikkert at skylden ligger riktig sted!

Du sier ikke noe om hvorfor dere har valgt å feire jul hos dine foreldre hvert år? Siden dere jo bor langt unna begge familier, kunne det vel vært like greit å feire jul hos hans foreldre hvert år?

Du spør om HAN skal reise til foreldrene sine, ikke om DERE snart skal ta en tur, er det ikke det som er naturlig da?

Glad jeg har en svigerdatter som er opptatt av at ungene skal ha et like godt forhold til begge sider, noe annet hadde blitt vanskelig å akseptere syns jeg. Jeg merker jo likevel at mormor har "mest å si". Det blir som hun bestemmer, hvis noe skulle kollidere! Hun saboterer dessverre inni mellom for mitt samvær, spesielt med den eldste. Den yngste er det ikke så farlig med av en eller annen grunn. Han kan jeg godt bare ha. Sikkert fordi han er litt mer krevende enn den eldste.

[Gjest Gjest]

Nå er ikke slike historier bestandig slik de høres ut.

Min svigermor elsker å tilegge meg all skylden for at de ser sin sønn og barnebarna lite.

Sannheten derimot er noe helt annet. Hun ringer aldri hverken sin sønn eller sine barnebarn for å høre hvordan de har det. Og når vi er der ( fordi jeg er så frekk og ringer å inviterer oss selv ) klager hun bare på alt mulig rart som er galt.

Dama er forferdelig selvsentrert og livet dreier seg om henne og kun henne. Hadde det ikke vært for at jeg inviterer oss selv opp dit ett par ganger i året hadde ikke barna mine visst hvem hun var.

Vi feirer annenhver jul hos dem også, til tross for at hun gleeeder seg så til å ha en stille og rolig kveld bare hun og mannen de årene vi ikke er der.

Min mann hater sin mor, og det er lite jeg kan gjøre med det. Men allikevel så er det i følge henne jeg som nekter å dra opp dit annenhver helg og bla bla bla. Hun lever i sin egen lille verden hvor kun hennes sannhet betyr noe, og der får hun jo bare fortsette å være.

Og for å vite en ordentlig grunn, er det bare din bror du kan snakke med.

[Gjest TS]

Broren min har alltid hatt et godt forhold til foreldrene våre, han og pappa har vært på "gutteturer" (fotballtur til England, fisketur i Lofoten, jakt på fjellet etc.) et par ganger i året og før han fikk samboer var familien stort sett samlet på søndag, til søndagsmiddag. Det er ikke at broren min har et dårlig forhold til famililen sin som er problemet, for han har faktisk et godt forhold til familien.

Problemet er at hun har aldri vært interessert i å bli kjent med familien hans, og vi har prøvd det vi kan for å legge til rette. De blir selvsagt invitert til foreldrene våre og broren min vet at døra alltid er åpen der. Det er hun som blir sur og nekter, og de få gangene de møter opp er det stort sett ikke spesielt hyggelig. Jeg kan jo komme med noen eksempler:

Da ungen ble født fikk ikke mamma og pappa besøke dem på sykehuset, det var forbeholdt hennes foreldre og søsken, så vi fikk først hilse på etter at de kom hjem. (Helt normal fødsel uten komplikasjoner.)

De blir alltid bedt i bursdager og andre familiesammenkomster. Broren min kommer stort sett alene, hun har vært med noen få ganger men er sur og tverr og sitter stort sett i et hjørne og sier ingenting. Når noen forsøker å innlede en samtale svarer hun i beste fall med "ja", "nei", "kanskje" osv. Hun viser ingen interesse og de drar stort sett tidlig.

Da ungen skulle døpes tok familien hennes regien, ungen ble døpt i kirken de sogner til og selskapet ble arrangert i et selskapslokale der de bor. De hadde fire faddere, alle kom fra hennes side av familien, det var ikke en fadder fra vår side. Jeg vet at broren min forsøkte å få til at jeg og mamma skulle være faddere, men det var helt uaktuelt (jeg var på besøk hos dem og han spurte meg om jeg ville være fadder, men da smalt det bare fra henne at "det kunne jeg bare glemme, fadderne var allerede på plass").

