Gjest dragonfly123 Skrevet 19. desember 2009 #1 Skrevet 19. desember 2009 uff tror jeg er på tjukka men nu vil jeg ikke likevel. panikk angst. hva skal jeg gjøre. hvorfor tenker jeg slik. Kan ikke skjønne det. har angst. Hva om jege r elendig osm mor:( hva om jeg ikke klarer gi ungen det livet den fortjener huff jeg er en idiot:(hvorfor føler jeg plutselig slik etter jeg ha rhatt lysti to år.. og prøvd i to år:(
Bellatrix Skrevet 19. desember 2009 #2 Skrevet 19. desember 2009 Jeg tror de fleste er usikre på om de er gode mødre før de får sitt første barn. Kan du snakke med helsesøster eller noen om det? Er det noen spesiell grunn til at du tror du blir en dårlig mor?
Britt Banditt Skrevet 19. desember 2009 #3 Skrevet 19. desember 2009 Tror det er en helt normal tanke.
Gjest Gjest_Lille_* Skrevet 19. desember 2009 #4 Skrevet 19. desember 2009 uff tror jeg er på tjukka men nu vil jeg ikke likevel. panikk angst. hva skal jeg gjøre. hvorfor tenker jeg slik. Kan ikke skjønne det. har angst. Hva om jege r elendig osm mor:( hva om jeg ikke klarer gi ungen det livet den fortjener huff jeg er en idiot:(hvorfor føler jeg plutselig slik etter jeg ha rhatt lysti to år.. og prøvd i to år:( Jeg vet at du har prøvd lenge, og jeg tror det er vanlig å få litt panikk når man endelig har klart det!! Jeg tror nok morsinstinktet ditt kommer til å komme, som hos alle andre GRATULERER!
Gjest dragonfly123 Skrevet 19. desember 2009 #5 Skrevet 19. desember 2009 Jeg tror de fleste er usikre på om de er gode mødre før de får sitt første barn. Kan du snakke med helsesøster eller noen om det? Er det noen spesiell grunn til at du tror du blir en dårlig mor? jeg har hatt bakgrunn som psykiatrisk pasient, narkoman og jeg tenker på... ungen han eller hun. Hva for en mor er jeg? har hørt om mange unger som får det vanskelig pga foreldrenes fortid. SLiter mye m angst og greier . Har tenkt så lenge at det hadde vært d beste i verden og få en unge og at jeg skulle gi den alt jeg ikke har hatt og alt det der. Men tenk om det blir stikk motsatt tenk om jeg setter til liv en liten en som får slite og får d vondt pga meg. Tenk om jeg bare ødelegger og gjør livet dumt for den. tenk og ha en slik mor:(
Bellatrix Skrevet 19. desember 2009 #6 Skrevet 19. desember 2009 Bakgrunnen din er som den er, spørsmålet er om du har kommet deg videre. Har du psykiske problemer nå? Hva er ditt forhold til narkotika/alkohol? Er du i et hardt miljø? At du har hatt problemer trenger ikke være ødeleggende for et barn hvis du har kommet deg videre.
Gjest dragonfly123 Skrevet 19. desember 2009 #8 Skrevet 19. desember 2009 Bakgrunnen din er som den er, spørsmålet er om du har kommet deg videre. Har du psykiske problemer nå? Hva er ditt forhold til narkotika/alkohol? Er du i et hardt miljø? At du har hatt problemer trenger ikke være ødeleggende for et barn hvis du har kommet deg videre. er rusfri. i 1 1/2 år nu. Har det utrolig fint og har flytta til stille og rolige omgivelser. Men er så redd for hvordan det blir. Og har så lyst til og gi et perfekt liv til den lille. Men er så redd for og ikke klare det. vet ikke helt, tror kansje d bare er angst:(
Bellatrix Skrevet 19. desember 2009 #10 Skrevet 19. desember 2009 Det er umulig for oss å si noe om du vil bli en god mor eller ikke, men det er dumt å ta abort fordi du er redd. snakk med legen din eller noen som kan hjelpe deg.
Gjest dragonfly123 Skrevet 19. desember 2009 #11 Skrevet 19. desember 2009 Det er umulig for oss å si noe om du vil bli en god mor eller ikke, men det er dumt å ta abort fordi du er redd. snakk med legen din eller noen som kan hjelpe deg. ja leter vel helst etter erfaringer og synspunkter +råd, fra andre en min egen side, i og med at jeg ikke har så mange veninner og betro meg til lengre, ete rjeg har flytta langt vekk fra hjembyen.
Gjest Gjest Skrevet 19. desember 2009 #12 Skrevet 19. desember 2009 Kontakt legen din, jordmor og helsesøster. SOm tidligere narkoman har du kanskje noen i rusmiddelomsorgen som du kan prate med også? Det finnes masse støtte og hjelp å få. Perfekte mødre er det svært få av oss som er. Det er jo litt vanskelig for oss som ikke kjenner deg å si noe konkret om din situasjon.
