Møtt jente på nett, synes hun er dyp og spesiell

[Gjest Håpløst?]

Long story short: jeg har møtt en jente via nett. Har ikke sett mange bilder av henne (på de jeg har sett ser hun veldig pen ut, naturlig pen). Bilder er uansett ikke hovedprioritet for noen av oss. Vi har skrevet eposter, snakket på MSN og møttes via en nettdating side. Jeg studerer et kunstfag og blir av andre ansett som meget sær. Jeg har vanskelig for å finne jenter som jeg synes forstår og tiltrekker meg. Det finnes mange intellektuelle på det studiet jeg går, men jeg synes mange er overflatiske. Det spesielle med denne jenten her er at vi har flere av de samme interessene. Jeg ser på måten hun skriver på at hun er så engasjert som hun sier. Det er snakk om inngående kunstkunnskap.

Hver dag jeg ser en mail fra henne i mailboksen kribler det i magen min. Jeg har ikke følt det slik på lenge. Det er helt sært, jeg har ikke snakket med henne en gang. Jeg vil foreslå å møte henne, men vet ikke om jeg tørr. Tenk om hun sier nei?

Jeg sitter med en følelse av at hun kan være once in a lifetime. Vi har så like interesser, forstår hverandres noe twistede sans for humor og er opptatt av de samme verdiene. Jeg er redd for å ha høye forventninger men hun virker så riktig.

Viss noen mener jeg er gal, si det.

[Gjest Gjest]

Kan du ikke ta initiativ til å treffes snart for en liten uformell prat da? kartlegg henne og kyss henne. Test henne. Erobre henne, du er da mann?

[Gjest Gjest]

Kan du ikke ta initiativ til å treffes snart for en liten uformell prat da? kartlegg henne og kyss henne. Test henne. Erobre henne, du er da mann?

Ja jeg må vel det. Er redd for å havne i "thefriendzoone" hvis vi snakker sammen for lenge uten å møtes. Hun har ikke formidlet at hun har noen romantiske tanker om møtet vårt men jeg tror hun er fascinert av meg. Noen som har råd til hvordan jeg kan finne ut om hun ser på oss som venner eller noe mer?

For meg er hun drømmedamen. Pen, kunstnerisk anlagt, morsom, snill og hun er en av få damer på min alder som veit hva hun vil. Hun har mange tanker om sin personlige utvikling og hvor hun vil m.t.p. karriere. Sistnevnte bekymrer meg litt. Jeg studerer et såkalt prestisjefag men hun har kommet langt for å være i begynnelsen av tjueårene.

[Gjest Gjest]

Ja jeg må vel det. Er redd for å havne i "thefriendzoone" hvis vi snakker sammen for lenge uten å møtes. Hun har ikke formidlet at hun har noen romantiske tanker om møtet vårt men jeg tror hun er fascinert av meg. Noen som har råd til hvordan jeg kan finne ut om hun ser på oss som venner eller noe mer?

For meg er hun drømmedamen. Pen, kunstnerisk anlagt, morsom, snill og hun er en av få damer på min alder som veit hva hun vil. Hun har mange tanker om sin personlige utvikling og hvor hun vil m.t.p. karriere. Sistnevnte bekymrer meg litt. Jeg studerer et såkalt prestisjefag men hun har kommet langt for å være i begynnelsen av tjueårene.

Min og mine venners erfaringer er man sjelden havner i the friend zone med mindre ene parten plutselig dabber skikkelig av. Venninnen min holdt kontakt med en mann over nettet og telefon i 2 ÅR før de endelig møttes. De møttes mange ganger, og enda flere, ble sammen, flyttet sammen, fikk barn og giftet seg. De er like forelsket enda, klarer ikke å holde fingrene av hverandre. Det er en happy story.

