Jeg gruer meg litt til julaften

[lilla91]

Julaften skal være en flotters dag, og det har alltid vært en dag som jeg gleder meg til. I løpet av det siste året har jeg forandret meg til det negative i familiesammenheng. Jeg har trukket meg unna, "synes de er så teite" at jeg bare er for meg selv hele tiden og kommer med småfrekke kommentarer til mamma og pappa, og er ikke så veldig gira på å snakke med de. Jeg liker ikke at det er sånn, men slik er det.

Når jeg holder på slik ødelegger jeg både humøret mitt og de andres, og det høres kanskje dumt ut, men jeg klarer ikke å slutte. I meg bor det en utrolig perfeksjonist (som forresten er veldig egoistisk, for jeg har mye strengere krav til perfeksjonisme til andre enn til meg selv). Jeg irriterer meg over hver minste ting, det koker inni meg av irritasjon for ting som de fleste ikke ville brydd seg med.

Noe som også kommer til å være anderledes denne julen, er maten. I fjor på denne tiden ville man ledd hvis noen nevnte meg og spiseforstyrrelser i samme setning. I år er situasjonen helt anderledes. Selv om jeg er nesten frisk, blir man fortsatt aldri kvitt det helt. Og julen er jo ikke en sunn årstid. Jeg vet at jeg kommer til å ødelegge humøret mitt med å få helt panikk fordi jeg spiser fet mat. Jeg kjenner følelsen bare jeg tenker på det. Typisk at jeg blir kjempelei meg, og lar dette komme ut ved å være frekk og kritisere alt mamma og pappa gjør.

Før, da jeg ikke så på mat slik som jeg gjør nå, trengte jeg mat for å leve, mens nå lever jeg på mat. Alltid har jeg slukt i meg julematen for å komme til kosen foran juletreet, i år vedder jeg på at det blir anderledes. Jeg gruer meg, for kjenner jeg megselv godt så kommer det til å ende med at jeg sparer spisingen til kvelden, noe som resulterer i at jeg føler meg kjempedårlig resten av maten. Til julemåltidet kommer jeg sikkert til å spise mye mer enn hva som er akseptabelt ifølge megselv, men fortsatt ha lyst på mer (tendenser til tvangsspising?). Når vi da skal pakke ut julegaver, kommer jeg til å være i d¨rlig humør på grunn av det, og på den måten ødelegge kvelden for meg selv og andre. For ikke å snakke om desserten som vi spiser etter at vi har pakket ut julegavene.

Det er kjempetrist å grue seg til julaften og bare ha seg selv å skylde på, men jeg vet ikke hvordan jeg skal ta meg sammen.

[Strawberrygirl]

Slutt å tenk negative tanker!

og få hjelp til sinnet ditt! Det er helt sikkert en grunn til at du har sinnet, og kanskje noen å prate med det om hjelper?

Har du fått hjelp til spiseforstyrrelsen din?

[lilla91]

Slutt å tenk negative tanker!

og få hjelp til sinnet ditt! Det er helt sikkert en grunn til at du har sinnet, og kanskje noen å prate med det om hjelper?

Har du fått hjelp til spiseforstyrrelsen din?

Ja, går til psykolog og det går veldig mye bedre nå, jeg spiser nok og går opp i vekt, men sliter fortsatt med telling av kalorier, følelsen av å føle meg flink av å spist lite, og følelsen av manglende kontroll når jeg blir sulten før jeg planlegger.

Vanskelig å vite hvem jeg skal snakke med om det, sånn har det mer eller mindre vært hele livet mitt. Vet ikke hva det kommer av, men det er dette som har resultert i spiseforstyrrelsen også tror jeg, at jeg har hatt mange følelser som jeg ikke klarer å holde styr på, derfor skal jeg holde styr på matinntaket.