LilleChili Skrevet 19. desember 2009 #13 Skrevet 19. desember 2009 Jeg er ikke rusmisbruker, men har absolutt følt det som deg. Med en gang jeg og sambo startet prøvingen feiget jeg ut, og ombstemte meg. Jeg ble ikke gravid, men skjønner nå at denne følelsen er veldig vanlig. Personlig var jeg mest redd for fødselen, og det å gå gravid. Er enda redd, men skal nå bli en god mamma for det. Lykke til.
Gjest dragonfly123 Skrevet 20. desember 2009 #14 Skrevet 20. desember 2009 Tusen takk for alle tipe og snille ord:: Setter veldig pris på det. snillt gjort. Noen som har vært i samme situasjon? hva tenkte/gjorde dere. hvordan fattet dere beslutning eller taklet dere dette??? mvh frustrert ...
Gjest Gjest_Anna_* Skrevet 20. desember 2009 #15 Skrevet 20. desember 2009 Hei Det du bør gjøre, når du blir gravid (er du sikker ennå?), er å ta kontakt med lege eller jordmor (vet ikke hvem som henviser) og be om å få samtale med noen på BUP som jobber med gravide, spe- og småbarn. Da kan du få opp selvtilliten, også får du tett oppfølging rundt fødsel og i barseltiden. Siden du har hatt problemer vil jeg tro at du overkvalifiserer for slik oppfølging! Det de gjør der, er å snakke med den gravide og ta for seg redsler osv, og de sørger for evt veiledning til jordmor rundt fødsel om du trenger det. Og etter fødsel jobber de med relasjonen mellom mor og barn, f.eks. for å rett og slett få opp selvtilliten din. Superb tilbud, men få som vet om det. Det kommer til å gå bra! Du er voksen, og med ekstra bagasje - men det kan like gjerne være en stor ressurs som et problem! Lykke til. Gratulerer om du er gravid
Gjest dragonfly123 Skrevet 24. desember 2009 #16 Skrevet 24. desember 2009 Hei Det du bør gjøre, når du blir gravid (er du sikker ennå?), er å ta kontakt med lege eller jordmor (vet ikke hvem som henviser) og be om å få samtale med noen på BUP som jobber med gravide, spe- og småbarn. Da kan du få opp selvtilliten, også får du tett oppfølging rundt fødsel og i barseltiden. Siden du har hatt problemer vil jeg tro at du overkvalifiserer for slik oppfølging! Det de gjør der, er å snakke med den gravide og ta for seg redsler osv, og de sørger for evt veiledning til jordmor rundt fødsel om du trenger det. Og etter fødsel jobber de med relasjonen mellom mor og barn, f.eks. for å rett og slett få opp selvtilliten din. Superb tilbud, men få som vet om det. Det kommer til å gå bra! Du er voksen, og med ekstra bagasje - men det kan like gjerne være en stor ressurs som et problem! Lykke til. Gratulerer om du er gravid Takk. :-) jeg er faktisk glad når det kommer til stykke. så takk:klem: Og god jul
Gjest dragonfly123 Skrevet 24. desember 2009 #17 Skrevet 24. desember 2009 Jeg er lykkelig. mitt største ønske gikk i oppfyllelse:klem:
Gjest gjest mormor Skrevet 27. desember 2009 #18 Skrevet 27. desember 2009 Hei TS! Har jobbet i mange år med rusmisbrukere og vil gjerne gi deg et godt råd. Du har vært rusfri i 1 1/2 år sier du. Både du og jeg vet at det ikke er lang tid og at du må ha tett oppfølging under graviditeten. Du må snakke med en lege, en som kjenner til fortiden din og kan gi deg den oppfølgingen selv eller henvise deg videre til riktig hjelp. Det er nemlig god hjelp å få. Alle X-rusmisbrukere jeg kjenner sliter med dårlig selvbilde pga fortiden sin. Det er veldig viktig at du får bearbeidet den så mye som mulig før du blir mamma. Vet jeg ikke har blitt spurt, men synes det er veldig kort tid etter at du ha sluttet med rus at du velger å få barn. Leser av det du skriver at du sliter med de vanlige problemene en X-misbruker pleier å ha. Går du til behandling nå? Har du et støtteapparat rundt deg? Tror du at du er i faresonen for barnevernet i og med at du er gravid? Jeg vil ikke at du svarer her på alle disse spm. Det er ikke noe alle har noe med, men jeg vil at du skal tenke igjennom det jeg skriver. Hvis du vil, så kan jeg logge meg på så du kan sende en PM til meg. Da går jeg ut med nicket mitt i morgen ettermiddag hvis du trenger det. Bare svar: Logg deg inn mormor, så gjør jeg det.
Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2009 #19 Skrevet 29. desember 2009 Var det egentlig så mange her som leste det dragonfly 123 skrev litt lengre nede? Rusfri i 1 1/2 år er som den over her skriver kort tid. Veldig kort tid i den sammenheng det her er snakk om. Kjenner mange tidligere rusmisbrukere som har fått barn, men bare en av de har fått beholde ungen. De fleste falt i rusens armer igjen og barnevernet tok hånd om ungene deres. Kanskje det blir redningen for henne vekk fra miljøet, men det betinger at hun blir fulgt tett opp da.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå