Bursdagsfest....Alle takket ja men kun 1 kommer?!?!

[Gjest TristMor]

Sønnen min fyller 13 år i julen, men vi alltid feire det litt tidlig. Dette året så oppfordret vi han til å ha en fest med klassekameratene, og han inviterte flere. Det har ikke vært en særlig godt år for han så langt og han har slit med mobbing og greier, og ikke funnet seg til rette, så vi bli glad nå alle takket ja og sa de kommer til festen.

I går så kommet kun 1. 1!!!

Vi hadde kjøpt inn pizza, brus, chips, snop og kake, gjort alt klar til festen...så kommer kun 1.

Jeg kan ikke beskrive hvor sint jeg bli, vi hadde ringt opp hvert ein av disse og spurte om de skal kommer, "ja" sa de alle.

Jeg hadde tenkt å skrive et kort brev til disse foreldre, men lurer på om jeg da gjøre det verre for sønnen min? Jeg hadde ikke tenkt å være krass eller banne eller noe, bare en kortfattet brev der jeg sa mer eller mindre fakta og bedt de neste gang å være tydelig og holde det de lover.

Kunne godt hørte hva andre synes her. Takk.

[Gjest Gjest]

Han er 13 år. Dersom du begynner å lage mer ut av dette og kontakter foreldre, så tipper jeg ting blir enda verre for ham. Særlig om han allerede er litt utsatt for mobbing.

Min sønn hadde dødd av skam om jeg prøvde å blande meg inn i vennskapsforhold, "fikse" kompiser til ham, og blande andre foreldre inn for å mer eller mindre tvinge dem til å være venner.

Jeg er enig med deg i at det er dårlig folkeskikk. Men voksne folk kan og finne på å gjøre slikt.. desverre.

Merk det bak øret og la det ligge. Neste gang ber dere en eller to som faktisk HAR et forhold til gutten.Og så kan de dra på kino, paintball, Peppes og lignende for å feire istedet.

[Harlekin]

Snakket du med foreldrene når du inviterte? 13-åringer kan være tankeløse og tenke at det ikke er viktig å holde det man lover, mens man bør forvente annet av voksne folk. Uansett er jeg enig i at dette var utrolig dårlig gjort! Håper gutten din fikk det litt kjekt likevel.

[Gjest Gjest]

Bare for å gjøre det klar:

Vi inviterte gutter som han har et vennlige forhold til, ikke bare

"de han kjenner".

Vi har snakket med alle foreldrene til disse og de sa at de kommer.

[Rosalie]

Uff, så vondt. Av egen erfaring, vil jeg tro dette var siste gang han inviterer noen på bursdagen sin. Unger er så grusomme!

[Gjest Gjest]

Helt uakseptabelt!!!!

Jeg hadde aldri godtatt det av mitt barn hvis det ikke hadde skjedd noe spesielt (feks sykdom), men hadde da sagt at de måtte ringe og si i fra.

Jeg skjønner godt at du vil ta opp dette med foreldrene, men tror heller jeg hadde gjort dette muntlig ved en passende anledning.

[Rosalie]

Å ta opp slike ting med foreldrene gjør ofte saken bare verre. Men dersom dette er mennesker dere omgås selv, så kan det fungere.

Det jeg ville gjort, er å ta opp på generelt grunnlag med kontaktlærer. For jeg vil anta at mobbingen og utfrysingen også foregår på skolen. Har skolen sterkt nok fokus på mobbing? Hva gjør de som fagpersoner for å forebygge slikt? Og hva gjør de for å stagge det når det allerede er i gang?

[Gjest Gjest_sunglasses]

Hei,

Jeg syns du bare bør la være å gjøre noe mer med denne saken, du kan bare gjøre vondt verre for sønnen din.

Det var iallefall en som kom, hvordan så sønnen din på dette? Hva slags bekjentskap har han nå fått til den ene som kom? Fokuser heller på det, UTEN å involvere deg i det. Gi ham heller tid, kanskje han føler press fra dere når det kommer til det å ha venner?

Endret 19. desember 2009 av sunglasses

[Gjest Gjest]

Vi hadde faktisk en lik hendelse på skolen jeg jobber på. Ei jente ber alle i klassen, alle takker ja, men kun en kommer. Saken ble tatt opp på fellesmøte med lærerne og alle klassene har tatt det opp på klassemøter, i generelle trekk uten å nevne navn. (Selvfølgelig i samråd med jenta det var snakk om) Joda, det tok ikke lang tid før de andre elevene på skolen fant ut hvem det gjaldt, men så mye støtte den jenta har fått i ettertid er inspirerende. De aller, aller fleste barn klarer å se for seg hvor grusomt det er å sitte og vente på gjester som ikke kommer i bursdagen sin, og de skjønner at det er vondt. Det er viktig at det blir tatt opp på foreldremøte også, slik at foreldrene vet hva barna deres holder på med.

En stor klem til deg og sønnen din, som begge må ha synes det var en veldig trist dag...