De har selvsagt vært bedt både på julaften, 1. og 2. juledag, men den eneste som dukket opp var min bror på 1. juledag. Hele tiden mens han var hos oss fikk han SMSer fra dama om at han snart måtte pelle seg hjem.

Broren min er nok litt konfliksky og jeg har forsøkt å snakke med ham om det, at han må sette ned foten og stå mer på sitt, men det er ikke så lett når samboeren og moren setter i gang. De er begge sterke damer som er vant til å få viljen sin. De gangene han har satt ned foten og "tvunget" henne til å besøke oss har det jo bare vært lite trivelig siden hun ikke tar seg sammen i det hele tatt og bare er sur og tverr, så det føles jo litt bortkastet det også.

[Gjest Gjest]

Her må jo bare broren din sette ned foten. Det er jo ingen annen løsning...

Eller han kan jo ta med babyen til dere uten dama da kanskje? Så får dere hvertfall kost med babyen, uten sure komentarer fra henne..

[Dizzy]

Hvor gammel er broren din og samboeren hans? Hun må vel klare seg uten mammaen sin en stund? Og ikke minst ta hensyn til samboeren sin, og ikke bare prioritere egne ønsker? Hun høres ut som en egoistisk person.

[Jade]

Hvis ikke broren din tør å ta med babyen til dere uten å være redd for at dama blir sint, så er det noe alvorlig galt med han. Er han like pysete ellers også? Det er faktisk han som må sørge for at dere får treffe babyen. Hvis han er så redd dama, så får han oppsøke en psykolog. Evt. kontakte politiet/krisehjem hvis hun slår han. Dumpe henne, kanskje? Hjelpe meg, at det går an å være så ynkelig!

[Gjest Gjest]

Hvorfor oppfører dama seg slik da? Er det en grunn til at hun er sur og tverr, eller har hun bare bestemt seg for å mislike dere for ingen grunn?

Jeg synest dette hørest rart ut, og jeg mener at oppførselen til dama er et resultat av en evt uoppklart uenighet eller noe. Hvordan var det når hun ble introdusert inn i familien? Tok dere henne inn i varmen, gjorde det dere kunne for at hun følte seg inkludert ol ?

Hvordan var det mellom dere som kvinner i familien? Var det noe utfrysning,baksnakking.

Selv legger jeg merke til at jeg reagerer på søsteren til min sambo, som driver å ringer rundt og snakker med sin mor om min FB profil,og diskuterer meg med andre kvinner i familien. Det er en uhyggelig følelse spesielt fordi jeg prøver å passe inn.

[Gjest Gjest]

Broren min har vært samboer en stund, og i vår fikk de sitt første barn. De har tilbrakt julen hos hennes familie siden de ble sammen, og det var liten tvil om hvor de skulle tilbringe julen i år også. Hun vil feire sammen med sin familie og ferdig med det, er ikke mulig å engang diskutere det. Siden vi bor bare en halvtimes kjøring unna familien hennes foreslo mamma at selv om de bor der i jula kunne de vel ta med seg ungen og komme på julefroksten hos oss 1. juledag. Dette har vi fått veldig vage svar på så langt, men nå ringte nettopp broren min og spurte om jeg gadd å hente ham før julefrokosten litt senere. Dama nekter å være med og han får ikke ta med seg ungen, h*n vil hennes familie kose seg med. Jeg synes dette er fryktelig egoistisk av familien hennes. Mamma og pappa har tross alt blitt besteforeldre de også, og våre besteforeldre har også blitt oldeforeldre, og alle synes jo det er stas med ungen og i jula blir det jo enda mer spesielt.

Er det bare jeg som er furten, eller er det utrolig egoistisk av disse menneskene å ikke tenke på at broren min faktisk har en familie som hadde likt å se ungen i jula? Om ikke annet så bare en ettermiddag...

vet du hva...du har en bror som er en tøffel.

