konfrontere moren om hva hun sier eller ikke?

[Gjest Gjest]

Datteren min på 11 år har fått vite at noen av jentene snakker stygt om henne på skolen. Hun sier at hun ser at de har sett på henne og pratet, og følt det som ekkelt. Dette har foregått over tid.

Den ene jenta var betsevenninnen hennes tidligere.

Nå har vi fått vite hva som er sagt.

Moren til eks bestevenninne har sagt - enten til datteren eller slik at datteren har hørt det,

at :

hun mener jeg har psykiske problemer.

Videre at jeg ødelegger datteren min med min måte å oppdra henne på.

Dermed bør ingen være venninne med henne.

Datteren min er en bortskjent drittunge, og dermed teit.

Vi skal ta det med skolen siden det snakkes der.

Men bør jeg ta det med moren siden det sies at det er hun som har sagt det?

Vi har helt forskjellig oppdragelse på barna våre.

Jeg har et nært forhold til min datter, mens datteren hennes ikke kan si så mye hjemme.

Vi arver ikke klær, derfor må vi kjøpe nytt når det trengs klær.

Og er det noe som er populært av tøy så får hun det, når hun allikavel trenger noe nytt. Men hun får ikke titt og ofte. Vi handler når det trengs- og samler gjerne opp til en bytur med mye handling enn mange byturer med små handling.

Datteren min er populær hos guttene, og det er heller ikke heldig i forhold til jenter som ikke er det.

Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg er hjemme. Og jenta mi må ofte ta mer del i hjemmet enn andre. Både på godt og vondt. Men vi har et åpent hjem, og denne eks bestevenninnen var her veldig veldig mye, og jeg hjalp moren så godt jeg kunne når det gjaldt pass.

Moren har en sterk personlighet, og et litt hissig temperamang.

Hva ville det gjort?

Konfrontert henne med dette?

Vi bor på et lite sted, og dattern min synes ikke det er moro at det skal svirre rundt at moren hennes har psykiske problemer eller at hun er en ødelagt, bortskjemt drittunge.

[Gjest Gjest]

Men tror du at det vil hjelpe om du sier noe? Det tror ikke jeg. Jeg tror mer på å spørre datteren din om HUN TROR på alt det de sier!

Og lære henne til å la være å forsøke å endre eller kontrollere andre folk med sine egne såre følelser. For det fungerer ALDRI.Og bor man på et lite sted ender man opp med skyttergravskrig der det er om å gjøre å få flest på "sin side". Folk flest er ikke dumme. De kan godt stå å slarve og være med den kjerringa, men de TROR IKKE blindt på henne av den grunn. Neste gang de slarver, så er det like gjerne om henne!

Dette virker å være en sak mellom deg og den andre damen. Ikke bruk barna for å få has på hverandre.

Lær datteren din å stole på seg selv, sine tanker og følelser. Sine meninger. Lær henne kritisk sans. At HUN holder seg for god til å bite på eller ta igjen med slikt. Ikke at man løper rundt og oppdrar andre folk.

[Gjest Gjest]

Jeg har og tenkt at hun moren er sint på meg av en eller annen grunn. Og at kanskje datteren har overhørt dette.

Datteren snakker så om dette på skolen til venninnene og andre.

Jeg sa til datteren min at vi ikke skulle bry oss, men at vi skal nevne det for læreren hennes. Mest sannsynlig tar læreren et fellestema i klasserommet om baksnakking. Slik løses ofte ting der.

Datteren min tror ikke på det de sier, og hun vet jo godt hvordan ting er. Vi har snakket om hvordan psykiske problemer er, om hva bortskjemte barn er og hvor forskjellig oppdragelse vi praktiserer.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å konfrontere moren, mest pga at jeg ikke orker det hissige temperamanget hennes. Men flere rundt meg sier at jeg bør gjøre det og få en slutt på dette. At hun bør få vite at jeg og min familie vet hva hun sier, og hva datteren sier på skolen.

Jeg hadde ingenting usnakket med moren før dette, så hvorfor hun er så sint på meg nå vet jeg ikke. Det var hennes datter som valgte å gå vekk fra å være bestevenninne med min datter.