[Gjest faren]

kan det være at dette mobbeproblemet er lit større enn mn har tenkt ifht utfrysning?

jeg bare stusser veldig på at dere faktisk har vært i kontakt med foreldrene på forhånd, og de har sagt ja....

vanligvis vil man jo sende barnet sitt i en bursdag selv om de ikke vil hvis begrunnelsen bare er "har ikke lyst", eventuelt ringe dersom det har oppstått en annen grunn....

så trist......

du sier at han kommer overnes til vanlig med disse inviterte.....betyr det at han jevnlig går sammen med de, eller at han bare ikke blir direkte mobbet av de?

det kan jo tenkes at han ikke har turt helt å fortelle om størrelsen på problemet/skjønt det helt selv......

uansett så komer de fleste foreldrene til å vite det uansett, fordi dette ene barnet som faktisk dukket opp kommer til å fortelle en eller flere at det bare var han som stilte.

kan jo også være at foreldrene faktisk tror barna deres har gått i bursdagen når de i virkeligheten ikke har gjort det....

vet jammen ikke helt hva jeg hadde gjort her, jeg.

[Gjest Gjest]

Forskning viser at mobbing får bedre grobunn om man ikke gjør noe enn om man tar det opp, selv om det kan være vanskelig å ta det opp også. Jeg tror jeg hadde valgt å ta det opp på en eller annen måte, men akkurat hvordan vet jeg ikke. Begynne med kontaktlærer på skolen kanskje, søke råd der.. Hvis hun/han er litt tak i så har hun/han kanskje et forslag ti videre handling.

[Gjest Gjest]

Jeg blir sjokkert over hvor mange her som mener at du ikke skal gjøre noe. Hvis jeg var det ville jeg tatt det opp med lærer, og muligens ringt alle foreldre og fortalt om situasjonen. Dette problemet er alt for alvorlig til å ikke gjøre noe med det.

[Lemming]

Jeg blir sjokkert over hvor mange her som mener at du ikke skal gjøre noe. Hvis jeg var det ville jeg tatt det opp med lærer, og muligens ringt alle foreldre og fortalt om situasjonen. Dette problemet er alt for alvorlig til å ikke gjøre noe med det.

Signerer!

Jeg forstår deg slik at foreldrene til alle inviterte var klar over bursdagen og hadde gitt beskjed at ungene skulle komme? Da er foreldrene et like stort problem i mine øyne. Dette ville jeg tatt opp med hver enklelt forelder. Kanskje også kontaktlærer.

Endret 19. desember 2009 av Lemming

[Cata]

Dette lukter avtalt spill. Jeg tror mobbingen har et større omfang enn det dere er klar over og jeg mistenker sterkt at de unge håpefulle har avtalt at de skal takke ja og så ikke møte opp. At dere har snakket med foreldrene betyr ikke automatisk at barna kommer. Med mindre foreldrene har hatt planer om å kjøre ungene til døra så kan guttene godt ha avtalt seg i mellom at "Vi går til Hans i stedet." Eller et eller annet "kult" sted der ungdommen pleier å henge rundt.

Det å love å møtes et sted for så ikke å dukke opp er anerkjent mobbetaktikk, og det svir! (Har vært utsatt for liknende stunt selv i ungdommen.)

Er det noen av foreldrene du kjenner bedre enn andre så du kunne hørt med dem om de vet hva som foregikk? Regner med at med mindre de skulle kjøre poden sin til festen så lever de i lykkelig uvitenhet om at han uteble. (Og i motsatt fall så spørs det om han ikke har fått et akutt anfall av magevondt like før avgang, men da ville vel trolig forelderen ringt dere og sagt at "Nils kan dessverre ikke komme likeve, for han er blitt syk".)

Synes imidlertid ikke du skal ta dette opp med alle foreldrene. Det må være noen du kjenner og stoler på. Tar du det opp med samtlige og lager oppstyr, så kommer det bare til å gå utover gutten din når de andre får rede på det. (Og tro meg, jungeltelegrafen kommer til å varsle om mammadalten som ingen vil komme i bursdag til og som må ha mamma til å ordne opp for seg.) Men mulig du kan finne en måte å få fram problemstillingen på på generelt grunnlag i foreldrerådsmøter eller noe slikt?

Endret 19. desember 2009 av Cata

[Gjest Gjest]

Uff, så trist, føler oppriktig med ham Slik foregikk min 12 årsdag også....

[Gjest Gjest_Monica_*]

Dette lukter avtalt spill. Jeg tror mobbingen har et større omfang enn det dere er klar over og jeg mistenker sterkt at de unge håpefulle har avtalt at de skal takke ja og så ikke møte opp. At dere har snakket med foreldrene betyr ikke automatisk at barna kommer. Med mindre foreldrene har hatt planer om å kjøre ungene til døra så kan guttene godt ha avtalt seg i mellom at "Vi går til Hans i stedet." Eller et eller annet "kult" sted der ungdommen pleier å henge rundt.

Det å love å møtes et sted for så ikke å dukke opp er anerkjent mobbetaktikk, og det svir! (Har vært utsatt for liknende stunt selv i ungdommen.)

