Hvordan få parforholdet til å funke med små barn i hus?

[Gjest sliter]

Vi sliter skikkelig for tida. Føler nesten ingenting lenger for mannen min. Sex er bære æsj, orker omtrent ikke tanken....Vi har null tid for oss selv, null tid alene uten barn, null tid til å prate osv osv. Ungene er små og krever oss hele tiden føles det som. Er det ikke noe med den ene så er det noe med den andre. Kjenner jeg begynner å bli skikkelig deppa av dette og ser for meg at 2010 ender med brudd for vår del:( Det eneste vi gjør er å hakke på hverandre. Kritisere og krangle. Det ser ikke ut her og vi skylder begge på hverandre for det. Jeg gjør ikke nok, han gjør ikke nok. Jeg føler jeg drar det meste av lasset med ungene alene. Han har en psykisk krevende jobb og er alltid sliten på ettermiddager og i helgene. Jeg er drittlei! Vi har aldri avlastning, familien bor langt unna eller er busy med sine egne jobber og liv.

[Urge]

Eneste forslaget mitt er at dere bør få skaffet barnevakt noen dager og ta den tiden til å snakke med hverandre igjen.

Kanskje kontakte familierådgiver eller noe, så dere kan få hjelp til å komunisere riktig.

[Gjest Gjest]

Kan ikke barnevernet hjelpe til med avlastning også? 1-2 dager i uka eller noe, hadde ikke det vært fint?

[Wildy]

Livet med små barn kan være utrolig krevende. Dere trenger å stå sammen, holde ut og få hverdagen til å fungere. For det blir faktisk bedre etterhvert som ungene blir større!

Hva med en time til veiledning? Parterapi, familievernkontor, helsesøster osv osv. Finn noe som passer for dere, en arena begge er komfortable med. Forhold er ikek enkelt, og det ligger mye arbeid i å opprettholde et godt forhold gjennom mange år.

Få dere litt avlastning, skap tid for bare dere to til å være kjærester.

[Furstina]

Ge varandra både egentid och tid tillsammans.

En dag i veckan är du "fri" att träna, gå på shopping, fika, vad du vill.

En dag i veckan är mannen "fri" på samma sätt.

Sen försöker ni få till en dag varje vecka hemma. En kväll som ni satsar på ER, inte på TV, leksaker, oppvask, tvätt eller annat praktiskt. En kväll som ni sitter ner tillsammans en timme efter barnen gått i säng. En timme ni lyssnar på musik, spelar frågesport eller kort, pratar drömmar och umgås.

Sen tror jag alla vuxna småbarnsföräldrar behöver tid tillsammans, försök få kontakt med en granne/nabo/venn med barn och turas om att passa varandras barn. Då får både ni och barnen något att se fram emot.

Vad det gäller praktiska saker i hemmet är jag för att man faktiskt delar upp dem. Hos oss så tvättar mannen, jag viker/bretter ren tvätt, jag städar, han handlar mat och så vidare. Då vet vi våra uppgifter och slipper sucka för att den andre inte dammsugit, handlat, tvättat etc och att allt jobb hamnar på en person.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for rådet!

Dette er noe dritt. Jula skal være hyggelig, men for meg er den bare trist:( Vi skal klare å holde maska i jula for ungenes skyld.

Vi hadde mer barnevakt før da vi bare hadde en. Etter at nummer to kom ble det litt mer jobb for den/de som skal passe og dermed blir det sjeldent. Han yngste er fortsatt så liten at han krever mye oppmerksomhet. 1,5 år og løper bare rundt.

Egentlig ble ting verre etter at nummer to kom. Fælt å si, men det var da vi merket at vi fikk utrolig mye mindre tid til hverandre.

[Furstina]

Håll ut ett tag till.

Mina två är ca 3 och 6 år. Det är först sedan i somras som de faktiskt leker själva och tillsammans med varandra. Vi kan helt plötsligt få barnfritt vissa stunder då barnen vill ut och leka själva, eller hem till en kompis några hus bort. Jag antar att det blir lättare med sånt både nästa år och året efter.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Kan ikke barnevernet hjelpe til med avlastning også? 1-2 dager i uka eller noe, hadde ikke det vært fint?

