Far - Alkoholiker?

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Hei!

Jeg er en jente på 21 som er bekymret for faren sin. Har flyttet hjemmefra, så er ikke så ofte hjemme - men læll.

Far starter gjerne med å ta seg en øl i 11-12tiden på dagen, drar en tur på pub og blir der 3-4 timer - og det er ikke sjeldent han har kommet tydelig beruset hjem. Så stopper han kanskje å drikke for en time eller to fordi han er så full han sovner - og når kvelden er kommet og han er blitt "edru" igjen åpner han nok en øl og holder det gående utover kvelden. Da ikke tydelig beruset.

Siden jeg kom hjem har han vært på byen 3 ut av 4 dager, og den ene gangen var det så dritings som jeg aldri har sett noe menneske før.

I dag prøvde jeg å prate med han, og si jeg ikke synes det var noe hyggelig når han drakk hele tiden - og at jeg synes det var synd han prioriterte alkoholen over alle andre ting han har sagt han skal gjøre siste dagene. Det endte i ett voldsomt raseri-anfall fra hans side, hvor jeg fikk beskjed om at hva han brukte tiden og pengene sine på skulle jeg ikke legge meg opp i osvosvosv..

Moren min har jeg ikke noen kontakt med - og han truet med at hvis jeg fortsatte å dra samtalen om alkoholen lenger, så kunne jeg forvente å få samme forhold til han. Så.. hva skal jeg gjøre?

Pappa er jo det kjæreste jeg har i hele denne verden..

[Gjest Gjest]

Uffda, for en trist situasjon Her tror jeg det er viktig at du passer på deg selv. Det høres ut som faren din er en stor egoist, som truer deg med å bryte kontakten osv. Typisk en som ikke vil innse at han har et problem som også kan skade de rundt ham. Men hvis du ønsker å ha kontakt med ham likevel, så bør du nok la være å kommentere misbruket for å beholde "husfreden". Lær deg å kjenne etter dine egne grenser, hva du kan akseptere når dere treffes (kanskje treffes tidlig på dagen bare) og at du ikke lar deg tråkke på. Utover det har jeg egentlig ingen gode råd, men gjentar at du må ta vare på deg selv - faren din kommer antagelig ikke til å ta hensyn og vise omsorg.

[fink]

Så kjedelig situasjon.

Har du noen støttepersoner rundt deg som også kjenner ham?

Har han alltid vært slik?

[Betina]

Kjære kjære deg!

Jeg vet godt hvordan du har det, står midt oppi det selv! Først må jeg si at så bra at du gav beskjed, jeg har ikke kommet så langt at jeg har turt det enda.

Min far er ikke så ofte synlig beruset, men når jeg besøker ham tar jeg ham alltid i å drikke i sjul... Må også alltid ta ham med et sted de serverer alkohol, for ellers blir han så rastløs.

I min frustrasjon ringte jeg et avrusnings-senter, husker ikke helt hva det het. Men de hadde iallefall en støttetlf. Her fikk jeg snakket med en veldig hyggelig mann som tidligere hadde vært alkoholiker. Han fortalte det at det som hjalp i hans tilfelle var at barna hadde sagt at enten fikk han ta seg sammen og søke hjelp, ellers ville de ikke ha noe med ham å gjøre. Du kunne jo prøvd det i ditt tilfelle. Selv om han ble rasende og truet deg med dette, mente han det selvsagt ikke. Et slikt tema er så vanskelig å snakke om, at det er helt vanlig at den som drikker reagerer med sinne.

Ønsker deg masse lykke til! Det er helt forferdelig å være datter i en slik situasjon, og man føler seg så utrolig hjelpesløs.

Stor klem fra meg

[Gjest Gjest]

Hei kjære deg!

Å være barn av en alkoholiker er ikke lett. For slik du forteller er det vel ingen tvil om at det er det han er.

Jeg har ikke selv en far som er alkolholiker, men min svigerfar er det, og har vært det i 30år.

Vi har mange ganger kjørt og hentet han på avrusning, sykehus osv.

Han hadde et opphold på en klinikk som heter Trasoppklinikken. Da han havnet utpå igjen etter han kom ut derifra ringte vi for å spørre om hva vi skulle gjøre.

Det vi fikk til svar da, var å fortelle han klart og tydelig at så lenge han drakk ønsket ikke vi kontakt.

Det finnes en hjelpetelefon for barn av alkoholikere, nr dit er 800 87 944, dette kan kanskje være et godt sted å begynne for å få litt råd og veiledning.

