Kjetil S. Skrevet 22. desember 2009 #1 Skrevet 22. desember 2009 Mange her forteller om fysisk eller psykisk vold i fra sin partner. Selv mener jeg at man i slike tilfeller ikke skal godta unnskyldningene for så å vente på neste gang det måtte skje. Jeg tenker at sjansen er heller liten for en forandring så lenge en personlighet er skrudd sammen slik at forulempninger, eller trusler og vold, i enkelte situasjoner er løsningen. Hva mener du..?? Noen med denne type erfaringer...???
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #2 Skrevet 22. desember 2009 NEI. En som slår, vil alltid slå.Kan godt ta seg sammen, men når det flyter over så vil personen klikke en eller annen gang og slå igjen. Er det verdt å leve i den uvissheten?
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #3 Skrevet 22. desember 2009 Hvis man innrømmer sitt voldsproblem, og søker behandling på grunn av indre motivasjon, tror jeg man kan bli "frisk". Det er de som benekter volden, eller som går med på behandling bare fordi de tror de kan oppnå fordeler med det, som er de farligste (psykopatiske trekk?). Det er også forskjell på de som har dårlig impulskontroll, og de som mishandler dyr og mennesker fordi de liker det (sadistiske trekk).
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #4 Skrevet 22. desember 2009 Det er også forskjell på de som har dårlig impulskontroll De færrreste har vel impulsen om å ønske å slå sin partner. Det faktum at man har disse impulsene ville fått meg til å trukket meg umiddelbart ut av ett forhold. Ville aldri følt meg trygg på ett slikt menneske samme hvor mye han jobbet med impulskontroll. At du ønsker å slå den du er glad i er sykt og jeg hadde ikke ønsket å leve med en partner hvis sykdom kunne skadet meg. Sorry Mac, du får finne deg noen andre....
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #5 Skrevet 22. desember 2009 De færrreste har vel impulsen om å ønske å slå sin partner. Det faktum at man har disse impulsene ville fått meg til å trukket meg umiddelbart ut av ett forhold. Ville aldri følt meg trygg på ett slikt menneske samme hvor mye han jobbet med impulskontroll. At du ønsker å slå den du er glad i er sykt og jeg hadde ikke ønsket å leve med en partner hvis sykdom kunne skadet meg. Sorry Mac, du får finne deg noen andre.... Dårlig impulskontroll kan selvsagt også være farlig hvis man ikke lærer seg teknikker for å få tilbake kontrollen i stressede situasjoner. Men volden har en annen karakter enn hvis man er sammen med en som nyter andres smerte.
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #6 Skrevet 22. desember 2009 Nei, en som oppfører seg slik vil ikke slutte med det. Med mindre han eller hun innser at han/hun har et problem og oppsøker hjelp. Men når det er sagt, en som slår i et forhold, gjør ikke nødvendigvis det i neste forhold! SELV om personen ikke har gått i terapi i mellomtiden. Noen ganger er det slik at to personer konsekvent bringer frem det aller verste i hverandre. Og den sterkeste "vinner". Tragisk for alle parter.
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #7 Skrevet 22. desember 2009 Nei, en som oppfører seg slik vil ikke slutte med det. Med mindre han eller hun innser at han/hun har et problem og oppsøker hjelp. Men når det er sagt, en som slår i et forhold, gjør ikke nødvendigvis det i neste forhold! SELV om personen ikke har gått i terapi i mellomtiden. Noen ganger er det slik at to personer konsekvent bringer frem det aller verste i hverandre. Og den sterkeste "vinner". Tragisk for alle parter. Det kan også være slik at en som har vært voldelig mot en svært lojal partner, ikke tør å være voldelig mot en ny partner som ikke er like snill og lojal. For da vil det gi konsekvenser. En annen årsak kan være at han har blitt anmeldt for vold før men har sluppet unna tiltale og straff. Hvis det skjer igjen med en ny partner er faren for å bli dømt større.
Lissi Skrevet 22. desember 2009 #8 Skrevet 22. desember 2009 Nei. Jeg har lært på den harde måten at hva du ser er hva du får! Sjeldent noen endrer seg, da må de i såfall ha enormt med selvinnsikt, vilje og mot. At en mann endrer seg bare fordi jeg vil... det er en ting jeg ikke tror på lenger. Men nå er min erfaring en fyr som ikke var helt god.. slike har vel heller dårlige odds for å noensinne endre seg...?
Gjest Gjest_Lille B_* Skrevet 22. desember 2009 #9 Skrevet 22. desember 2009 Det er vel forskjellig fra sak til sak. Morra til en kompis er fremdeles sammen med fyren som pleide å denge henne, og de har det vistnok veldig bra nå. Han har i alle fall ikke slått henne på godt over ti år.
Lissi Skrevet 22. desember 2009 #10 Skrevet 22. desember 2009 Det er vel forskjellig fra sak til sak. Morra til en kompis er fremdeles sammen med fyren som pleide å denge henne, og de har det vistnok veldig bra nå. Han har i alle fall ikke slått henne på godt over ti år. Kan jo være at noen innser at de har et problem og søker hjelp. Alltid noen få unntak
Gjest Gjest_Lille B_* Skrevet 22. desember 2009 #11 Skrevet 22. desember 2009 Kan jo være at noen innser at de har et problem og søker hjelp. Alltid noen få unntak Han har, etter det jeg vet, aldri oppsøkt hjelp. Jeg har snakka en del med kompisen om det, siden de aller fleste trenger noen å snakke med når morra deres får juling. I følge han som tross alt bodde sammen med disse folka, så bare ga han seg.