Jo det var et fint forslag... Er du frekk kan du bare komme deg ut av tråden.

[Gjest utlogget]

Det kan hende at gjest var frekk, men barnevernet kan faktisk hjelpe til med avlastning for en liten periode. Det kan være alt fra en-to dager i mnd. til en-to dager i uka. Og det kan være en gang, eller ti ganger, eller fast i ett år. Alt ettersom hva dere trenger.

Jeg sier ikke at det er løsningen, men at det kanskje kunne hjulpet dere å få være litt alene hver for dere, og alene som kjærester.

[Gjest Gjest]

Jo det var et fint forslag... Er du frekk kan du bare komme deg ut av tråden.

Nei, jeg var ikke frekk! Jeg var helt seriøs.. Unnskyld om du tok det opp på den måten. Vet bare at når venneparet mitt hadde store problemer så fikk de stor hjelp da barnevernet hjalp til med avlastning. Ungene var hos en annen familie som bodde på gård, og hadde egne unger 1 dag i uka. Det var en ufattelig kjærkommen dag for paret, der de bare hadde hverandre å nyte. Tilstandene var mye lettere når ungene kom tilbake, for da hadde de voksne en dag å komme seg på.

Bare fordi du ikke likte mine forslag, betyr ikke at jeg er frekk. Du ba om råd, og du fikk det. Ikke min feil om du ikke likte det, det var bare godt ment.

[Gjest Gjest]

Min kone følte det slik da barna var mindre. Hun ble deprimert og forholdet skrantet. Vi jobbet heldigvis godt sammen iforhold til arb.fordelingen hjemme.

Det jeg gjorde som siste nødskrik til å redde et i utgangspunktet godt og stabilt forhold, var å sende henne 1 uke til syden med ei veninne. Så kunne hun bare slappe av og samle krefter. Det er jeg idag veldig glad for, for hun kom hjem som ny, uthvilt, full av savn og stålende glad

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Unnskyld gjest Jeg tolket det som frekt fordi jeg ikke var klar over at barnevernet kunne gjøre sånt. Og at det bare er de aller, aller verste tilfellene hvor det er omsorgssvikt som får hjelp av dem. Hvis dette vedvarer så skal jeg vurdere det. For det er kjempefrustrerende sånn vi har det nå.

[Gjest Gjest]

Unnskyld gjest Jeg tolket det som frekt fordi jeg ikke var klar over at barnevernet kunne gjøre sånt. Og at det bare er de aller, aller verste tilfellene hvor det er omsorgssvikt som får hjelp av dem. Hvis dette vedvarer så skal jeg vurdere det. For det er kjempefrustrerende sånn vi har det nå.

Glad du forstår hva jeg skulle frem til, er gjerne slik at mange tror at barnevernet kommer og skal ta ungene, eller ikke bryr seg om skrantende forhold. Det trodde jeg også, helt til venninna mi og mannen fikk bruk for dem, der var det aldri snakk om å fjerne barna, eller omsorgssvikt. Der var det snakk om å gjøre det som førte dem til en hel familie igjen:)

Barnevernet tilbød avlastning opptil 2 ganger i uken, og de hender de benytter seg av det, uten dårlig samvittighet. Ungene syns også det er morsomt, for dem er det som å reise på besøk til nye lekekamerater de etterhvert blir kjent med. Så er det lekekvelder, kinokvelder, badebasseng, fjelltur, julesledeturer og slike ting som står på plakaten ellers, da blir barna/barnet hentet hos foreldrene og tatt med på aktivitet slik at foreldre ikke trenger å stresse seg i hel med å tenke på det dersom tiden er knapp fra før.

Det er bare eksempler, men de kan få til mye bare man snakker med dem. Håper det hjelper deg, høres jo ut som du faktisk vil redde forholdet fremfor å bryte ut og stikke, så håper du klarer det! Krysser fingrene for dere, håper dere forblir en familie

[Gjest Gjest]

Det største problemet er som regel at begge parter sitter på ræva og forventer at den andre skal rydde opp i problemene.