Jeg traff også en mann over nettet, vi chattet intenst sammen i flere måneder, nesten et år før jeg satt meg på toget og møtte ham. Han bodde langt unna. Vi møttes noen ganger, kysset litt, og snakket om våre felles interesser og alt som fenget oss for hverandre over nettet. Men in real var gnisten borte... Han var ikke som jeg hadde sett for meg i helhet, han hadde MANGE vakre og flotte egenskaper, men også noen små jeg ikke hadde regnet med, og som ødela det helhetelige bildet mitt. Men det kan jeg kun skylde meg selv, som hadde slike forventninger. Jeg tror det beste til slike treff er å ikke ha noen forventninger, kun tenke på det dere har i mellom dere fra samtaler. For ja, jeg mener helt sikkert at du skal treffe henne, møt henne og se hva som skjer! Når dere har møttes, opplevd hverandre i det virkelige liv, og sett hvordan kjemien er, først da ser dere hvordan dere ser på hverandre. Det er de små blikkene, kanskje fingre som fletter seg inn i hverandre, forslag om å treffes igjen, invitasjon til middag hjem.. Ja, du skjønner?

[Gjest Gjest]

Kan det gå til tross for avstand? Hun bor i en stor by, jeg i distriktet

[Gjest Gjest]

Ja jeg må vel det. Er redd for å havne i "thefriendzoone" hvis vi snakker sammen for lenge uten å møtes. Hun har ikke formidlet at hun har noen romantiske tanker om møtet vårt men jeg tror hun er fascinert av meg. Noen som har råd til hvordan jeg kan finne ut om hun ser på oss som venner eller noe mer?

For meg er hun drømmedamen. Pen, kunstnerisk anlagt, morsom, snill og hun er en av få damer på min alder som veit hva hun vil. Hun har mange tanker om sin personlige utvikling og hvor hun vil m.t.p. karriere. Sistnevnte bekymrer meg litt. Jeg studerer et såkalt prestisjefag men hun har kommet langt for å være i begynnelsen av tjueårene.

Du kan lett havne i vennefellen om du "beundrer" henne for lenge uten å gjøre fremstøt.

Jeg synes du bør være litt mann og føle deg litt frem når dere treffes for en kaffe eller et glass vin, og er kjemien og praten god, så kan du se etter et passende øyeblikk og fysisk ta på henne i løpet av det første treffet. Så følger du opp med mer på andre treffet. God anledning for fysisk berøring er for eksempel en konsert/en opplevelse.

Lykke til, håper ikke du lar beundringen stå i veien for handling.

[NoAngel]

hei

jeg møtte min forlovede på nett.

i nesten 1 år snakket vi bare på msn ogl som veldig gode venner med samme sans for humor, samme verdier og intr.

jeg så på han som en god venn.. men ikke noe mer. etterhvert ble han som en bestevenn, selv om vi aldri hadde møtt hverandre.

jeg følte meg veldig sær og ganske så dum..

en dag sa han plutselig at han hadde falt skikkelig for meg. jeg ble helt perpleks.. visste ikke hva jeg skulle si. det tok med litt tid før jeg faktisk inså at ja, han var den jeg stolte på, den som fikk meg til å smile, han var den eneste som ga meg den gode følelsen.. jeg hadde bare ikke sett det før.

nå bor vi sammen, og gifter oss om fire dager..

på tross av at han bodde i england og jeg i norge.

jeg er utrolig glad for at han tok sjansen på å fortelle meg hva han følte.

følg hjertet ditt. du kan få til alt du vil, bare du ønsker det hardt nok lykke til!!

[Gjest Gjest]

Kan det gå til tross for avstand? Hun bor i en stor by, jeg i distriktet

Er mange gode avstandsforhold der ute. Felles for dem er at de får nok pleie og ekstra oppmerksomhet, det er ikke som å være naboer. Men det er ikke umulig, langt derifra

[Gjest Gjest]

Du kan lett havne i vennefellen om du "beundrer" henne for lenge uten å gjøre fremstøt.

