Aldersforskjell

[twisten]

jeg var 17 år da jeg traff min nåværende samboer, han var 29.

Mange som bare ventet på at det skulle ta slutt, men her sitter vi 11 år senere, jeg er 28 han er 40

Har jo ikke bare vært en dans på roser, men det regner jeg ikke med at noe forhold er..

Det jeg lurer på da er hvor vanlig er det med såpass aldersforskjell?

Føler at når folk sier der er stor aldersforskjell mellom seg og partner snakker de "bare" om 5-6 år kanskje...

Andre som er i lignende situasjon?

[*Numi*]

Vet ikke hvor vanlig det er, men hos oss er aldersforskjellen 3 år større enn hos dere og det går veldig bra det også.

[Heritære]

Her er det hele 25 år den "gale veien" siden jeg som kvinne er eldst, men vi har dog "bare" vært sammen i snart 3 år. Ingen ting foreløpig som tyder på at det ikke vil vare mange år til. Selvsagt har vi våre problemer og vi er ikke alltid på samme sted i livet i alt, men vi snakker oss igjennom problemene og finner en løsning vi begge kan trives med. Jeg er vel den som sliter mest siden jeg er eldst da jeg uten tvil kan se at det kanskje vil komme en dag hvor savnet etter barn (som vi ikke kan få) blir så sterkt at han vil revurdere forholdet. Men, pr idag så tror han ikke det selv. Han mener kjærligheten til meg vil være større enn behovet for barn. Tiden får vise. Jeg prøver å leve i nuet så godt jeg kan og priser hver dag vi får ha sammen og være så lykkelige som vi er nå.

[Draum]

Føler at når folk sier der er stor aldersforskjell mellom seg og partner snakker de "bare" om 5-6 år kanskje...?

Seriøst?

Det er fem og et halvt år mellom mannen og meg, og jeg synes IKKE det er noen stor aldersforskjell. Tenker ikke stor aldersforskjell før det er snakk om minst 10 år.

[twisten]

Seriøst?

Det er fem og et halvt år mellom mannen og meg, og jeg synes IKKE det er noen stor aldersforskjell. Tenker ikke stor aldersforskjell før det er snakk om minst 10 år.

Er jo akuratt det jeg og mener

5-6 år er jo ingenting, men når folk kommer inn på tema og jeg sier det er 12 år mellom oss, ser de alltid litt sjokket ut..

Føler alltid jeg må forsvare det liksom

Og da tenker jeg jo noen ganger at det kanskje er bedre å være mer eller mindre jevnaldrende, selv om det irriterer meg at jeg lar meg påvirke for alder er sjelden noe tema hos oss (bortsett fra musikksmak kanskje )

[Gjest Gjest]

For femten år siden møtte jeg min mann. Han var 34 og jeg var 20.

[Sissan]

Vi har 5 år i mellom, jeg regner det som ikkenoe. Mer enn 10 år er stor aldersforskjell på den måten at man er vokst opp og var ungdommer i ulike 10år med det det har å si for motesmak, musikksmak og ungdomsminner. Men i hverdagen er det virkelig helt uviktig.

Men jeg innrømmer at jeg reagerer på 20 år eller mer mellom - uansett hvem som er eldst. Mest fordi jeg tenker på når man er 50 og 70 år - da er aldersforskjellen helt enorm.

[Romvesenet]

Nei, altså, det finnes jo ingen fasitsvar på hva som er riktig aldersforskjell. Jeg er selv i begynnelsen av trettiårene og har vært borte i både yngre og jevngamle jenter. Det som alltid har vært det avgjørende for meg er ikke alderen, men heller hvordan man fungerer sammen. I tillegg bør man også føle en tiltrekning til utseende, dog dette veier ikke sånn veldig tungt hos meg.

[Gjest brutal_mann]

Har vert i lignende situasjon, det gikk til helvete på første klasse. Det også...

[Gjest Gjest_Frida_*]

Har vert i lignende situasjon, det gikk til helvete på første klasse. Det også...

Huffameg, stakkars deg assa

[Sapree]

Vi har våre 9 år mellom oss men det har aldri vært noen forskjell:) Har blitt støttet heleveien.

[Gjest KateW]

Har vert i lignende situasjon, det gikk til helvete på første klasse. Det også...

var hun 25 år eldre enn deg?

[Bellatrix]

Mannen min er 16 år eldre enn meg og vi har det bare bra.

[Dizzy]

Jeg ble sammen med min samboer da jeg var 18 år, og han var 29 år. Dette er over 10 år siden og vi er fortsatt sammen

[cypress]

12 år mellom meg og mannen også (han er eldst). Det jeg merket det mest på var i begynnelsen av forholdet, noen venninner av han (på hans alder) nok var i overkant negative og trodde ikke dette kom til å holde. (Jeg tror nå de bare voktet territoriet sitt jeg da...) Men de gav seg med det når de skjønte at det ikke kom til å "gå over", og nå som vi er gift er det ingen som sier noe. I hverdagen merker jeg det kanskje mest når vi er sammen med venner av han som er eldre enn han også, de er fort på mine foreldres alder. Men det går nå bra det og!

[Bernardette]

Det er nesten ti år mellom oss også.

[Britt Banditt]

9 år her, merker ikke så mye til det, egentlig (men så er det jo ikke så stor forskjell heller da).

[Gjest brutal_mann]

var hun 25 år eldre enn deg?

Nei, 12 år yngre...

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner et par som er 21 og 34 eller noe slikt, og de går kjempegodt sammen og har et supert forhold (virker det som). Han er forresten eldst.

Er selv forelsket i en som er 5 år eldre, jeg er 19.

[Gjest Coarvi]

Her er det 16 år mellom oss, har vært sammen i 3 år. Eneste problemet med aldersforskjellen er når jeg en gang ønsker barn - da er han kanskje for gammel. Noen andre med tanker/erfaringer om det? Dessuten begynner jeg også å bli litt lei av å forsvare denne aldersforskjellen. Nære venner og familie bryr seg jo ikke, men bekjente og "nye" venner reagerer veldig.

Men jeg innrømmer at jeg reagerer på 20 år eller mer mellom - uansett hvem som er eldst. Mest fordi jeg tenker på når man er 50 og 70 år - da er aldersforskjellen helt enorm.

Ikke nødvendigvis. Har en i familien som selv er 55, og er sammen med en på snart 80, de har vært sammen 5 år. Ingen tenker over den aldersforskjellen da han er kjempesprek. Men klart, blir han syk vil jo aldersforskjellen være stor plutselig, men at den ene blir syk lenge før den andre risikerer man jo uansett.