Ikke leve med og ikke leve uten

[Gjest Gjest]

Hva gjør man når personen man bor sammen med er den personene som kan irritere deg mest i verdn, som du kan bli så sint på at det spruter ild ut av munnen, samtidig er den du tenner mest på i hele verden, som du tenker på dag og natt, som du elsker.

Hva gjør man når man ikke kan være sammen , men heller ikke uten hverandre?

Blir rett og slett flau ovr at jeg evetuellt skal fortelle omverden at nå er vi sammen igjen, fordi vi har "gjort det slutt" en del ganger pga krangling og det at vi ikke klarer å bo sammen uten negative gnissninger, men samtidig klarer vi ikke å være uten hverandre heller, blir galen!

[zubimaru]

Hva er det som plager dere?

[Gjest Gjest]

Hva er det som plager dere?

Nei, si det. Jeg irritere meg over hvordan han er og han irriterer seg over hvordan jeg er og ingen av oss kan forandre hvordan vi er, eller ønsker det. Vi trenger oppmerksomhet på forskjellige måter.

Vi er begge høylytte kranglere, så ingen gir seg. Faktisk så har horoskopet vårt også sagt at visst vi velger å være sammen , må vi belage oss på mange krangler og ukonstruktiv kritikk. Han vil være sjef og jeg nekter og la noen sjefe over meg annet enn i senga ;P

Vi har prøvd å flytte fra hverandre, men havner alltid sammen igjen.

TS

[Gjest Gjest]

Dritt i hva omgivelsene sier. Du elsker personen. Ta kontakt og snakk ordentlig ut med hverandre. Fortell hveandre hav som irriterer den andre.

Her er det kjærlighet!

[zubimaru]

Dere må prøve å snakke sammen, ikke rope til hverandre.

Kanskje dere kan bli enige? Inngå et lite kompromiss?

Hvis du kan prøve å være litt sånn for meg iblant, så kan jeg være litt sånn for deg, iblant.

Gi og ta!

Endret 20. desember 2009 av zubimaru

[Gjest Gjest]

Dritt i hva omgivelsene sier. Du elsker personen. Ta kontakt og snakk ordentlig ut med hverandre. Fortell hveandre hav som irriterer den andre.

Her er det kjærlighet!

Ja, jeg elsker han virkelig. Men, får høre frasen av mine venner" "det er ikke alltid man skal være sammen, fordi om man elsker hverandre" og det er jo ikke så rart at de sier det, forddi jeg desverre i min frustrasjon har gått til de med de negative tingene, og i etterkant har jeg forstått a man ikke skal fortelle negative ting om sin partner til andre, spessielt når jeg ikke forteller det positive. Håper bare det ikke er forseint å rette opp.

TS

[Gjest Gjest]

Dere må prøve å snakke sammen, ikke rope til hverandre.

Kanskje dere kan bli enige? Inngå et lite kompromiss?

Hvis du kan prøve å være litt sånn for meg iblant, så kan jeg være litt sånn for deg, iblant.

Gi og ta!

Ja, vi må gi og ta. Har så lyst at vi skal flytte sammen igjen, men samtidig er jeg redd for at vi skal gå på en ny smell. Å så flaut å fortelle mine venner at vi er sammen igjen...vet ikke om jeg tørr det..men visst jeg ikke klarer å leve uten han, så gjør jeg jo ikke det..

[Nuppu]

I et forhold er man nødt til å jobbe hardt for å få det til, i alle fall om man bor sammen. Det er vanskelig, men det går om dere er åpne ovenfor hverandre og deler deres hverdag med hverandre, slik at det er lettere å oppdatere motparten på din situasjon. Selv har jeg slitt med kort lunte pga sykdom, men vi har kommet oss gjennom det, selv om man flere ganger har hatt lyst til å gjøre det slutt. Men i og med at man elsker hverandre er det vanskelig å gjøre det slutt. Men forhold må jobbes med hver dag uansett! Bra eller dårlig, man har alltid forbedringspotensiale!

[Gjest Gjest]

I et forhold er man nødt til å jobbe hardt for å få det til, i alle fall om man bor sammen. Det er vanskelig, men det går om dere er åpne ovenfor hverandre og deler deres hverdag med hverandre, slik at det er lettere å oppdatere motparten på din situasjon. Selv har jeg slitt med kort lunte pga sykdom, men vi har kommet oss gjennom det, selv om man flere ganger har hatt lyst til å gjøre det slutt. Men i og med at man elsker hverandre er det vanskelig å gjøre det slutt. Men forhold må jobbes med hver dag uansett! Bra eller dårlig, man har alltid forbedringspotensiale!

Ja, det er en av forskjellene våre : at han har kort lunte og at ejg ikke har vært villig til å akseptere det. Men, har nå insett i det siste at det faktisk har vært litt min feil, at jeg ikke har forstått at man faktisk kan få kort lunte pga stresssituasjoner og at han kansje ikke bare menr å være "slem". Hvordan taklet din kjære at du hadde kort lunte? Kansje jeg kunne fått noen tips til å takle det.

TS

[Nuppu]

Ja, det er en av forskjellene våre : at han har kort lunte og at ejg ikke har vært villig til å akseptere det. Men, har nå insett i det siste at det faktisk har vært litt min feil, at jeg ikke har forstått at man faktisk kan få kort lunte pga stresssituasjoner og at han kansje ikke bare menr å være "slem". Hvordan taklet din kjære at du hadde kort lunte? Kansje jeg kunne fått noen tips til å takle det.

TS

Jeg er ikke helt sikker på hvordan han taklet det, men han trakk seg ut av diskusjoner, lot det være, og tok det opp da jeg var roligere, han viste meg kjærlighet, og tok seg av hverdagslige ting og gjøremål... Det skal sies at dette var over en periode, og ikke over lengre tid.. Selv om det fremdeles hender det blir litt sånn.. Hverdagen er stressende, man har begge ting man skulle ha gjort, men man må prioritere litt, og når jeg sier prioritere: prioriter nesten alltid kjæresten først, så vil du (forhåpentligvis) se at han setter deg først og tar hensyn til deg og ditt etterhvert. Om du gir han et eksempel på hvordan du vil ha han, er det og lettere for han