[AnonymBruker]

Be din bror rydde opp, det er ikke dama eller hennes familie det er noe galt med!

En helt annen sak.. Dette var jo bare din og din brors versjon, hva er hennes??

[AnonymBruker]

Eg skal innrømmet at eg er litt lik på denne dama til eksen din! Eg er sååå familie kjær, å kunne ikke tenke meg å tilbringe jul hos hans familie, selv ikke når vi får barn. MEN min familie er skilt, så vi tilbringer julafta hos pappa med bestemor og bestefar, og 1 juledag hos moren min med alle de der. Så eg har foreslått å få hans familie inn til pappa å de, eller pappa å de inn til hans familie For meg er det uaktuelt å la pappa, bestemor og bestefar feire jul alene, de er bare de. Og som sagt, familien er veldig viktig for meg! Men eg tror heller ikke dette er noe problem da svigerfamilie har 8 barnebarn de tilbringer jula med (noe eg ikke hadde tålt, hadde ikke blitt kosli i det hele) og de ser ungen vår så mye de bare vill ellers. Ikke missforstå meg, eg elsker svigerfamilien min Men det KAN være at denne dama har grunn til å oppføre seg sånn. KAN!

Svigerforeldrene mine kommer heller ikke til å få besøke meg på sykehuset når eg har fått mitt andre barn, de røyker som bare det, å eg syns ikke det er greit at de kommer luktende inn på nyfødd!! Enkelt å greit Da får de holde seg røykefri den dagen, om de skal komme. Dette har ikke eg noe prøblem for å si til de heller

Lykke til! Kjipt å ikke få se tanteungen sin så mye du vill...

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg den dama altså men jeg har en kjæreste og nettopp fått barn med han. Han har også en søster som jeg innimellom syns er ufattelig irriterende . Familien hans ønsker mye mer kontakt enn det vi har i dag. For første gang i år skal vi feire jul med min familie etter å alltid ha feiret jul med familien hans, selv om familien hans kommer til å bli sykt skuffet over ikke feire med oss i år.

Vi ser familien hans altfor ofte i mine øyne, fordi kjæresten min ikke klarer å løsrive seg fra moren sin etter snart 40 år. Når vi er sammen hans familie trives jeg ikke noe særlig fordi moren hans bare fokuserer på sin sønn og så babyen. Greit at de fokuserer masse på babyen da, men hun ser nesten ikke meg i det hele tatt. Hun får meg til å føle meg skikkelig utenfor og veldig lite inkludert. Så av og til ber jeg kjæresten min å dra på besøk til foreldrene hans selv og babyen er litt liten ennå til å være med han.

Så jeg bare sier at det kan finnes andre grunner enn hvordan du ser det, det er alltid flere sider av samme sak.

[Ava Mae]

Problemet er at om barnets far "setter ned foten" blir han sett på som konfliktskapende hos fagfolk og myndigheter. Om han lar være å gjøre noe blir han sett på som en tøffel av andre (vanlige mennesker). Det blir mao barn og far som går tapende ut av dette uansett hva som skjer.

Du er seriøst nødt til å lære deg å skille din personlige vendetta fra de trådene som handler om helt andre ting. Hvorfor i all verden drar du frem fagfolk og myndigheter i denne saken? Det er snakk om et samboerpar og deres konflikt på hjemmebane.

Jeg har selv opplevd en nybakt mor som ble fullstendig hysterisk i det barnet kom ut og ekskluderte hele hans familie til fordel fra sin egen. Han får knapt nok ungen med seg ut av huset og hvertfall ikke bort til sine egne familiemedlemmer. Hvorfor vet jeg ikke for forholdet mellom disse familiene før ungen ble født var fint og de dro på besøk hos hverandre ofte. Det virket rett og slett som om hun klikket på en eller annen måten når barnet kom og stakkars gutten (faren til barnet) er jo så underkuet at han snart er på grensa til hjernevasket. At de begge er unge i tillegg gjør jo ikke saken noe bedre, men hva kan hans familie gjøre? Så lenge han selv ikke tar tak i problemet selv så kommer de rett og slett ingen vei, og det samme er det i dette tilfelle. Det er broren din selv som må sette ned foten og si at nok er nok.

