Gave fra datter til mor..............

[Gjest Gjest]

Jeg er mamma til ei flott jente på 14 1/2 år. Vi har et nært forhold og kan prate om det meste.

I morges kom hun opp til meg med en fin "statue" som hun hadde laget til meg i kunst og håndverkstimene på skolen. Det er julegaven din sa hun. Da begynte jeg å reflektere rundt det å gi julegaver. Foran meg på stuegulvet ligger det 9 gaver som hun har kjøpt for egne penger til venninnene sine. De koster fra 100 til 150 kr pr. stk og hun får tilsvarende tilbake. Hun har fått penger av meg til å kjøpe til besteforeldre og tanter. Hun jobber 1 dag i uka og tjener ca. 800 kr i mnd på dette, pluss litt ekstra når hun kan...

Poenget med dette emne, er at jeg kjenner jeg ble så skuffa. Her har hun handlet og pakket, klippet og limt,laget julekort til alle vennenne sine i dagevis. Men til mor kunne hun ikke engang pakke inn figuren hun hadde laget. Figuren var som sagt fin og jeg hadde nok blitt veldig glad dersom den lå fint innpakket under treet på julaften, men ikke sånn som dette ble gjort, tatt i betraktning alt arbeidet hun har lagt ned i andre sine gaver.

Jeg syns egenlig hun er både egoistisk og bortskjemt og kjenner jeg er sint og sur, og har lyst å ta opp med henne at foreldre også har følelser.

Har dere noen tanker eller innspill å komme med?

Skjønner deg. Gaven skal åpnes julaften. Du skulle ha spurt henne om hun vil ha sin også, knsje hun ville tenkt seg om.

Vet om flere foreldre som ikke blir ofret en tanke til jul.

Desverre gjelder ikke dette bare ungdommer.

Traff et par i dag som var på julehandel. vi tok en kopp kaffe sammen. Det var voldsomt til julegavehandling til svigerforeldrene. De skulle reise dit i julen og fere med de og hennes søsken og barn.

På veien ut, stakk de innom Ica og kjøpte en konfekteske til de andre svigerforeldrene. Var ike så farlig, de skulle jo ikke være der....Kjente det kokte i meg, da jeg vet hva de gjør for de.

[Gjest Gjest]

Fikk lyst å gi deg en jeg. Skjønner godt at det stakk litt. Men, velkommen til mammas verden. Du er kloden som alle ting sirkler rundt. Du er en selvfølge, det mest stabile, kjente, trygge som finnes i hele universet. Du er alltid der, alltid den samme. Den som vet, som kan, som ordner, som fikser, redder dagen, redder hele verden.

Du er MAMMA. Og mammaer har per definisjon ikke noe eget inni seg som føler, blir skuffa, ønsker seg, håper, tenker og vil. Hun er skapt for kun en ting; å passe på MEG, i dette tilfellet din datter.

Og mammaer er ganske så flinke opp igjennom årene, med å skjule at de faktisk ER mennesker de også. For å spare de kjære små.

Sant og si burde du kanskje ta det som et kompliment at hun så ublygt og brått slengte til deg noen smuler. For hun regner med at du elsker henne uhemmet og uten vederlag i alle fall...Hun trenger ikke late som, gjøre seg til, spille spill eller smigre. Så NOE riktig har du gjort! :rødme:

Trøsten får være at hun en vakker dag oppdager at mamma har et fornavn. Og når hun ser seg selv i perspektiv den dagen, så blir hun meget flau, og meget takknemlig for mammaen sin! Og DA kan det nok være at du får den aller fineste presangen....

[Gjest Gjest]

Hm, jeg tenker at her har datteren din gitt deg en leksjon i hvordan julegaver skal være! Hun har tidligere fortalt deg at hun ikke syntes pengegaven hun skulle få av deg var en gjennomtenkt gave, så nå gir hun deg på forhånd en gave hun selv har brukt mye tid på, slik at du mamma kan få tid til å gi henne en ordentlig gave tilbake.

Slik du selv har lært henne til.

