Valgets kvaler..

[Gjest Toolose]

Jula ble virkelig ikke hva jeg hadde tenkt nå.. Sitter med en ekkel uro i kroppen og et stort savn.

Det ble slutt mellom meg og min eks kjæreste som jeg var sammen med i 8 måneder for en stund tilbake.

Jeg var sint og frustrert og trodde jeg hadde kommet over han kort tid etter. Jeg hadde glemt alt det gode vi hadde sammen, bare husket alt det vonde.

Det ble slutt da jeg følte en usikkerhet i det forholdet, jeg nådde ikke inn til han, han hadde nesten ikke tid til meg lenger. Vi skled fra hverandre rett og slett.. Ting hadde blitt bedre med tiden når han fikk en ny jobb som ikke krevde så mye reising og overtidsarbeid. Men jeg hadde ikke tålmodighet til å vente på at han fikk en ny jobb, da vi ikke visste når det ville skje..

Han var ikke den gode harmoniske mannen som jeg forelsket meg i lenger, han var en som stadig var lei alt stress og mas og sjelden viste meg følelser.

En liten tid etter det ble slutt, så ble jeg sammen min andre eks..

Vi hadde vært sammen 1,5 år for 3 år siden ca..

Han tok meg i mot meg åpne armer, han viste meg følelser, han gav meg trygghet, han elsker meg virkelig for den jeg er og jeg kan virkelig åpne meg for han og prate om alt. Vi kjenner hverandre godt og jeg vet hvor jeg har han.. Jeg flyttet fort inn og vi begynte å planlegge liv sammen. Jeg trodde at det var dette jeg ville, at jeg ville ha en som virkelig ville ha meg resten av livet..

Vi har hatt det utrolig bra sammen og bygd opp et lite samliv. Men så kom dagen hvor eksen min tok kontakt, han sa at han måtte prate med meg og at det var viktig.

Han ønsket meg tilbake, han savnet meg, han åpnet seg for meg og ble den fantastiske gutten jeg forelsket meg i og hadde et liv sammen med. Jeg hadde aldri trodd at han ønsket meg tilbake, ikke etter at han visste at jeg hadde funnet meg en ny en. Men jeg sa at jeg måtte tenke litt over ting, og han ville at jeg skulle flytte fra min samboer. Jeg flyttet ikke da jeg var veldig i villrede, og jeg ville ha knust samboeren min med å gå fra han rett og slett.

Min eks fant ut at jeg ikke hadde flyttet fra samboeren min som han trodde jeg skulle gjøre, og han ble såret da han trodde vi skulle prøve på nytt. Dagene gikk og han sa at vi nå kanskje kunne prøve hvis jeg virkelig flyttet fra samboeren min, med tiden vel og merke. At vi møtes innimellom, har det hyggelig og holder muligheten om at det kan bli noe åpen.

For meg så er dette et sjansespill.. Dra fra en mann som virkelig elsker meg og vil ha meg på alle plan, og dra mot en som kansje vil ha meg med tiden, men han ville egentlig ha meg for fullt hvis jeg hadde gjort som han ønsket å flytte fra min samboer.

Men det er han jeg har sterkest følelser for kjenner jeg.

Kanskje jeg vil ha han så sterkt pga han er vanskelig å fa tak i, og tar min samboer litt for gitt som virkelig vil ha meg og viser det til meg hele tiden..

Jeg vet ikke hva jeg skal høre på, følelser eller hodet.

Vi er i slutten av 20 årene hvis det er noe til hjelp..

[Gjest MikeWaters]

Det finnes ingen ridder på hvit hest, det finnes ingen prinsesse i nød - ingen er perfekte. Vi er alle håpløse romantikere som prøver og feiler i skyggen av menneskers evige vingling og søken etter det utopiske.

[I Grosny]

Stafett er best!?

Gutta dine er mest fantastiske i begynnelsen av hvert forhold (begynnelsen av etappen), etter en turbostart blir de litt slitne og slappe. Det ser ut som om mannen din har fått det litt på denne etappen, mens x`n din står og hopper, full av energi, og kan nesten ikke vente med å få brukt stafettpinnen.

