Forelsket i kameraten til samboer

[Gjest Gjest_siri_*]

Er 25 år, og har vært i forholdet i 5 av dem. Bodd sammen de siste fire årene. Trodde jeg hadde det helt fint og bra i forholdet helt til jeg ble kjent med den ene kameraten til kjæresten min.

Han er utrolig kjekk, og en fyr som alltid får veldig mye oppmerksomhet på byen. Det er kanskje utseendet hans jeg ble litt slått av først, men nå også personligheten. Har hatt flere samtaler med kameraten hans, også noen ganger på telefonen i det siste. Og jeg tar meg selv i å krible skikkelig i magen når jeg er med han. Venter lenge på svar på meldinger osv.

Jeg vet at han ikke er interessert i meg på den måten (helt annen klasse en meg), og han er veldig opptatt av å ikke være for hyggelig heller om dere skjønner hva jeg mener, sikkert litt pga at han og kjæresten min er så gode venner. Prøver å ignorere disse følelsene, men er så utrolig vanskelig når han er på besøk hos oss minst tre ganger i uka. I det siste har jeg også fantasert om han, og synes at kjæresten min blir ganske stusselig ved siden av han (han er virkelig Hollywood-kjekk).

Vet jeg aldri kunne gått noe videre med dette, men er dette et tegn på at jeg burde revurdere forholdet mitt? Trodde som sagt vi hadde det kjempefint helt til denne fyren kom inn i livet mitt. Håpe på at det går over..? Har ikke vært noe annet "galt" i forholdet vårt utover dette, og ingen andre jeg har følt en sånn interesse for. Helt rådvill..!! Veldig dårlig samvittighet ovenfor kjæresten. Setter pris på alle svar, jenter.

[Gjest Gjest_June_*]

Skjedde meg også, ble hodestups-magekriblende-fnisefantaserende forelska i bestekompisen til samboeren min. Varte vel et par måneder, men gikk over.

Er jeg glad jeg ikke gjorde noe med det? Definitivt! Det var bare en fling, ingen vet om det og nå ler jeg litt av hvor fjortis jeg følte meg da. Var bare en kjemisk ubalanse, og mange som opplever det i løpet av livet.

[twisten]

Må si jeg er litt merket av en lignende opplevelse, bortsett fra at jeg var i andre enden... min mann og min beste venninne hadde en flørt gående.... uten at det gikk lengre enn d...

Uansett, etter mye krangling, snakking, forklaring, er vi på mystisk vis kommet oss videre, poenget mitt er uansett at jeg har innsett at alle kan komme over lignende situasjoner, vi trenger spenning, oppmerksomhet og bekreftelse, spesielt i visse perioder av livet vårt. Det at du har en ting for hans bestevenn er ikke grunn nok til å bryte med din samboer.

Vi er alle mennesklige, og til tider svake, så lenge en ikke går videre med disse følelsene, er det stor sjanse for at det vil gå over, høres jo ut som du er klar over at dette ikke kommer til å bli noe av alikevel....?

MEN når det er sagt, merker du at dette blir for mye, SNAKK med din samboer!!!

[Gjest TS]

TS her igjen. Takk for svar, veldig godt bare det å vite at noen har gått gjennom noe av det samme.

Jeg har vært "småforelsket" i denne kameraten i nesten et halvt år nå, så det har dessverre ikke gått over etter et par mnd. Og ja, jeg forstår veldig godt at det ikke kan bli noe av. På grunn av det, så har jeg en følelse av ubesvart kjærlighet i forhold til denne kameraten som gjør så utrolig vondt. Nesten en slags kjærlighetssorg jeg ikke kan fortelle om til noen, fordi det er såpass tabu i seg selv. Det kan aldri komme ut dersom jeg vil fortsette et godt forhold med kjæresten min.

Jeg får tanker som går på om det er meningen at man som 25-åring bare skal "komme seg gjennom det" og jobbe seg videre, eller om dette bør anses som et tegn på at forholdet mitt ikke er så sterkt som jeg før trodde. Kameraten til kjæresten min innehar kvaliteter som jeg aldri før tenkte på at jeg savnet, men som jeg gjør nå. Men så klart, det er jo ikke sikkert at noen andre gutter der ute vil vekke de følelsene i meg, og jeg kan ikke få sagt noe til kameraten eller gått videre med han heller. Merker jeg blir skikkelig lei meg bare av å skrive dette ned.