Du har jo selv avslørt hva hun skal få til jul, så da må du tåle at du også får gaven din på forhånd.

Det er ikke å anbefale at du nå tar en samtale med henne om gaveoverrekkingens kunst. Jeg vil påstå at det har hun allerede skjønt.

God jul!

[Gjest Gjest]

Hm, jeg tenker at her har datteren din gitt deg en leksjon i hvordan julegaver skal være! Hun har tidligere fortalt deg at hun ikke syntes pengegaven hun skulle få av deg var en gjennomtenkt gave, så nå gir hun deg på forhånd en gave hun selv har brukt mye tid på, slik at du mamma kan få tid til å gi henne en ordentlig gave tilbake.

Slik du selv har lært henne til.

Du har jo selv avslørt hva hun skal få til jul, så da må du tåle at du også får gaven din på forhånd.

Det er ikke å anbefale at du nå tar en samtale med henne om gaveoverrekkingens kunst. Jeg vil påstå at det har hun allerede skjønt.

God jul!

TS her. Dette innlegget var bare for dumt!!!! Jeg spurte henne hva hun syntes om pengegave FORDI faren sa han ville gi henne penger i en konvorlutt. Jeg hadde mistanke om hva hun synes, og det fikk jeg tydelig bekreftet. DERETTER sente jeg faren en mail med forslag til hva de kunne gi henne i gave i den prisklassen hadde skulle gi.

Nå skal jeg kose meg med datteren min og spise reker halv elleve på en mandag kveld for i morgen har vi fri!!

[Lemming]

Fikk lyst å gi deg en jeg. Skjønner godt at det stakk litt. Men, velkommen til mammas verden. Du er kloden som alle ting sirkler rundt. Du er en selvfølge, det mest stabile, kjente, trygge som finnes i hele universet. Du er alltid der, alltid den samme. Den som vet, som kan, som ordner, som fikser, redder dagen, redder hele verden.

Du er MAMMA. Og mammaer har per definisjon ikke noe eget inni seg som føler, blir skuffa, ønsker seg, håper, tenker og vil. Hun er skapt for kun en ting; å passe på MEG, i dette tilfellet din datter.

Og mammaer er ganske så flinke opp igjennom årene, med å skjule at de faktisk ER mennesker de også. For å spare de kjære små.

Sant og si burde du kanskje ta det som et kompliment at hun så ublygt og brått slengte til deg noen smuler. For hun regner med at du elsker henne uhemmet og uten vederlag i alle fall...Hun trenger ikke late som, gjøre seg til, spille spill eller smigre. Så NOE riktig har du gjort! :rødme:

Trøsten får være at hun en vakker dag oppdager at mamma har et fornavn. Og når hun ser seg selv i perspektiv den dagen, så blir hun meget flau, og meget takknemlig for mammaen sin! Og DA kan det nok være at du får den aller fineste presangen....

Signerer denne!

[Gjest Gjest]

Fikk lyst å gi deg en jeg. Skjønner godt at det stakk litt. Men, velkommen til mammas verden. Du er kloden som alle ting sirkler rundt. Du er en selvfølge, det mest stabile, kjente, trygge som finnes i hele universet. Du er alltid der, alltid den samme. Den som vet, som kan, som ordner, som fikser, redder dagen, redder hele verden.

Du er MAMMA. Og mammaer har per definisjon ikke noe eget inni seg som føler, blir skuffa, ønsker seg, håper, tenker og vil. Hun er skapt for kun en ting; å passe på MEG, i dette tilfellet din datter.

Og mammaer er ganske så flinke opp igjennom årene, med å skjule at de faktisk ER mennesker de også. For å spare de kjære små.

Sant og si burde du kanskje ta det som et kompliment at hun så ublygt og brått slengte til deg noen smuler. For hun regner med at du elsker henne uhemmet og uten vederlag i alle fall...Hun trenger ikke late som, gjøre seg til, spille spill eller smigre. Så NOE riktig har du gjort! :rødme:

Trøsten får være at hun en vakker dag oppdager at mamma har et fornavn. Og når hun ser seg selv i perspektiv den dagen, så blir hun meget flau, og meget takknemlig for mammaen sin! Og DA kan det nok være at du får den aller fineste presangen....