[Gjest Gjest]

Begge de to siste innleggene røper at det er mor som "eier" barnet, og dersom hun ikke liker svigerfamilien, så får ikke de lov å treffe barnet på linje med egen familie. Og mennene er for tøffel til å sette fote ned.

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som om mormoren til barnet har litt påvirkningskraft her, dersom dama er så ensporet som det høres ut og broren din ikke ser ut til å klare å stramme seg opp med det første (slik som han burde), hva med å ta en teleforn til mormor og invitere hele storfamilien på middag eller noe? Kjenner dere foreldrene til dama? Dama forteller sikkert ikke rosenrøde historier om dere (sier ikke at hun nødvendigvis sier noe stygt, men høres jo ikke ut som at hun forteller om hvor hyggelige dere er liksom) så hva med å strekke ut en hånd til de en generasjon over? Vet at min mor hadde sparka meg på ræva ut av familiemiddagen om jeg nekta å ta med barnet mitt til den andre familien, og faddere skal være to fra hver side, til evt. ene siden er "brukt opp" (alle har vært faddere). Om mormor ser at dere er hyggelige mennesker, kanskje hun ser at datteren er urimelig, og slutter å støtte henne i at det er best å tilbringe hele julen der?

Det må være forferdelig trist å bli besteforeldre, kanskje for første gang, og ikke få ta del i barnebarnets gleder over den første julen etc. Og det burde andre besteforeldre forstå! Høres i alle fall ut som ho dama har bestemt seg for at dere er tullinger (seriøst, hvem setter seg i et hjørne og sutrer i stedet for å ville gjøre et godt inntrykk?), så å gå veien om henne høres litt til fånyttes ut.

[nybegynneren]

Skal man dra opp en tråd ifra ifjor,burde man vel kansje holde seg unna temaer som omhandler julen?

er litt feil årstid for min del iallefall.

[Gjest Gjest]

Du er seriøst nødt til å lære deg å skille din personlige vendetta fra de trådene som handler om helt andre ting. Hvorfor i all verden drar du frem fagfolk og myndigheter i denne saken? Det er snakk om et samboerpar og deres konflikt på hjemmebane.

Jeg har selv opplevd en nybakt mor som ble fullstendig hysterisk i det barnet kom ut og ekskluderte hele hans familie til fordel fra sin egen. Han får knapt nok ungen med seg ut av huset og hvertfall ikke bort til sine egne familiemedlemmer. Hvorfor vet jeg ikke for forholdet mellom disse familiene før ungen ble født var fint og de dro på besøk hos hverandre ofte. Det virket rett og slett som om hun klikket på en eller annen måten når barnet kom og stakkars gutten (faren til barnet) er jo så underkuet at han snart er på grensa til hjernevasket. At de begge er unge i tillegg gjør jo ikke saken noe bedre, men hva kan hans familie gjøre? Så lenge han selv ikke tar tak i problemet selv så kommer de rett og slett ingen vei, og det samme er det i dette tilfelle. Det er broren din selv som må sette ned foten og si at nok er nok.

Her undervurderer du kraftig hormonene hos nybakte mødre. Om hans familie invaderer henne og behandler hennes barn som felleseie, slik mange gjør. Så skjønner jeg at hun reagerer og ekskluderer dem. Når alle er ferdige med å sende den lille på rundgang sitter hun alene våken hele natta med overstimulert barn.

Min manns familie brukte akkurat samme merkelapp på meg. Men sannheten var at de fjernet ALLE grenser i det barnet kom til verden, tok seg til rette i mitt hjem og mente at deres RETT på barnet VÅRT var så stor at de bare kunne gå og "forsyne" seg når det passet dem. Ingen spurte meg om å få holde, de bare tok rett ut av nevene på meg. Sånn bygger man ikke gode relasjoner eller tillit. Når min mann sa i fra (heldigvis!) så la de meg for hat og kalte ham hjernevasket.