Barnløs i jula

[Gjest Gjest_Eva_*]

Hei kjære medsøstre!

Er som mange av dere ufrivillig barnløs etter å ha prøvd i litt over et år. Da vi begynte å prøve så jeg for meg at vi skulle ha en liten hos oss denne jula. Men nå sitter vi her i år som i fjor uten barn eller voksende mage. Det er så sårt! Jeg er egentlig veldig glad i jula, men denne jula merker jeg at barnløsheten gnager i meg og gjør meg trist.

Flere som tenker slik i jula?

[Gjest Gjest_Ellinor_*]

Hei

Jeg har hatt det sånn i noen år nå, faktisk. Har over 2 år bak meg som prøver (og DER kjenner jeg de virkelige menssmertene kommer igjen)

Før jeg ble prøver var jeg fryktelig babysyk og måtte vente på at far skulle bli klar. Så dette er n'te julen jeg må kose med andres babyer i stedet for min egen! Det er sårt, men nå begynner jeg å bli vant til smerten og sorgen

[pleiepike]

HEI!

Må selv si jeg sitter i ganske samme situasjon. Nå går vi over i pp26, og den tanken på at vi kanskje kunne sotte me en liten en på kanskje året nå(hvis vi ska ta fra første pp) er egentlig ganske trist... Men som hu ene her skriver, en begynner å bli vant til den skuffelsen. Søstra min og min beste venninne venter begge hver sin i løpet av vår/sommer.. Og det er ganske sårenede å vite at her sitter jeg/ vi uten noe smått... Men men...

En gang vil det bli vår tur oxo jenter!!!

[Gjest Gjest_Ellinor_*]

Det jeg synes er vanskeligst, er at begge mine aller beste venner får barn snart.

Bestevenninna mi er høygravid og føder når som helst. Jeg er veldig tett på, har fulgt HELE svangerskapet og sett alle forandringer osv osv. Jeg gleder meg til å bli filletante, og antar jeg kommer til å gråte første gangen jeg holder babyen - for jeg klarer ikke holde tilbake tårene når jeg er sammen med bestevenninna mi. Men hun vet om det, så hun synes det er helt greit

Og bestekameraten min blir pappa om noen måneder. Jeg var en av de aller første til å få vite det, og jeg gleder meg som en liten unge, med sommerfugler i magen og alt. Tenk, filletante til enda en!! Men de ble gravide ved et uhell... Jeg er fryktelig misunnelig på de som blir gravide så lett. Kroppen min feilproduserer hormoner i stedet, den.......

Heldigvis skal selve julaften være barnløs, så kan jeg kose meg uten å "se sorgen i hvitøyet" (selvom jeg elsker julefeiring med barn, for de gleder seg sånn). Men resten av julen er jo ikke det.

Nei, håper jeg er en av dem som reagerer kjempebra på Pergo og blir gravid med tvillinger!! Så får jeg to på en gang og slipper så veldig mye mer prøving

[Lucky?]

Dette er vår tredje jul som prøvere og ufrivillig barnløse og jeg synes ikke akkurat julen blir lettere med årene... Julen i fjor ble ikke en koselig jul pga at jeg hadde en ma bare noen dager før jul og dermed ble alt bare trist og helt feil... At jeg i år sitter her like barnløs gjør ikke ting bedre

Julen er jo en tid for familie og ingenting er som å se vakre julepyntede barn som venter på nissen med stjerner i øynene men alikevel en tid for sorg og en påminner om vår barnløshet

[Draum]

Dette er vår tredje jul som prøvere og ufrivillig barnløse

Samme her, og jeg er enig i at det begynner å bli trist. Jeg har sluttet å tenke at "dette er vår siste jul uten barn", men jeg håper inderlig det er det, selv om jeg føler jeg begynner å få dårlig tid om jeg skal få barn i 2010.

[Gjest pusilus i.i]

Da vi startet prøvingen for nesten to år siden hadde jeg et håp om at vi hadde en liten innen utgangen av 2009. Julen i fjor jobbet jeg mye og det var ingen småbarn til stede på julaften, så da gikk det greit. Vi hadde ikke prøvd et år heller enda.

I år er det litt anderledes siden jeg er på gamle trakter, og unger dukker opp på løpende bånd. I går var vi en gjeng samlet, alle utenom meg var småbarnsforeldre eller godt i gang med rugingen. Det var sårt gitt , trodde faktisk jeg skulle taklet det litt bedre:sjenert:

Vi har jo innsett at det er lite vi kan gjøre med dette på egenhånd. Nå er det bare å vente og se hva 2010 bringer.

Men ja, veldig glad det bareer voksne til stede på julaften.

[Gjest Gjest_Kat_*]

Jula som ufrivillig barnløs er kjempevanskelig

Nå er det vel 6 året vi er barnløse og det blir ikke lettere heller. Synes det er vanskelig når alle vennene mine kommer på julebesøk med sine søte små i nissekostymer....og jeg er den eneste av alle i gjengen/kullet fra barneskolen helt opp til gymnaset som ikke har barn. Jula for meg er en lang uke med tårespreng og mye vanskelige følelser også, fra sorg til misunnelse.

[Gjest Gjest_MUM_*]

Jeg har hatt mange lang vonde juler (påsker, 17. mai, mors- og farsdag mm) uten barn og vet hvor fælt det er!

Men denne julen har jeg to fantastisk nydelig skjønne små som legger butte armer rundt nakken min, kysser meg vått og klissete mens de gliser bredt og sier mamma!

- når storken ikke kom brukte vi fly!