TS her: Tusen takk for fine refleksjoner. Håper det er her forklaringen ligger:-)

[Anglofil]

Hva med at hun faktisk var så stolt over det hun hadde laget til de at hun ikke klarte å la være å gi den med én gang? Har du tenkt på det?

Tenker jeg også.

Synes du er vanvittig frekk og utakknemlig. Hadde jeg vært mor hadde jeg blitt kjempeglad - det er faktisk noe datteren din har brukt tid på, det spiller ingen rolle hvor hun har laget gaven.

Hva skjedde egentlig med at det er tanken som teller? For meg virker det som du tar prisen på alt (du sammenligner hennes venner med deg selv) og ikke ser verdien i noe. Vel, noe kan faktisk ha verdi selv om det er selvlaget. Etter mitt skjønn er ofte de gavene laget selv som har høyest verdi, men det nå meg.(..)

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest_Christine_*]

Kan hende hun ga den nå som en førjulspresang, og har noe annet på lur som kommer til å ligge under juletreet på juleaften!

Jeg tor jeg hadde blitt sjokkert om mamma hadde ment noe slikt om julegaven fra meg! Satt seg ned på ett forum og klaget over meg:s

Kanskje hun bare vil du skal tro at statuen var julegaven, slik du skal bli overrasket og glad på juleaften!

Og det innlegget skrevet over her om hvordan vi tenåringer ser på foreldrene våre vil jeg ikke påstå er sant. Jeg og søskenene mine(og andre venner jeg har) har alltid kjøpt julegaver og tenkt på foreldrene våre også, venner er ikke alt her i verden

[Gjest Vilma]

Fikk lyst å gi deg en jeg. Skjønner godt at det stakk litt. Men, velkommen til mammas verden. Du er kloden som alle ting sirkler rundt. Du er en selvfølge, det mest stabile, kjente, trygge som finnes i hele universet. Du er alltid der, alltid den samme. Den som vet, som kan, som ordner, som fikser, redder dagen, redder hele verden.

Du er MAMMA. Og mammaer har per definisjon ikke noe eget inni seg som føler, blir skuffa, ønsker seg, håper, tenker og vil. Hun er skapt for kun en ting; å passe på MEG, i dette tilfellet din datter.

Og mammaer er ganske så flinke opp igjennom årene, med å skjule at de faktisk ER mennesker de også. For å spare de kjære små.

Sant og si burde du kanskje ta det som et kompliment at hun så ublygt og brått slengte til deg noen smuler. For hun regner med at du elsker henne uhemmet og uten vederlag i alle fall...Hun trenger ikke late som, gjøre seg til, spille spill eller smigre. Så NOE riktig har du gjort! :rødme:

Trøsten får være at hun en vakker dag oppdager at mamma har et fornavn. Og når hun ser seg selv i perspektiv den dagen, så blir hun meget flau, og meget takknemlig for mammaen sin! Og DA kan det nok være at du får den aller fineste presangen....

Dette er noe av det tåpeligste jeg har lest på lenge.

Mødre er ikke martyrer, selv om de liker å late som. De fleste 14 åringer er da absolutt i stand til å innse at andre mennesker, også mødre, har følelser.

[Gjest Gjest]

Dette er noe av det tåpeligste jeg har lest på lenge.

Mødre er ikke martyrer, selv om de liker å late som. De fleste 14 åringer er da absolutt i stand til å innse at andre mennesker, også mødre, har følelser.

Imponert over at du greier å lese martyr ut av dette. Godt vi er forskjellige.

[Gjest Vilma]

Imponert over at du greier å lese martyr ut av dette. Godt vi er forskjellige.

Byhu, vi ofrer oss for barna, de ser ikke at vi er mennesker, de tror vi kun er der for dem, de tror ikke vi har følelser osv..

[Gjest Gjest_Martine_*]

Tenker jeg også.