Gjest caramiacaramella Skrevet 22. desember 2009 #12 Skrevet 22. desember 2009 Jeg sier meg enig med flere andre; en voldelig person vil ikke forandre seg med mindre han/hun søker hjelp og aktivt jobber med problemet. Men jeg har to suksesshistorier om folk jeg kjenner som har vært voldelige mot partneren sin, enten det er fysisk eller psykisk, og som har fått hjelp og blitt bedre. Så jeg tror det alltid finnes håp
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #13 Skrevet 22. desember 2009 Nei, en som slår, vil alltid slå.
Gjest colorful Skrevet 22. desember 2009 #14 Skrevet 22. desember 2009 Voldelige menn mangler en egenskap som den jevne mann i gata har, nemlig evnen til å løse konflikter på en konstruktiv måte. De bruker vold, fordi de ikke evner å sette ord på ting, eller fordi ordene ikke strekker til. De har nok en iboende og grunnleggende usikkerhet i seg som er mer eller mindre umulig å kurere bort. Disse mennene er ofte enkle vesener, som ikke forstår at det finnes andre måter å håndtere konflikter eller motgang på, enn vold. Mange av dem har et umoden tankegang og en umoden måte å uttrykke seg på, og dette er nok egenskaper som er mer eller mindre medfødt, tror jeg. Selvsagt kan en dårlig barndom i mange tilfeller trigge en slik oppførsel. Men det er mange som har hatt en dårlig barndom, som ikke blir voldelige, så de må jo ligge latent i dem. Så nei, jeg tror ikke man kan stole voldelige menn
Gjest Gjest Skrevet 22. desember 2009 #15 Skrevet 22. desember 2009 Mange her forteller om fysisk eller psykisk vold i fra sin partner. Selv mener jeg at man i slike tilfeller ikke skal godta unnskyldningene for så å vente på neste gang det måtte skje. Jeg tenker at sjansen er heller liten for en forandring så lenge en personlighet er skrudd sammen slik at forulempninger, eller trusler og vold, i enkelte situasjoner er løsningen. Hva mener du..?? Noen med denne type erfaringer...??? Min tanke rundt dette er enkel... En gang kan være et engangstilfelle, to ganger viser at det kan være et mønster, tre ganger er en vane. Mannen min har vært voldelig mot meg én gang for 11 år siden, da hadde vi vært sammen i 6 år, og vi hadde to barn. Han fikk én sjanse til, og han har ikke vist tendenser til vold i etterkant. Han var full da han utøvde volden, og han har ikke vært full en eneste gang etter den episoden. Det gikk flere år før han rørte alkohol etter dette, så oppsatt var han på å vise meg at det ikke skulle skje igjen. Nå drikker han alkohol 2-3 ganger i året, men begrenser det til 1-2 drinker, han tar ikke sjansen på å bli full igjen. Han gjorde en feil, og han tok lærdom av feilen. Jeg har aldri angret på at jeg ga ham en sjanse, og jeg ville gjort det samme igjen. Men om han utøver vold mot meg en gang til, eller barna en eneste gang, så har han forspilt sjansen jeg ga ham.
Siiw Skrevet 22. desember 2009 #16 Skrevet 22. desember 2009 Jeg hadde reist om typen hadde slått meg! så feig er jeg:p . gidder ikke og sitte og vente på neste slag! og så for og høre beklager!!!! er ikke verdt og kaste bort tida på et sånt mannfolk!
Gjest Gjest Skrevet 23. desember 2009 #17 Skrevet 23. desember 2009 Det er mulig men veldig lite sannsynlig.
Gjest Gjest Skrevet 23. desember 2009 #18 Skrevet 23. desember 2009 Det er stor forskjell på å slå partneren sin i edru tilstand enn feks noen ganger i fylla. Du kan gripe fatt i fyllaproblemet da. Men når personen er edru så er det noe innprentet i den personenMin tanke rundt dette er enkel... En gang kan være et engangstilfelle, to ganger viser at det kan være et mønster, tre ganger er en vane. Mannen min har vært voldelig mot meg én gang for 11 år siden, da hadde vi vært sammen i 6 år, og vi hadde to barn. Han fikk én sjanse til, og han har ikke vist tendenser til vold i etterkant. Han var full da han utøvde volden, og han har ikke vært full en eneste gang etter den episoden. Det gikk flere år før han rørte alkohol etter dette, så oppsatt var han på å vise meg at det ikke skulle skje igjen. Nå drikker han alkohol 2-3 ganger i året, men begrenser det til 1-2 drinker, han tar ikke sjansen på å bli full igjen. Han gjorde en feil, og han tok lærdom av feilen. Jeg har aldri angret på at jeg ga ham en sjanse, og jeg ville gjort det samme igjen. Men om han utøver vold mot meg en gang til, eller barna en eneste gang, så har han forspilt sjansen jeg ga ham.
Vera Vinge Skrevet 23. desember 2009 #19 Skrevet 23. desember 2009 Som med alt annet menneskelig, fins det knapt noen fasit. Mange slår igjen, mens noen gjør ikke det. Det fins mange eksempler på at vold kan være et en gangstilfelle. Men det er klart - hadde en venninne fortalt at kjæresten hennes slo henne en gang, sier jeg ikke nødvendigvis at man skal vente og se om det skjer igjen. Det kommer an på hva slags person det er snakk om, omstendighetene, om personen viser seg villig til å gjøre noe for å endre seg osv. Det er veldig lett å være svart-hvit på nett - i virkeligheten spiller nyansene inn.
Gjest Gjest Skrevet 23. desember 2009 #20 Skrevet 23. desember 2009 Om en mann hadde slått meg så hadde jeg aldri fått tilbake respekten og tilliten til han. Han hadde knust istykker en grense som er temmelig vanskelig å bygge opp igjen. Bare den lille respekten jeg hadde hatt for han, er grunn nok til å forlate han. Uansett hva slags "nyanser" som spiller inn.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå