Hvor mange familier kjenner du med mange barn?

[asterix]

Det synes å være ganske mange fordommer ute og går her mot familier med mange barn, noe som får meg til å undres på hvor mange det er her som faktisk kjenner familier med mange barn.

Og da snakker jeg ikke om at "det er noen i nabobygda som visstnok har det", eller en vet om noen som vokste opp med mange søsken for 20 år siden osv

Hvor mange av dere kjenner personlig familier med 5 eller flere barn nå i vår tid(legger tallet så lavt fordi det visst allerede da er sjokkerende for enkelte, selv om jeg selv ikke ser det som mange barn), hvor alle barna er godt planlagt og ønsket, og hvor det ikke bare "har blitt sånn" eller bunner i religiøse grunner av ulike slag?

[Vulpes]

Jeg har 5 søsken selv.

Storesøster og eldste lillesøster er helsøstre. Så har jeg en halvsøster på mammas side, og to halvbrødre på pappas side. Så vidt jeg vet var vi alle ønsket, hehe.

Altså har mamma fire barn, og pappa har fem. Synes egentlig ikke jeg har så grusomt mange søsken, selv om jeg vet at det er mange sammenliknet med hva som er normalt. Men man blir jo vant til at slik er det, og jeg ville ikke vært foruten noen av dem!

Når jeg forteller folk at jeg har fem søsken er det mange som blir overrasket, men har aldri opplevd negative reaksjoner..?

Kanskje jeg ikke passer helt inn i eksempelet ditt da, siden vi ikke er 6 søsken under samme tak. Vi tre eldste har dessuten flytta ut nå, og de tre minste er skikkelige attpåklatter.

PS: Jeg kunne derimot aldri tenkt meg 5 barn selv! Høres slitsomt ut

Endret 21. desember 2009 av Tonje!

[Suzy]

En av mine nærmeste venninner er barn i en stor familie - riktignok en spleiset en

Hun er en av tre søsken, og faren hennes er gift på nytt med ei dame som har fire barn, så alt i alt har de sju. Det betyr en himla mengde barnebarn for nesten alle er voksne nå

[Gjest SmallTalk]

2 familier. Den ene familien tilhører Smiths venner og de andre er metodister.

[Gjest CookieMonster]

Det synes å være ganske mange fordommer ute og går her mot familier med mange barn, noe som får meg til å undres på hvor mange det er her som faktisk kjenner familier med mange barn.

Og da snakker jeg ikke om at "det er noen i nabobygda som visstnok har det", eller en vet om noen som vokste opp med mange søsken for 20 år siden osv

Hvor mange av dere kjenner personlig familier med 5 eller flere barn nå i vår tid(legger tallet så lavt fordi det visst allerede da er sjokkerende for enkelte, selv om jeg selv ikke ser det som mange barn), hvor alle barna er godt planlagt og ønsket, og hvor det ikke bare "har blitt sånn" eller bunner i religiøse grunner av ulike slag?

Kameraten til min samboer har 5 eller 6 søsken, husker ikke helt..

[Rosalie]

To av de jeg vokste opp sammen med og gikk på skole med i 9 år hadde mer enn fem søsken hver. Og det var virkelig ingen dans på roser for noen av dem.

[Gjest Gjest]

Fostermoren min har hatt 9 fosterbarn og 4 egne barn.

Vi har aldri bodd alle under samme tak da. Men jeg vet at det bodde opptil sju barn samtidig der da hennes egne var små.

Ellers har en av mine beste venninner 5 søsken. Alle er helsøsken og det er sannsynlig at det blir flere barn der i gården.

[Draum]

Jeg er nest yngst i en søskenflokk på 7, og min barndom er preget av altfor god kjennskap til hvor dårlig råd vi hadde og en følelse av aldri bli sett, hørt eller tatt hensyn til.

Men hos oss var det nok ikke mange barn i seg selv som var problemet, men at foreldrene mine nok burde stoppet mye tidligere. Har man ikke ressurser til å ta vare på så mange unger bør man heller ikke få så mange unger.

Et "vennepar" av oss har seks unger mellom 19 og 2 år, og de prøver på enda en. De har en helt annen økonomisk situasjon enn foreldrene mine hadde, og selv om det er ting man kan reagere på der også, tror jeg de er en mer velfungerende familie enn den jeg vokste opp i.

[Gjest Gjest]

En av mine beste venner på ungdomsskolen hadde 4 søsken; dvs de var 5 stk. i alderen 7-14 år. Hjemmeværende mor og en far som tjente i hauger og lass, så det gikk så fint der at. Hørte de skulle ha en "attpåklatt" da vi sluttet på ungdomsskolen, men familien flyttet langt unna og vi mistet kontakten.

Min onkel har 5 barn, helsøsken, fordi kona hans ville ha en datter. Og de 4 første barna var "uheldigvis" gutter. Hun sa imidlertid selv at etter 5 var det garantert stopp, uansett hva sistemann var... heldigvis for henne ble det ei jente.

[Gjest Gjest]

Min mors forlover fikk 5 barn på 7 år med 3 forskjellige menn. Den siste ble født da jeg var omtrent 10 år gammel. Et par år etter dette flyttet hun vekk fra byen fordi det var så mye "stygt snakk" om henne.

(Prøver ikke å påstå at jeg kjenner henne lenger, altså).

[Gjest Gjest]

Hm, jeg har 4 onkler og 2 tanter, som har gitt meg 23 kusiner og fettere som igjen har begynt å formere seg, der den som har færrest har to. (Ingen sekt nei) Og det KUN på farssiden. Jeg har fire selv. Antar vi faller inn i kategorien folksom familie?