Jeg synes du bør være litt mann og føle deg litt frem når dere treffes for en kaffe eller et glass vin, og er kjemien og praten god, så kan du se etter et passende øyeblikk og fysisk ta på henne i løpet av det første treffet. Så følger du opp med mer på andre treffet. God anledning for fysisk berøring er for eksempel en konsert/en opplevelse.

Lykke til, håper ikke du lar beundringen stå i veien for handling.

Har sendt henne epost nå. Spurt om hun vil møte meg for å spise ute eller noe. Jeg skal til hjembyen hennes om noen uker for å møte en kamerat. Skreiv ikke noe om hvilke tanker jeg har rundt det. Hun er ikke på nettdatingsiden lengre, jeg var vell heldig som fikk napp med mailadresse osv før hun slettet seg. Sendte henne en hyggelig godjul sms som jeg fikk et ganske søtt svar på. Men hun virker som en person som er hyggelig mot de fleste, tør derfor ikke å håpe for mye.

[Gjest Gjest]

Tror løpet er kjørt før vi møtes iaff. Hu logga på på MSN for en halvtime siden. Det ble snakk om løst og fast. Spurte om hun hadde hatt en fin julaften. Hun feiret sammen med familien som jeg har inntrykk av betyr mye for henne. Hun svarte ja. Fikk ikke så mange utdypende svar at det gjorde noe. Ulikt henne. Hun snakket mye om en kamerat av seg. Kjente at det stakk litt i magen fordi jeg har sett det han skriver til henne på bloggen hennes. Han virker mer enn litt interessert i hun for å si det mildt. Da jeg spurte hva planene for julen var snakket hun om at de skulle finne på mye sammen.

Vi kom tilfeldigvis inn på hva vi søker i et forhold, da spurte jeg hva hun tenker om avstand. Hun skreiv noe om at viss hun møtte den rette (hva legger hun i det?) så ville ikke det være noe problem for hennes del. Men veldig tydelig at hun mente at det burde være mye kjemi til stede og hvem vet om vi får det på det første møtet vårt? Hun sa ja til å møtes da. Tror hu utelukkende ser på meg som venn, hun sa at nye venner alltid er hyggelig å få. Jeg sa meg enig i det. Jeg fikk en avtale med henne iaff. Så får det være opp til meg å få henne til å falle for meg når vi møtes. Har jeg noen sjanse egentlig? Jeg bør vel først finne ut hva som er mellom henne og kompisen. Det er først de siste ukene hun har prata mye om han så jeg har på feelingen at noe har forandra seg der.

[NoAngel]

når slettet hun den profilen sin da?

[Gjest Gjest]

når slettet hun den profilen sin da?

Ca en uke etter at vi kom i kontakt. Hun fikk så mye meldinger og mente at hun ikke klarte å besvare folk bra. Ikke likte hun så mange av guttene/mennene som kontaktet henne heller sa hun. Jeg har ikke spurt mer om det. Var bare glad til at hun fjerna den.

[NoAngel]

kan du ikke fiske litt da? om det er noe på gang med denne vennen osv?

[Gjest Gjest]

Jo, jeg tenker også det. Samtidig tenker jeg at viss det bare er i begynnerstadiet vil hun kanskje ikke si så mye om det? Men det er vel en bortforklaring jeg lager for meg selv. Hun er ikke en jente som innleder noe hu ikke har tro på, så mye har jeg forstått. Er vel bare redd for å få mistanken bekreftet. Men det er vell bedre å få det nå, før jeg møter henne?

[NoAngel]

jeg ville heller visst .. så kan du unngå å møte henne kanskje...

om det å møte henne forsterker dine følelser, samtidig som du vet at hun er opptatt kan vel dette gjøre vondt værre?

[Gjest Gjest]

jeg ville heller visst .. så kan du unngå å møte henne kanskje...

om det å møte henne forsterker dine følelser, samtidig som du vet at hun er opptatt kan vel dette gjøre vondt værre?