Er det noen av foreldrene du kjenner bedre enn andre så du kunne hørt med dem om de vet hva som foregikk? Regner med at med mindre de skulle kjøre poden sin til festen så lever de i lykkelig uvitenhet om at han uteble. (Og i motsatt fall så spørs det om han ikke har fått et akutt anfall av magevondt like før avgang, men da ville vel trolig forelderen ringt dere og sagt at "Nils kan dessverre ikke komme likeve, for han er blitt syk".)

Synes imidlertid ikke du skal ta dette opp med alle foreldrene. Det må være noen du kjenner og stoler på. Tar du det opp med samtlige og lager oppstyr, så kommer det bare til å gå utover gutten din når de andre får rede på det. (Og tro meg, jungeltelegrafen kommer til å varsle om mammadalten som ingen vil komme i bursdag til og som må ha mamma til å ordne opp for seg.) Men mulig du kan finne en måte å få fram problemstillingen på på generelt grunnlag i foreldrerådsmøter eller noe slikt?

Dette syns jeg var veldig godt skrevet.

[ToveM]

Signerer!

Jeg forstår deg slik at foreldrene til alle inviterte var klar over bursdagen og hadde gitt beskjed at ungene skulle komme? Da er foreldrene et like stort problem i mine øyne. Dette ville jeg tatt opp med hver enklelt forelder. Kanskje også kontaktlærer.

Helt enig, dette er direkte mobbing.

[Gjest Gjest]

Tusen takk for mange fine svar. Jeg tror at jeg bruke juleferien for å fordøye dette og roe meg ned litt og la følelsene roe seg noe. Jeg har tatt kontakt med en foreldre som har et barn i samme klasse som jeg er venn med, og fortalt henne hva skjedde og spurte hva hun synes og vil anbefale.

Jeg kan nevne at sønnen min har ADHD og Tourette syndrom, men det er en mildt slag, men dette gjøre han så klart ikke helt likt det andre. Men bortsett fra det er han en normale, kjekke gutt, snill og vennlig med normale interesser. Vanskelig å forstår dette han opplever, men vi har ikke gitt oss, og heldigvis virker sønnen min mindre opprørt i dag.

[Lemming]

Dette lukter avtalt spill. Jeg tror mobbingen har et større omfang enn det dere er klar over og jeg mistenker sterkt at de unge håpefulle har avtalt at de skal takke ja og så ikke møte opp. At dere har snakket med foreldrene betyr ikke automatisk at barna kommer. Med mindre foreldrene har hatt planer om å kjøre ungene til døra så kan guttene godt ha avtalt seg i mellom at "Vi går til Hans i stedet." Eller et eller annet "kult" sted der ungdommen pleier å henge rundt.

Det å love å møtes et sted for så ikke å dukke opp er anerkjent mobbetaktikk, og det svir! (Har vært utsatt for liknende stunt selv i ungdommen.)

Er det noen av foreldrene du kjenner bedre enn andre så du kunne hørt med dem om de vet hva som foregikk? Regner med at med mindre de skulle kjøre poden sin til festen så lever de i lykkelig uvitenhet om at han uteble. (Og i motsatt fall så spørs det om han ikke har fått et akutt anfall av magevondt like før avgang, men da ville vel trolig forelderen ringt dere og sagt at "Nils kan dessverre ikke komme likeve, for han er blitt syk".)

Synes imidlertid ikke du skal ta dette opp med alle foreldrene. Det må være noen du kjenner og stoler på. Tar du det opp med samtlige og lager oppstyr, så kommer det bare til å gå utover gutten din når de andre får rede på det. (Og tro meg, jungeltelegrafen kommer til å varsle om mammadalten som ingen vil komme i bursdag til og som må ha mamma til å ordne opp for seg.) Men mulig du kan finne en måte å få fram problemstillingen på på generelt grunnlag i foreldrerådsmøter eller noe slikt?

Jeg synes også dette var godt skrevet.

Jeg tenkte faktisk ikke på at foreldrene kanskje trodde de faktisk gikk i bursdagen!

Men et eller annet sted bør det taes opp, det kan de fleste være enige om i alle fall! Slike hendelser kan man ikke bare la gli....

[Gjest strykebrett]

Hvis jeg var forelderen til en av de som ikke møtte opp hadde jeg i alle fall ønsket å få vite om dette så jeg kunne tatt skikkelig tak i ungen min og fått klart fram at slik oppførsel ikke er greit.

Husker jeg var med på å mobbe en gang på barnehagen da jeg var liten. Mamma ble kjempesint da hun fikk vite det og jeg husker enda hvordan det var da jeg måtte tenke over hva jeg hadde gjort og si unnskyld til hun vi var ekkel med. Jeg mobbet aldri noen igjen, og når jeg tenker på det så angrer jeg meg den dag i dag.

Jeg tror det er best at dette kommer fram i lyset, for alle involvertes skyld. Hvrdan skal disse mobberne bli til skikkelige folk om unotene deres ikke blir tatt tak i?