[Gjest imli]

Jeg synes heller ikke 5 barn er spesielt mange barn (grensa mi for "mange" går vel på 6 barn tror jeg ), og jeg kjenner til flere familier som har 5 barn. Type gamle klassekamerater av meg og søsknene mine, folk i nabolaget osv. Men mer enn 5 barn, kjenner jeg ikke mange som har. Er vel bare to familier, tror jeg, og de er smiths venner begge to.

[Gjest Iah]

Ene onkelen og tanta mi har 5 barn. Hun hadde 1 fra før, og de har fått 4 sammen. Den siste var et "uhell".

[Samantha]

Vi er 5 søsken, frå 24 til 40 år.

Naboane våre er 6 søsken, frå 24 til 37 år.

Vi kjem frå ei bittelita bygd, så det var høgt antall ungar i forhold til antall hus

Eg er kjempeglad eg har mange søsken, og har kun hatt positive opplevingar i forhold til det. Skulle gjerne fått fem barn sjølv (fordi eg veit kor fint det er å ha mange søsken), men det trur eg virkelig ikkje eg orkar

[Gjest megvel]

Det synes å være ganske mange fordommer ute og går her mot familier med mange barn, noe som får meg til å undres på hvor mange det er her som faktisk kjenner familier med mange barn.

Og da snakker jeg ikke om at "det er noen i nabobygda som visstnok har det", eller en vet om noen som vokste opp med mange søsken for 20 år siden osv

Hvor mange av dere kjenner personlig familier med 5 eller flere barn nå i vår tid(legger tallet så lavt fordi det visst allerede da er sjokkerende for enkelte, selv om jeg selv ikke ser det som mange barn), hvor alle barna er godt planlagt og ønsket, og hvor det ikke bare "har blitt sånn" eller bunner i religiøse grunner av ulike slag?

Ingen.

Har hatt flere venner med så mange søsken, men som oftest hadde det med religion å gjøre.

Jeg har flere søsken enn det, men det "har bare blitt sånn". Det gjelder for de fleste jeg kjenner med så mange barn i familien.

[Samantha]

Vi er 5 søsken, frå 24 til 40 år.

Naboane våre er 6 søsken, frå 24 til 37 år.

Vi kjem frå ei bittelita bygd, så det var høgt antall ungar i forhold til antall hus

Eg er kjempeglad eg har mange søsken, og har kun hatt positive opplevingar i forhold til det. Skulle gjerne fått fem barn sjølv (fordi eg veit kor fint det er å ha mange søsken), men det trur eg virkelig ikkje eg orkar

Må berre legge til:

Verken vår eller naboane sin familie er religiøse.

Men alle barna i vår familie var nok ikkje like nøye planlagt då, men sjølvsagt veldig velkomne og ønska likevel

Edit: Vi to yngste var planlagt, så at det vart fem ungar var ikkje en "tabbe".

Endret 21. desember 2009 av Samantha

[Gjest Gjest]

Vi er 5 søsken, og slik jeg har forstått det, var vi godt planlagt alle sammen. Min mor har ihvertfall uttalt at det som satte en stopper for flere barn hos dem, var at hun ble så dårlig i hoftene under siste graviditeten (kom seg jo raskt når sistemann var ute, men man skal jo ta seg av barna mens man går gravid også).

Kjenner ellers to familier med seks barn, og mange familier med fem barn. Og ingen av dem er Smither eller lignende.

Hadde forresten en fantastisk oppvekst! Vil av praktiske årsaker ikke ha mer enn 4 barn selv.

[Pupsilure]

Kjenner noen med 6 barn, men det bare ble sånn, de var ikke planlagt!

Vokste opp med noen med 5 barn, vet ikke om de var planlagte, tror ikke det.

Ingen av disse har egentlig oppdratt de noe særlig bra, og hun ene har mistet omsorgsretten for flere av barna.

Så nei, jeg kjenner egentlig ingen med 5 eller flere barn som var planlagt og ønsket, og ikke har med religion å gjøre.

[Kara W]

Kjenner to familier. Den ene er mormonere (så faller kanskje utenfor definisjonen din), har 6 barn, og klarer ikke helt å ta vare på alle, etter min mening.

Den andre familien var to stykker som begge hadde tre barn hver fra tideligere ekteskap, og så fikk tre nye barn sammen etter at de giftet seg. Da jeg ble kjent med dem var den yngste 2 og de to eldste flyttet ut, resten bodde hjemme (altså ikke "helgebarn"). Moren var hjemmeværende, og alle barna virket velltilpassede og fornøyde. Fikk følelse av at alle barna ble sett, samtidig som det var orden i huset. Det gikk ann for voksne å ta en avslappende kopp med kaffe uten å bli rent ned eller mast på.

[Gjest Gjest_Alina_*]

Jeg kjenner flere

Jeg har tre søsken selv, men synes ikke 4 tilsammen er så veldig mange. Vi er blitt sett hele veien og har hatt det superb

Ellers så bor jeg på tjukkeste østkanten av oslo, og mange av innvandrerfamiliene her har mange barn, kjenner noen av dem - men ikke godt nok til å vite hvor godt barna har det.

Men søstern til en kompis av meg har 6 barn. De ser ut til å ha det veldig bra! Der mangler de i alle fall ingenting. De to siste var uplanlagt, men alle er blitt tatt vel i mot. Men nå ble det visst ikke flere Der går ungene på sang og idrett, og får god hjelp til lekser osv. Det er et kjempehyggelig hus å komme på besøk i!

Selv har jeg satt grensen ved 5... Har ingen foreløpig, så målet til å begynne med er å få til den første!