Ja. Jeg har denne sinnsyke tanken om at viss det er noe mellom dem (hun har beskrevet han i positive ordlag før, men aldri som om han er drømmemannen) er det på et veldig tidlig stadium. Hun beskriver ikke seg selv som i noe forhold på FB iaff. Derfor tenker jeg at viss jeg møter henne og vi snakker like bra sammen som vi har gjort på nett, kanskje hun ser potensiale i meg istedenfor? Jeg har på følelsen at hun er veldig spesiell. Viss jeg lar disse greiene med kompisen hindre meg i å møte henne vil jeg tenke lenge "hva om jeg prøvde". Viss jeg møter henne får jeg forhåpentligvis mer inntrykk av om hun har den type følelser for meg. Men som du sier det vil bli hardere å takle et nederlag da.

[NoAngel]

vanskelig valg..

men det å tenke "hva hvis " det er nok ikke lett å leve med nei.

jeg håper det blir full klaff mellom dere

kanskje du skal glemme hele fyren og sjarmere så godt du kan? det er jo mulig at hun glemmer han når dere møtes

hvor mange uker er det til dere skal treffes?

[Gjest Gjest]

vanskelig valg..

men det å tenke "hva hvis " det er nok ikke lett å leve med nei.

jeg håper det blir full klaff mellom dere

kanskje du skal glemme hele fyren og sjarmere så godt du kan? det er jo mulig at hun glemmer han når dere møtes

hvor mange uker er det til dere skal treffes?

3 f... uker. Jeg bor og studerer i en by to timer unna. Nå angrer jeg som fy på at jeg ikke tok initiativ før. Men gjort er gjort.

Takk for det. Tror det beste er å glemme han ja. Det høres sikkert totalt weird ut å være så besatt av en jente jeg ikke har snakket med en gang. Men det er noe med henne som jeg ikke kan sette fingeren på. Hun gir så mye av seg selv uten å virke påtrengende. Hu skriver om våre felles interesser slik at jeg skjønner at hun er en av få som kan forstå meg. Det er ikke ofte jeg møter slike jenter, så å miste henne før jeg har prøvd, det vet jeg at jeg vil angre på. Men hun sier jo veldig tydelig at hu vil være venn da. Hadde hun ikke så tydelig signalisert det. Skulle gjerne spurt mer rundt det men da er jeg redd hun føler at alt blir for pushy. Nei, jeg får vel senke forventningene og prøve å ta alt som det kommer. Men må si det er rart å få litt vondt i magen av å høre en jente jeg ikke har sett inn i øynene snakke om en annen gutt.

[Gjest Gjest]

Er mange gode avstandsforhold der ute. Felles for dem er at de får nok pleie og ekstra oppmerksomhet, det er ikke som å være naboer. Men det er ikke umulig, langt derifra

Trur det kan bli et langt i så måte. Jeg bor i distriktet (liten by) to timer unna. Er liksom ikke så mye å gjøre her om en ikke er her for å studere eller ha en spesiell jobb.

[NoAngel]

totalt weird?

hello... jeg gifter meg med en jeg møtte på den måten...

jeg er vel ikke den som skal dømme deg her tror jeg

hva tenker du om å bare fortelle henne dette da?

slik min fyr gjorde?

han sa bare at han hadde noe å si, og at det ikke var lett for han. fordi han var redd jeg skulle flippe ut eller dumpe han som venn... tro han var gal osv..

jeg må jo si at min første reaksjon var litt sånn ... øøø... hakeslipp.. eeehm.. oook.. .. hehe altså, ikke den reaksjonen han var ute etter:P

men det kom så overraskende på meg, for vi var jo bare venner... og han er 7 år yngre enn meg

men jeg samlet meg etter en stund, og tnkte nøye igjennom min neste reaksjon.

han gjorde det rette.

noen ganger må man ta sjanser, men ikke nødvendigvis alltid.

det du må tenke på er om du har noe å tape på å fortelle henne hva du tenker.