Dersom du hadde vært alenemor, hvordan ville du løst problemet da? Da har du kun deg selv å skylde for alt som er vanskelig. Og det er løsningen slik dere holder på nå.

Et sted må man begynne, start med å tenke på alt dere HAR istedet for å fokusere på det dere mangler. Begynn med å GI istedet for å forvente å få. Møt ham med omsorg og omtanke, "gi bort" litt egentid og søvn. En kort periode vil det gå mest ut over deg. Men så er det hans tur å ta sin tørn. Bli enige om dette. Slutt å klage og krangle, han er like sliten som du er. Den av dere (og som regel er det dama, deg, du har alt begynt ettersom du spør her) som har oversikten over hvor veien går. Må begynne. For den andre ser antakelig fortsatt ikke kanten som nærmer seg. Det kan lønne seg å være sterk litt til...

Finn på noe som ikke krever barnevakt, (de sover vel av og til de ungene deres?) lag en picknick med nogot attåt på vaskerommet... UANSETT hvor tungt det er, hvor ulysten det er. Du kommer ingen vei uten å begynne et sted. Kanskje det bare er nok med massasje og en halv flaske vin. Ingen sier at du trenger å gå hele veien med det samme. Og ingen andre kan gjøre jobben for deg.

(Og selv om barnevernet hjelper av og til, så er det snakk om ressurser i de fleste tilfeller. Og de har sjeldent ressurser til å bruke på sånt når det finnes unger som blir slått forderva og ikke får mat...)

La uviktige ting fare. Det spiller ingen rolle om det er litt rotete og halvskjevt. Det er møkka i krokene man skal passe seg for sa farmor alltid. Og hun mente det mer enn bokstavelig møkk. Klok dame!

[Gjest annen gjest]

Unnskyld gjest Jeg tolket det som frekt fordi jeg ikke var klar over at barnevernet kunne gjøre sånt. Og at det bare er de aller, aller verste tilfellene hvor det er omsorgssvikt som får hjelp av dem. Hvis dette vedvarer så skal jeg vurdere det. For det er kjempefrustrerende sånn vi har det nå.

Jeg vet5 også at barneværnet kan være til hjelp i noen situasjoner. Og de hjelper til i andre situasjoner enn omsorgssvikt. Om de kan hjelpe mannen din og deg vet jeg ikke.

Vil uansett foreslå å gjøre noe nå, og ikke vente til det blir enda værre. Da kan det være forsent....

Om barneværnet er skummelt, så prøv å få barnepass på en annen måte. Kanskje en dag i mnd eller noe om dere har råd. Skaff vaskehjelp, og gi litt beng i at det er tipp topp hjemme hos dere. Denne perioden går over, snart er dere i en annen fase, hvor barna ikke tar så mye tid eller er så krevende.

Prøv å gi ham litt ekstra en dag, noe du vet han setter pris på. Om han er litt oppmerksom vil han få lyst til å være snill tilbake. Dette er den såkalte gode sirkelen:)

[Gjest Gjest_mamma_*]

Jeg sier også hold ut: barn på 1,5 år er på sitt aller verste.... Mine er nå blitt seks og snart fire, det er en helt annen verden.

I mellomtiden må dere finne ut hvor skoen trykker og hva som kan gjøre det lettere. Det høres jo ut som dere er frustrerte begge to, så da burde det jo finnes løsninger..

Sett dere ned og diskuter hva som kan gjøres for at ting skal bli lettere. Er det arbeidsfordlingen det er noe problem med? Kanskje helt klar arbeidsdeling passer best (Slik at du ikke blir sur fordi han ikke ser at doen burde vaskes eller oppvaskmaskinen tømmes) Hvis ikke lommeboken er helt slunken er det mye som kan kjøpes, for eksempel vaskehjelp, tilkjøring av matvarer osv.

Kanskje noen kan gå ned i stillingsprosent?

