Er fedre mer glad i sønner enn i døtre?

[Gjest Gjest]

Er det slik?

[Gjest Gjest]

Jeg tror fedre er svakere for døtre, at de lettere kan snurre dem rundt lillefingeren. Det samme for mødre med sønner:-)

[leirbål]

Jeg måtte tenke på de jeg kjenner med barn av begge kjønn nå.

Svaret er vel nei. Foreldre flest er ikke mere glad i barn av motsatt kjønn.

De fleste er like glad i alle barna sine.

Det hender at de har ett eller flere barn de kommer bedre overens med, som de synes det er lettere å omgås.

Og de kan ha barn som lettere klarer å manipulere dem til å få viljen sin.

Selvfølgelig finnes det foreldre som også er mere glad i ett eller flere av barna sine. Men de er sjeldne, og jeg tror ikke dette går på kjønn, heller personlighet.

[Gjest Syrin_Ulven]

Eg tror foreldre er like glad i barna sine samme hva kjønn de har (så sant de (foreldrene) er normale i skallen da selvfølgelig). Men det er nok lettere for ei mor å sammenligne seg med ei datter, og far med ein sønn. Lettere å vite hva man skal si, gjøre og lære dem liksom..

[Gjest Gjest]

Jeg leste en gang at forskning viser at foreldre bruker mer tid- leker mer osv - med barn av samme kjønn. Det er en av grunnene til at vi sosialiseres inn i kjønnsroller, visstnok. Men det har vel ikke nødvendigvis noe med kjærlighet å gjøre, selvsagt.

[Gjest Gjest_Bastian_*]

Noen fedre er gladere i sønner, noen fedre er gladere i døtre.

Fedre flest er like glad i barna sine om de er født med innover- eller utovertiss.

Jeg tror en del menn innbiller seg at de forstår seg bedre på sønner, og at det er "lettere" med de (det samme gjelder kvnner og døtre), men jeg mener at det er det man gjør det til.

Vi blir født som tomme krukker, og det er foreldres jobb å fylle opp.

[K.A.]

Det blir et annet forhold til barna alt etter hvilket kjønn de er. Etter det jeg har sett er foreldre gjerne mer beskyttende og ettergivende for barn av det motsatte kjønn, uten at det betyr at de er mindre glad i sine andre barn. Men det spørs jo også hvor mange man har av hver.

[K.A.]

Jeg tror en del menn innbiller seg at de forstår seg bedre på sønner, og at det er "lettere" med de (det samme gjelder kvnner og døtre), men jeg mener at det er det man gjør det til.

Jo, men jeg tror at det at foreldre innbiller seg de forstår sønnen/dattera på grunnlag av kjønn gjør at de ikke gir dem like mye slack. "Å nei du, ta ikke den - jeg vet hvordan det henger sammen", eller "slikt må du da tåle/greie (for det måtte jeg)".

[Gjest Gjest_gjest_*]

Er det slik?

Nei, det tror jeg ikke!

Det går mer på personlighet. Og de fleste er nok like glad i alle barna sdine, uansett kjønn.

[Romvesenet]

Er det slik?

Nei.

[Gjest Gjest]

Jeg leste en gang at forskning viser at foreldre bruker mer tid- leker mer osv - med barn av samme kjønn. Det er en av grunnene til at vi sosialiseres inn i kjønnsroller, visstnok. Men det har vel ikke nødvendigvis noe med kjærlighet å gjøre, selvsagt.

Tid = kjærlighet

Mer tid = mer kjærlighet

Mest tid = mest kjærlighet

[Gjest Diane]

Nei, det tror jeg ikke.

Jeg vet at jeg har faren min rundt lillefingeren. Pappa har alltid gitt meg det (og mer enn det) jeg vil ha. Hvis jeg vil ha råd, ringer jeg pappa. Vi har samme interesserer, og jeg har planer om å studere det samme som ham. Mamma er mer praktisk, og kommer bedre overens med broren min. Altså, de har likere personlighet, sånn som jeg og faren min har likere personlighet.

Mamma og broren min er stille, litt tilbakeholdne, har få, men viktige interesser.

Jeg og faren min er mer følelsesmennesker. Vi sier det vi mener, er utadvendte, har samme humor, vil gjerne gjøre mye, og kan sitte til langt på natt og jobbe. Det klarer ikke moren min å forstå.

Jeg vet dog at de er like glade i oss begge. Men at jeg og pappa har et nærere forhold enn jeg og mamma har, er umulig å benekte. Som pappa pleier å si; han tror han er den personen i verden som kjenner meg best. Det tror jeg også. Jeg har alltid digget faren min. Tror faktisk ikke jeg har sagt et eneste negativt ord om ham til noen.

Så, jeg tror kjønn har veldig lite å si, i alle fall etter hvert som barna får personlighet og utvikler seg.

[Gjest Gjest]

Tid = kjærlighet

Mer tid = mer kjærlighet

Mest tid = mest kjærlighet

Dessverre, det er nok ikke slik at mødre automatisk er nærmest knyttet til barna bare fordi de har mest tid.

Det er så mange skrekkeksempler på barn med udugelige mødre. Barna velger faren, fordi de har best kotnakt med ham.

[Gjest Gjest]

Jeg tror fedre er svakere for døtre, at de lettere kan snurre dem rundt lillefingeren. Det samme for mødre med sønner:-)

Derav Freuds teorier om Ødipus.