Håper du og pappan din får hjelp.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Trådstarter her.

Takk for mange flotte svar. Så godt å se jeg ikke er alene. Etter den praten hvor vi ikke var på samtalefot på en stund, kom han til meg og pratet om alt mulig som om samtalen aldri hadde hendt. Nå de siste juledagene har det ikke vært noe mindre alkohol eller prat om alkohol enn det pleier heller. Jeg merker jo ikke noe mer til det nå da, for i selskaper drikker han jo bare som han pleier til hverdags.

Jeg har vel egentlig slått meg til ro med at jeg bare får holde husfreden som noen sier, og ikke nevne det noe mer. Det har alltid vært min far og meg som har holdt sammen - og stort sett all annen familie bor i utlandet. Så vi har et spesielt nært forhold som få har likt vil jeg tro - derfor er det ekstra synd med dette som nå foregår. Det som er rart synes jeg - er at inntil jeg ble voksen, så drakk han jo aldri. Så det er ikke ett problem som har vedvart i lang tid heller. Det er nå de siste årene det har tatt helt overhånd.. Han har også hatt en jobb inntil i år hvor han måtte holde seg edru i 2 uker om gangen.. Så jeg skjønner ikke helt ALKOHOLIKER-greia oppi det her - selv om han drikker så sykt mye.. Merkelig.

[Kjetil S.]

Det høres beklageligvis ut til at han har blitt en alkoholiker.

Jeg håper virkelig at han vil klare å komme ut av det, for det er viktig!

Jeg drikker ofte, men mer ofte enn særlig mye selv, og har nok god kontroll, og syns synd på de som blir dritings og reparerer og alt det der, for det er en helt ukjent verden for meg selv.

Må bare lykken stå dere begge bi!

[Gjest Gjest]

Er han ensom kanskje? Mor begynte å drikke sabla mye mer etter barna flyttet ut og så henne sjeldnere.

[Lemming]

Hei kjære deg!

Først av alt vil jeg bare gi deg en god For en utrolig lei situasjon..

Deretter må jeg si men uenig med dem som råder deg til å tie om dette for å "holde husfreden". Dette er et problem som (mest sannsynlig) ikke kommer til å forsvinne av seg selv, og tror ikke det er så lurt å skyve dette under teppet... Skjønner at det er det som frister mest å gjøre, spesielt nå i juletider.

Men iallefall på sikt er dette noe som må taes tak i!

Om han er alkoholiker er det et alvorlig problem, og han trenger hjelp...

Selv har jeg ingen erfaring med alkoholikere, men jeg råder deg til å ringe støttetelefonen du ble tipset om her. Der får du iallefall noen å snakke med, som har kompetanse og vet hva de driver med.

Lykke til. Hold oss gjerne oppdatert her!

Endret 25. desember 2009 av Lemming

[Canine]

Jeg har selv en far som driver og ruser seg, og det er faktisk ingenting du kan gjøre om ikke han vil ha hjelp selv - tro meg, jeg har prøvd. Fikk tilslutt beskjed om at jeg må komme til en forsoning med meg selv om at dette er noe som er utenfor min kontroll. Det er nok desverre fint lite du kan gjøre med dette, uansett hvor jævlig det er å oppleve slikt fra sine nærmeste.

[Gjest Gjest]

Hvor får folk som kan drikke øl hele dagen, både hjemme og på pub, pengene fra?

[Gjest enois]

Hei!

Det er nok ikke mye du kan gjøre hvis han ikke vil hjelpe seg selv, og det virker ikke som han har kommet på det stadiet enda at han skjønner hvor stort problemet hans er.

Du må bare kjenne etter om du greier å leve med han sånn som han er nå, og hvis det blir for tungt for deg så får du prøve å si fra at du ikke vil se han når han er beruset.

Det kommer mest sannsynlig ikke til å hjelpe, men du kan dra fra han med "god" samvittighet, selv hvor skuffet du måtte bli over han, for da har du ihvertfall sagt ifra hvordan du vil ha det, og da er det opp til han om han vil/kan etterkomme dine ønsker.

Det skulle bare mangle at han greide å holde seg edru når du er på besøk hos han, men som regel greier ikke de som allerede er blitt alkoholikere det.. Da begynner de å drikke i smug istedet.

Prøv å snakk med han om det. Hvorfor han MÅ drikke. Min far sa alltid at det var fordi han kjedet seg sånn. De er mestere i å unnskylde seg og sykdommen sin. De lyver så det renner av dem for å gjøre det enklest mulig for seg selv.