Sett dere ned begge to sammen og kom med alle mulige forslag på hvordan dere kan gjøre livet deres letter i 2010. Om det innebærer brødskiver til middag en gang i uken dør ingen av det. Gi dere selv litt slækk, det blir nemlig bedre etterhvert. Hele poenget tror jeg er at dere må klare å samarbeide om en løsning. Kanskje kan dere leve helt fint med hybelkaniner i stuen også?

[Gjest Gjest]

Unnskyld gjest Jeg tolket det som frekt fordi jeg ikke var klar over at barnevernet kunne gjøre sånt. Og at det bare er de aller, aller verste tilfellene hvor det er omsorgssvikt som får hjelp av dem. Hvis dette vedvarer så skal jeg vurdere det. For det er kjempefrustrerende sånn vi har det nå.

Men det kommer an på hvor dere bor. Noen steder kan et par i krise få avlastning, andre steder kan ikke en dødssliten aleneforelder få avlastning engang, pga pengemangel. Ta det opp med barnevernet der du bor, eller forhør deg med dem som har barnevernskontakt. Dette kan være en mulighet, men du må legge andre planer, for det er ikke sikkert at ditt lokale barnevern har mulighet til å bistå.

[tingeling]

Kjenner meg igjen selv om vi klarer oss bra. Med barn nr to (som ikke sover) så blir ikke akkurat kjærlighetslivet prioritert.

Noen tips:

- sett av en fast kveld i uka når dere foreldre spiser etter at barna har lagt seg. Kjøp inn voksenmat og kos dere sammen.

- kontakt Home start for mulig avlastning

- skaff vaskehjelp hvis dere har råd

- snakk sammen og bli enige om hvordan dere vil ha det

Og husk: det blir bedre

[angelou]

Nå har vi riktignok et barn bare enda, men har begge to jobber som krever at vi er en del borte, og merker jo at ting har forandret seg og at man til tider blir frustrert over det. Har heller ikke mye barnevakt på kveldstid.Hva vi gjør med det? Sier ikke at dette er noe fasit, men det hjelper iallefall for oss - slik at vi har det bra:

- hver lørdags kveld spiser vi sein middag etter at vi har lagt poden. Da lager jeg noe godt, vi skrur av TV`en og setter oss ved spisebordet og spiser middag, tar et glass vin og prater sammen.

- vi har snakket om og aksepterer at forholdet vårt har forandret seg, at vi av og til føler oss mer som venner og foreldre enn kjærester, men vi er skjønt enige om at vi har det bra sammen, at dette er for en periode og at etterhvert som barna blir større kommer ting til å bli annerledes.

- han er generøs med meg og jeg med han når det gjelder egentid, er ikke alltid løsningen er å være mer sammen, både han og jeg er sånn at vi trenger litt "fri" fra hverandre. Jeg går på kino, tar en tur ut med venninner, han gjør det samme med sine kompiser

- vi har også hatt perioder der vi har bjeffet mye til hverandre og det har blitt lite kos, det som virkelig har hjulpet synes jeg er å snakke om det: "herregud i det siste har vi jammen bjeffet til hverandre mye". Og jeg er en person som trenger mye fysisk nærhet for å ha det bra, og da er det jo viktig at jeg sier det da.

- vi har fått vaskehjelp!

Nøkkelen synes jeg, er å kunne kommunisere med hverandre om hvordan man har det, men det er til tider kjempevanskelig...

Endret 26. desember 2009 av angelou

[Elizia]

Er det Home Start i den kommunen du bor? Ring de om spør om de kan gi noe avlastning. De kan være behjelpelige med å passe barn dersom foreldrene sliter. Kjenner meg godt i gjen i det du TS skriver. Vi har en 3 åring og en på 4 mnd og vi sliter veldig til tider. Særlig siden aller meste av husarbeid, stell av barn osv faller på meg. Mannen har ikke skiftet bleie på minsten en gang etter fødsel... Jeg har kun hatt 2 e.m for meg selv med en venninnde da vi var ute på cafe. Har en super farmor som passer eldstemann noen ganger, men det er for slitsomt for henne å ha begge to.