Så veksler du til x ved neste målpassering, han vil gi deg en herlig reise i 6 måneder, for så å gradvis gå tom. Når 18 måneder har godt så vil din nåværende være fullt uthvilt, og stå og hoppe full av energi, og glede seg til å få brukt stafettpinnen. Hvis han ikke har meldt overgang til en annen klubb da.

[Gjest Gjest]

Jeg tror du trenger å være singel noen måneder for å finne ut ha du vil. Jeg synes faktisk litt synd på disse mennene dine.

[Gjest Gjest]

Jula ble virkelig ikke hva jeg hadde tenkt nå.. Sitter med en ekkel uro i kroppen og et stort savn.

Det ble slutt mellom meg og min eks kjæreste som jeg var sammen med i 8 måneder for en stund tilbake.

Jeg var sint og frustrert og trodde jeg hadde kommet over han kort tid etter. Jeg hadde glemt alt det gode vi hadde sammen, bare husket alt det vonde.

Det ble slutt da jeg følte en usikkerhet i det forholdet, jeg nådde ikke inn til han, han hadde nesten ikke tid til meg lenger. Vi skled fra hverandre rett og slett.. Ting hadde blitt bedre med tiden når han fikk en ny jobb som ikke krevde så mye reising og overtidsarbeid. Men jeg hadde ikke tålmodighet til å vente på at han fikk en ny jobb, da vi ikke visste når det ville skje..

Han var ikke den gode harmoniske mannen som jeg forelsket meg i lenger, han var en som stadig var lei alt stress og mas og sjelden viste meg følelser.

En liten tid etter det ble slutt, så ble jeg sammen min andre eks..

Vi hadde vært sammen 1,5 år for 3 år siden ca..

Han tok meg i mot meg åpne armer, han viste meg følelser, han gav meg trygghet, han elsker meg virkelig for den jeg er og jeg kan virkelig åpne meg for han og prate om alt. Vi kjenner hverandre godt og jeg vet hvor jeg har han.. Jeg flyttet fort inn og vi begynte å planlegge liv sammen. Jeg trodde at det var dette jeg ville, at jeg ville ha en som virkelig ville ha meg resten av livet..

Vi har hatt det utrolig bra sammen og bygd opp et lite samliv. Men så kom dagen hvor eksen min tok kontakt, han sa at han måtte prate med meg og at det var viktig.

Han ønsket meg tilbake, han savnet meg, han åpnet seg for meg og ble den fantastiske gutten jeg forelsket meg i og hadde et liv sammen med. Jeg hadde aldri trodd at han ønsket meg tilbake, ikke etter at han visste at jeg hadde funnet meg en ny en. Men jeg sa at jeg måtte tenke litt over ting, og han ville at jeg skulle flytte fra min samboer. Jeg flyttet ikke da jeg var veldig i villrede, og jeg ville ha knust samboeren min med å gå fra han rett og slett.

Min eks fant ut at jeg ikke hadde flyttet fra samboeren min som han trodde jeg skulle gjøre, og han ble såret da han trodde vi skulle prøve på nytt. Dagene gikk og han sa at vi nå kanskje kunne prøve hvis jeg virkelig flyttet fra samboeren min, med tiden vel og merke. At vi møtes innimellom, har det hyggelig og holder muligheten om at det kan bli noe åpen.

For meg så er dette et sjansespill.. Dra fra en mann som virkelig elsker meg og vil ha meg på alle plan, og dra mot en som kansje vil ha meg med tiden, men han ville egentlig ha meg for fullt hvis jeg hadde gjort som han ønsket å flytte fra min samboer.

Men det er han jeg har sterkest følelser for kjenner jeg.

Kanskje jeg vil ha han så sterkt pga han er vanskelig å fa tak i, og tar min samboer litt for gitt som virkelig vil ha meg og viser det til meg hele tiden..

Jeg vet ikke hva jeg skal høre på, følelser eller hodet.

Vi er i slutten av 20 årene hvis det er noe til hjelp..

Uff, herregud, baler du mellom disse to enda?

Flytt for deg selv en stund så kansje du klarer å tenke sjæl istedenfor å mase i åresvis på KG om at andre skal hjelpe deg å velge mann.

Glimrende stafettsammenligning btw...