Nå drar jeg kanskje alle under en kam her, men jeg tror mange er sånn.

Har han mistet jobben sin?

[Gjest enois]

Hvor får folk som kan drikke øl hele dagen, både hjemme og på pub, pengene fra?

Fordi de ikke bruker penger på mat...........

[Gjest alkoholiker]

Jeg har selv en far som driver og ruser seg, og det er faktisk ingenting du kan gjøre om ikke han vil ha hjelp selv - tro meg, jeg har prøvd. Fikk tilslutt beskjed om at jeg må komme til en forsoning med meg selv om at dette er noe som er utenfor min kontroll. Det er nok desverre fint lite du kan gjøre med dette, uansett hvor jævlig det er å oppleve slikt fra sine nærmeste.

Jeg er kronisk alkoholiker. Det er en diagnose jeg har fått og alkoholisme er en sykdom. Jeg er klar over det, likevel - etter press fra familien har jeg prøvd med opphold på institusjon, antabus - ingen av delene har ført meg til et edru liv. Nå håper jeg familien ikke utsetter meg for mer press, men heller ikke at de unngår meg (det gjør de hvis jeg har inntatt alkohol, men jeg klarer å la være i perioder). Jeg har full forståelse for at de ikke vil ha kontakt når jeg har en dårlig periode.

Ytre press har ført til at jeg har drukket mer. Jeg har fått nerver, dårlig samvittighet, blitt søvnløs og følt at de maser. Dessverre har jeg ikke hatt noe utbytte av profesjonell hjelp. Noe av grunnen tror jeg ligger i at familien har presset på og Jeg har ikke selv fattet en beslutning om noe. Tre ganger har jeg vært innlagt og vært delvis villig, i alle fall har jeg håpet at motivasjonen skal komme når jeg har vært innlagt. Det har den også gjort, men bare for en stund.

Prat med din far når han er edru eller skriv et brev til han. Å bli sinna eller anklage han er feil. Det er en sykdom, men jeg har brukt det mot familien at det er en sykdom og har hatt enda en grunn til å drikke mer. Det er en lumsk sykdom der man til slutt ikke trenger noen grunn for å drikke, man innrømmer at man er alkoholiker og ferdig med det. Det er jo en sykdom så ikke skyld på meg, liksom...

Si til din far at du synes han drikker for mye og håper han gjør noe med det, at han tar det mer rolig. Mer kan du ikke gjøre. For deg selv kan du kontakte Al-anon. Pårørende til misbrukere får for liten hjelp, men misbrukere tilbys all hjelp når de kommer inn et sted, men faren for å mislykkes er stor. Mange har heldigvis klart det. Jeg håper det ordner seg og at din far og du kan prate sammen. Men alle former for press, vil føre til at han setter seg på bakbeina.

Det er viktig at du tar vare på deg selv og dine egne behov. Ikke sy puter under armene hans, hvis du har gjort det.

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Nå håper jeg familien ikke utsetter meg for mer press, men heller ikke at de unngår meg (det gjør de hvis jeg har inntatt alkohol, men jeg klarer å la være i perioder). Jeg har full forståelse for at de ikke vil ha kontakt når jeg har en dårlig periode.

Ja du kan jo tro at dette er lett. Og skru av omsorg på denne måten kan en ikke forvente av ens nære familie. Vi er der, bryr oss - redd for at en skal dra det så altfor langt. Døden har nok vær nær oss mange ganger.

Jeg har vært der - med min far - hørt om hans sinnsyke perioder, vært der og engstet meg og da det toppet seg hjulpet han gjennom en hel natt for å blir edru. Min verste natt ever. Og du har rett i at det ikke er mye hjelp å få når du står midt oppe i det. Vi kom oss gjennom det - mye krangling og mange tårer - men han ble edru den natten og etter en del lærepenger så er han edru i dag. Vi får håpe det varer.

Jeg som pårørende .. har ingen forståelse for at denne sykdommen kan få et menneske til å oppføre seg shitty mot sine nærmeste, lyve og påføre fare for seg og sine elskede. Det er det jeg sliter en hel del med å bearbeide. For meg har det aldri vært en mulighet å bryte, men å støtte og kjempe. Dette har gjordt at jeg har en pappa i dag og at barnebarna har en bestefar. Jeg tror at min far i dag er glad for at han hadde familie rundt seg som ikke ga han opp men MASTE og PRESSET på litt ekstra.