Synes du er vanvittig frekk og utakknemlig. Hadde jeg vært mor hadde jeg blitt kjempeglad - det er faktisk noe datteren din har brukt tid på, det spiller ingen rolle hvor hun har laget gaven.

Hva skjedde egentlig med at det er tanken som teller? For meg virker det som du tar prisen på alt (du sammenligner hennes venner med deg selv) og ikke ser verdien i noe. Vel, noe kan faktisk ha verdi selv om det er selvlaget. Etter mitt skjønn er ofte de gavene laget selv som har høyest verdi, men det nå meg.(..)

Mvh Yvonne

Helt enig med deg. Blir faktisk helt sjokkert over hvor mange barnslige og stakkarslige kvinner som faktisk er gamle nok til å bli mor

[Gjest Gjest_Martine_*]

Byhu, vi ofrer oss for barna, de ser ikke at vi er mennesker, de tror vi kun er der for dem, de tror ikke vi har følelser osv..

Skjerp deg - hvor gammel er du egentlig?

Mener du det er følelsløst å gi en hjemmelaget gave til moren sin? Eller var det store verdensproblemet her at jenta ikke hadde tatt seg bry med å pakke den inn?

Unnskyld meg - men jeg håper ikke du opptrer sånn overfor dine barn som du gjør her i denne tråden.

[Gjest Vilma]

Skjerp deg - hvor gammel er du egentlig?

Mener du det er følelsløst å gi en hjemmelaget gave til moren sin? Eller var det store verdensproblemet her at jenta ikke hadde tatt seg bry med å pakke den inn?

Unnskyld meg - men jeg håper ikke du opptrer sånn overfor dine barn som du gjør her i denne tråden.

Kanskje du skal lese innleggene mine før du siterer og kommenterer?

[Gjest Gjest_Martine_*]

Kanskje du skal lese innleggene mine før du siterer og kommenterer?

hehehe .. ser at det er feil sitat her ... unnskyld, jeg mente selvsagt sutredama lenger opp.

[Gjest Vilma]

hehehe .. ser at det er feil sitat her ... unnskyld, jeg mente selvsagt sutredama lenger opp.

[Gjest Gjest]

Herregud - er det mulig å bli sååå navlebeskuende? Selv på bekostning av sitt barn?

[Gjest Elfrida]

Eller var det store verdensproblemet her at jenta ikke hadde tatt seg bry med å pakke den inn?

Nå er ikke KG kjent for å KUN diskutere verdensproblemer, for å si det forsiktig.

Herregud - er det mulig å bli sååå navlebeskuende? Selv på bekostning av sitt barn?

En 14-åring vet at julegaver får man på julaften, og hadde kanskje selv syns det var litt stusslig å ikke få gaven fra sin mor da.

[Gjest Gjest]

En 14-åring vet at julegaver får man på julaften, og hadde kanskje selv syns det var litt stusslig å ikke få gaven fra sin mor da.

Ja for ei jente på 14 og en kvinne på f.eks. 35 kan man selvfølgelig sidestille med tanke på modenhet, refleksjonsevne og konsekvenstenkning...

[Gjest Gjest]

TS her. Så kjekt at så mange har en mening om mine små "verdensproblemer". Til dere som mener jeg er egoistisk og navlebeskuende har jeg et spørsmål;

Hva er galt med å ha forventniger i forhold til omsorg og omtanke fra barna våre? På samme måte som vi gir det til dem.

Mange av svarene deres gis meg assosiasjoner til dere som curlingforeldre. Det er faktisk et økende problem at unge voksne er så vant med å få alt oppi hendene uten å prestere noe at jeg vet at enkelte firma har reagert på dette når de skal ansette nye medarbeidere. Disse unge medarbeiderene har lange krav til sin arbeidsplass uten å skjønne at de faktisk må kunne prestere for å få oppfylt sine krav. Dette tror jeg stammer fra overivrige foreldre som så gjerne vil at barna deres skal ha det så bra at de glemmer å stille krav til dem.