Livredd for at kjæresten min skal merke det, så tror jeg faktisk er litt avvisende mot kameraten når han er der. Han klemmer alltid og smiler, imens jeg prøver å være mer reservert og tilbakeholden. Det er så vondt!

Hvordan klarte dere å komme dere gjennom en slik forbudt forelskelse, hva var det som gjorde at dere kom videre, og syntes at forholdet deres var det beste dere kunne tenke dere igjen?

[Gjest Gjest_snuppa_*]

jeg har vært i liknende situasjoner før, blir lett småforelsket i kjekke gutter. har erfart at jeg kan være interressert i de, helt fram til jeg får de på kroken og de viser interesse selv, DA vil jeg brått ikke ha de lenger. litt rart det der, girls want what they can not have..

[Gjest Problematique]

En crush kan skje de beste. Jeg har opplevd det selv, har en slags evig liten crush på en felles venn av meg og samboeren min. Jeg har vært fullstendig åpen med samboeren min om det hele veien. For meg var det aldri aktuelt å vurdere å bryte forholdet engang pga denne andre, noe samboeren min trodde meg på. Han vet det, han skjønner det og er ok med det. Vi kan helt fint tilbringe tid sammen alle tre.

Om denne forelskelsen din går utover forholdet til din samboer, så bør du kanskje sette deg ned og revurdere forholdet. Ellers så må du rett og slett jobbe med deg selv for å bli kvitt denne følelsen. Du ser nok på denne kameraten med ganske rosenrødt syn akkurat nå. Han har feil, som alle andre. Om du vil bli hos samboeren din, så må du distansere deg selv fra denne fyren. Jeg personlig synes det beste hadde vært å snakke med samboeren din, si "jeg har en slags rar crush på XXX, og det liker jeg ikke, så jeg kommer meg til å distansere meg fra ham en stund, for å få det til å gå over". Men, det er meg, jeg visste at samboeren min kom til å sette seg ned og høre på meg og tenke seg litt om og ikke bli dritsjalu og kranglete med en gang. Jeg vet ikke hvordan din samboer er, såklart.

[Gjest hare]

jeg ville aldri vært åpen om det - ærlighet fra min samboer om slikt hadde knust meg fullstendig.

i tillegg kan det ødelegge forholdet mellom dem i noe eller større grad, og det har du sterngt tatt ikke rett eller behov for å gjøre.

jeg ville rett og slett unngått fyren når jeg kunne.

når du vet han kommer på besøk, så kan vel du gå på trening, cafè, besøke venninner, ta deg en tur i skogen, hva enn?

du må jo ikke gå sammen med ham med mindre det er uunngåelig?

jeg merker jo at du snakker mer om utseendet hans enn du gjør om eprsonligheten hans, du nevner ikke en eneste kvalitet ved personligheten hans faktisk - det eneste jeg husker fra innlegget ditt er at "han er skikkelig hollywood-kjekk" - og ingenting om hvem han er, eller hva han står for.

alle har eller kommer til å ha en liten greie som dette her. det virkelig kjipe er når man treffe noen man synes er et fantastisk menneske helt utover det rent utseendemessige......

det er enda kjipere hvis det er noen trøst:)

[Gjest Gjesti]

Det du ser av han er jo ikke 100 %: Han virker perfekt nå men hva vet du hvordan han er å være med hele tiden som en kjæreste? som samboer ? hans dårlige evne til å rydde og vaske hjemme og å hjelpe til?

Og hvorfor sender du lange meldinger med ham ? Jeg er da kompis med kameratene til samboer men har da aldri sittet å tekstet milelange sms med dem.

Alt er ikke grønnere på den andre siden. Samboer og jeg har snakket om at hvis vi får slike følelser for noen andre så skal vi ikke nevne det, men ta avstand fra det. Vi vet at vi er perfekte for hverandre, uansett hvor bra noe nytt kan se ut. Ja, den perfekte kollegaen som er kjempeålreit på jobb, men som er et reint monster i hjemmet. Vi ser ikke slikt!

=)