mariab Skrevet 18. desember 2009 #1 Skrevet 18. desember 2009 La det være klart først; kattene mine skal kastreres, noe annet er ikke aktuelt. Vil bare få litt trøst og pep-talk, syns nemlig ikke det er noe kjekt.. Jeg har to innekatter på 6 måneder (gutter) som skal kastreres på nyåret.. Men jeg syns bare det er så trasig Selv om jeg vet at det er det beste for dem, ettersom de mest sannsynlig blir inne, og fordi jeg mener det fins mer enn nok uønskede kattunger i verden. Dessuten er de utrolig rastløse og "tussete" om dagene, og det er ikke noe gøy hverken for dem eller meg. Begynner bare å tenke; hvilken rett har jeg til å gjøre dette mot de? Skal de aldri få oppleve en av livets store gleder ()? Får de vondt? Kommer de til å forandre personlighet? Jeg er jo så glad i gutta mine akkurat sånn som de er :rødme: Jeg vil ikke at de skal føle at de "mangler" noe heller. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, jeg vil bare bli betrygget og være sikker på at dette går bra for dem og for meg. (Og vær så snill, la ikke dette bli til en diskusjon om innekatt vs. utekatt og lignende. Jeg har tatt et valg og gjør det beste jeg kan for pusene mine, trenger ikke mer dårlig samvittighet)
Gjest mil Skrevet 18. desember 2009 #2 Skrevet 18. desember 2009 Bare fortell dem at de skal være glade de ikke er hunnkatter, da hadde det vært langt mer synd i dem. :gjeiper: Det er en kjapp og enkel operasjon nesten uten fare for komplikasjoner, et lite snitt gjennom huden som ofte er så lite at det ikke en gang trengs å sys. De har glemt av hele greia igjen en uke senere. Og tenk så synd i dem det ville vært om de skulle levd i 15 år proppfull av hormoner, uten en eneste pusi å ta det ut på?! Det tror jeg er tortur, det. :gjeiper: Bare fortell deg selv alle dine egne argumenter hver gang du synes synd i kattene. Tenk på alle kattungene som ville ha sultet eller blitt slått ihjel på grunn av dine puser om de hadde gått ute uten å være kastrert. Og på den mer praktiske siden; gled deg over fraværet av stinkende monseurin og markering inne. Man skal såklart ikke ta lett på kastrering, det er jo en operasjon, og operasjoner er alltid en påkjenning. Men det er en liten pris å betale for et langt, avbalansert liv uten hormonstress og ingen stakkars kattunger som sulter ihjel pga dine katter. Du har gjort et godt valg.
Gjest Glør Skrevet 18. desember 2009 #3 Skrevet 18. desember 2009 (endret) På hannkatter er det så lite inngrep, så det er ikke synd på dem, de trenger jo ikke sy en gang. Eneste ubehaget de får er en biltur og ett par timer de er litt svimle etterpå. Jeg kastrerte min fem år gamle hannkatt i sommer, og det eneste "gleden" han har hatt av å ikke være kastrert før er at han har vært hjemløs i nesten tre år, og frosset seg gjennom flere vintre i fremmede uthus, fordi han har fartet rundt og lett etter hunnkatter. Parring er heller ingen stor glede for katter, det er noe de gjør fordi instinktene deres sier det, og som regel innbærer det mye slåssing, både fra andre hannkatter og fra hunnene. Min hann har ikke endret personlighet etterpå, er den samme godslige kosegrisen som før, og flørter fortsatt litt med hunnkattene også, men med en litt mer avslappet tone. Endret 18. desember 2009 av Glør
Siiw Skrevet 18. desember 2009 #4 Skrevet 18. desember 2009 heisann!:-) Jeg har danne,mac,pær <-- (skrive opp navna så jeg husket dem), som er kastrerte og av ho katter- patti,arna, som jeg har hatt til dyrlege og kastrerte og steriliserte. Og det har gått kjempe bra med alle hankatta! og dem er seg selv like, kan ikke si jeg har merket personlighets-forandringer! eneste er at mac ikke humper på hokatta:p . og hos dyrlegen jeg bruker så får dem med seg smertestillende i ca 3 dager, og jeg har opplevd at dem ikke har fått smertestill- og det gått bra da også=). jeg holdte på og stikke med katta når dem skulle kastrere/ster, det var så fælt ! og jeg begynte nesten og grine:'( når jeg gikk ut derfra uten pusen min!! men så må JEG være sterk og tenke at det er kun til dem eget B E S T E . og jeg er veldig glad for dette i ettertid:) . rett og rett du må bare si til dem at det er kun fordi du er glad i dem=) og når dem har vært hos dyrlegen så skjemmer du dem bort litt, for kan dem forbinde dette og dra til dyrlegen. så dem ikke har dårlige minner....! ingen dyr er spessielt glade i dyrlegen.. kattene her ser ut til og ha det bra, gir ikke utrykk for noe annet. har selv tenk og kastrere en hann katt, er ikke min men virker som en villkatt, har vært her 1 års tid og det ser ut som han kommer fra ene naboen. men tror ikke kattene dine kommer til og merke det så mye når dem ikke er i nærheten av ho katter da hadde det nok vært annerledes:-o Han katten som enda har sine edre deler, prøver faktiskt og sette seg på ansiktet til ho katta mi:-/ skjønner ikke hva han mener med det da men, bare rart!! ettersom hun ikke får løpe tid:p men lykke til!! snakk med pusa dine og forklar situasjonen;)
mariab Skrevet 18. desember 2009 Forfatter #5 Skrevet 18. desember 2009 Tusen takk alle sammen Jeg vet dere har rett, skal prøve å huske på alle argumentene, og kose og skjemme de masse bort etterpå. De har heldigvis ikke begynt å markere inne enda, så håper jeg rekker å få gjort det før det begynner. Er ikke så artig. Takk igjen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå