Trenger alenetid alene - noen som har forslag?

[mirremask]

Hallo!

Jeg har noe som noen sikkert ville kalle et luksusproblem...Fra å ha haft varierende skift når vi møttes, har samboeren min nå siden 3 år tilbake jobbet kun natt/morgen (ca 02-09). det vil si at han er hjemme hele dagene. Det er jeg også, da jeg kun jobber kvelder i helgene. Resultatet er at han er tiltede i huset hele tiden jeg er våken bortsett fra noen timer om kvelden når jeg sitter ved pc eller ser TV...noe mer bråkete aktivitet enn som så går jo ikke...

Jeg holder på å bli sprø - føler at jeg må være "tilstede" og pratbar hele tiden, ikke et sekund hvor jeg kan tusle rundt å høre litt musikk eller prate med meg selv eller ha det HELT STILLE.

Nå begynner energien min å forsvinne, jeg har begynt å sove 12 t i døgnet , all samtale som tar en negativ vendning og det skjer hele tiden(han er pessimist, det er jeg som bærer humøret vårt frem)krever minst 4 timer extra søvn...Alt hoper seg opp i huset da jeg ikke får samlet "trådene" mine, siden jeg blir avbrutt i tankene hele tiden...Vant til å håndtere 8 ting samtidig - nå klarer jeg maks 2...

Jeg vurderer å leie et rom i byen jeg kan trekke meg tilbake til alternativt kjøpe meg en campingvogn og bare reise når det blir for mye..Hva ville dere gjort?

Har bedt ham om å si fra hvis han sjeldent skal en tur noe sted et par timer, slik at jeg kan glede meg i fortid, og planlegge alt jeg skal få gjort, men det glemmer han for det meste...Sex har vi ca 1 gang i året siden dette begynte...eneste jeg drømmer om er jo å få være ifred. Han vet dette er årsaken til lite sex men har det jo så bra i sin jobb... Ja da så!!! NOT.

Hjelp!

[Gjest mil]

Hvis dere er glade i hverandre, og virkelig ønsker å beholde både partner og jobb, kan det da ikke være for mye for begge å ta seg sammen og begynne å finne på litt mer utenfor huset? Gå turer/trene alene, kafé, kino, besøke venner og familie, gjerne overnattingsbesøk, andre fritidsaktiviteter, skaffe dere hver sin utenfor-huset-hobby, o.l.

[Disturbed]

Har du snakket ordentlig med ham da, og fortalt ham (som du gjør her) hvordan du har det da? For han er jo ikke tankeleser vel..., han må jo få vite litt for dermed å kunne endre litt vaner.

Samboer og jeg er ofte "alene" sammen; at vi sitter på hvert vårt rom med dører lukket og driver med vårt. Hvis du føler du må være "pratbar" hele tiden når dere er hjemme samtidig, så høres dette litt stressende ut ja... Og ikke helt riktig heller i mine ører.

Synes du skal ta en skikkelig prat med ham jeg!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner dette godt, siden vi har noe av samme temaet gående her hjemme. Vi løser det ved at han eller jeg tar meg en tur til venner, og ved at vi noen ganger legger oss til veldig forskjellige tider, så det blir alenetid både kveld og morgen.

Nå ser jeg det slik at du også går der hjemme hele tiden, kanskje han føler noe av det samme selv, og om dere pratet skikkelig om det, kunne komme frem til løsninger sammen?

[Gjest Peon]

Jeg skjønner problemet ditt - det å ha litt tid helt for seg selv er for mange ganske viktig. Synes ikke du skal kalle det et "luksusproblem" - det ser jo ut som dette er i ferd med å utvikle seg til noe ganske uhåndterlig.

Forsøk å ta en skikkelig prat med ham i første omgang - fortell rett ut hvordan du opplever å måtte være til stede for ham hele tiden.

Dessuten - med den arbeidstiden han har - så har han vel behov for å sove noen timer når han kommer hjem om morgenen ? Dette er jo timer du kunne brukt for deg selv ? Eller er det slik at han sover fram til han skal på jobb kl 02 - da må han vel legge seg ganske tidlig om kvelden ? Går ut fra at han trenger like mye søvn som folk flest, og når man arbeider om natten må man jo sove andre tider på døgnet.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke dette nødvendigvis har utgangspunkt i at dere er så mye hjemme sammen, men at MÅTEN dere er hjemme samme på ikke funker.

Jeg og mannen min er mye hjemme sammen vi også. Vi jobber begge to 8-16 så da er vi borte og hjemme samtidig. Men når i er hjemme sammen kan vi fint sitte i hvert vårt rom og ikke snakke sammen på et par timer. Jeg gir ham beskjed når jeg vil ha en rolig tv-kveld for meg selv (med noe han absoludt ikke har lyst til å se) og han gir meg beskjed når han har lyst å spille brådete spill på stua slik at jeg trekker meg vekk. Han har et kontor på soverommet som han bruker en del tid på, og stua er mer mitt område. På den måten får vi "alenetid" selv om den andre personen en i leiligheten.

Vi pleier å "samles" på kvelstid, men etter jobb frem til da er tid hvor vi ikke alltid ser hverandre så mye. Om vi så er i samme rom kan det fint gå lang tid uten at vi føler vi må snakke sammen, og ellers kan jeg fint tusse rundt like ustellt som jeg ville gjort ellers og gjør mine rare ting som å pirke på tåneggelen, synge i dusjen eller snakke til meg selv.

Jeg lurer derfor på hva som gjør at dere/du ikke har denne roen sammen med hverandre når dere er hjemme. Hva er det som gjør at det å være så mye sammen med ham blir stressende? Du nevner negativiteten, men jeg tneker mer fysisk/praktisk... hvorfor må dere snakke sammen, og prate hele tiden, hvorfor føler du du må prestere noe når dere er sammen hjemme, hvorfor slapper du ikke sikkelig av?

Jo, alenetid er viktig jeg sier ikke noe mot det. Setter selv pris på de kveldene jeg har alene hjemme når han er ute med komposer. Likevel får jeg inntrykk av at dette handler mer om hvordan dere er sammen heller enn hvor mye dere er sammen.

[Gjest nobilian]

Hallo!

Jeg har noe som noen sikkert ville kalle et luksusproblem...Fra å ha haft varierende skift når vi møttes, har samboeren min nå siden 3 år tilbake jobbet kun natt/morgen (ca 02-09). det vil si at han er hjemme hele dagene. Det er jeg også, da jeg kun jobber kvelder i helgene. Resultatet er at han er tiltede i huset hele tiden jeg er våken bortsett fra noen timer om kvelden når jeg sitter ved pc eller ser TV...noe mer bråkete aktivitet enn som så går jo ikke...

Jeg holder på å bli sprø - føler at jeg må være "tilstede" og pratbar hele tiden, ikke et sekund hvor jeg kan tusle rundt å høre litt musikk eller prate med meg selv eller ha det HELT STILLE.

Nå begynner energien min å forsvinne, jeg har begynt å sove 12 t i døgnet , all samtale som tar en negativ vendning og det skjer hele tiden(han er pessimist, det er jeg som bærer humøret vårt frem)krever minst 4 timer extra søvn...Alt hoper seg opp i huset da jeg ikke får samlet "trådene" mine, siden jeg blir avbrutt i tankene hele tiden...Vant til å håndtere 8 ting samtidig - nå klarer jeg maks 2...

Jeg vurderer å leie et rom i byen jeg kan trekke meg tilbake til alternativt kjøpe meg en campingvogn og bare reise når det blir for mye..Hva ville dere gjort?

Har bedt ham om å si fra hvis han sjeldent skal en tur noe sted et par timer, slik at jeg kan glede meg i fortid, og planlegge alt jeg skal få gjort, men det glemmer han for det meste...Sex har vi ca 1 gang i året siden dette begynte...eneste jeg drømmer om er jo å få være ifred. Han vet dette er årsaken til lite sex men har det jo så bra i sin jobb... Ja da så!!! NOT.

Hjelp!

***

Synes fremstillingen din virker skjev, for å være ærlig. Det er du som "bærer humøret fram"? Synes ikke akkurat du virker som en blomstrende optimist, først og fremst fordi du ikke selv ser noen løsninger, et av de typiske tegnene for optimisme.

Du jobber kun kvelder i helgene? Hva med å jobbe mer? Du har tydeligvis verken barn eller skolegang å tenke på, så hvorfor ikke nytte tide til mer betalt arbeid? Hvis det er helsa det står på, kan du jo ta enda en liten prosentstilling heller enn fulltid, slik at du ihvertfall kommer deg ut et par ganger på hverdager også.

Du nevner ikke med et ord venner eller familie, hva med å oppsøke livet utenfor redet? Du MÅ ikke sitte inne hele dagen, for friske folk er det ødeleggende å tilbringe hele livet innendørs og i lediggang. Hvis du på den annen side er avhengig av fullkommen ro for å fungere, får du heller bare velge singellivet. Verken samboer eller eventuelle senere barn vil gi deg den alenetiden du savner, ihvertfall ikke så lenge du forventer å få den tiden i et hjem du faktisk deler med andre.

Hvis han jobber natt, og du jobber kveld i helgene og bare det, er det han som er største bidragsyter økonomisk. Virker ikke akkurat som du setter pris på det. Jeg hadde aldri akseptert, såfremt dama var frisk, at min samboer kun jobbet kveld i helgene. Det er latskap i mine øyne.

Gå tur, gå på biblioteket (aviser, musikk), gå på kafé, lær deg å slappe av; kanskje forventer ikke samboeren din egentlig at du er "pratbar", kanskje er det bare noe du føler.

Det siste du nevner, at dere ikke har hatt sex 1 gang i året viser ganske tydelig at ingen av dere er særlig flinke til å takle problemer, så det spørs strengt tatt hvor lenge det holder, dette her.

[Gjest W.]

Når han jobber natta, må han jo sove x antall timer utover dagen, kanskje fra 09.30-15? Den tiden er du vel alene?

I tillegg sover han vel et par timer på kvelden, før nattevakt?

[Mir]

Flytta dere raskt sammen da ?

Jeg har alltid vært en person som virkelig må ha alenetid. Føler meg stressa hvis jeg ikke får det, og kan bli irritabel. Jeg var vant til å bo alene. Kan fint sitte alene en helg eller la meg si 2 uker for den saks skyld, uten å kjede meg. Jeg kjeder meg virkelig aldri, trives godt i mitt eget selskap.

Flyttet sammen etter 2 år, og da var det greit. Vi bodde i en veldig liten leilighet, så det var enten å sitte på soverommet eller i stuen.

Etter at vi har flyttet inn i hus kan jeg sitte i annen etasje og han i stua etc, og det synes jeg er veldig deilig! Da er det musikk, skole, data, spill for meg, og tv, film, spill på han nede evt. Jeg har sagt til han at jeg trenger alenetid, og det er fint for han. Men dere må snakke sammen. Dette er jo noe som er del av DEG, og du kan ikke bare kutte det ut. Det er et behov du har, som gjør deg stresset hvis du ikke får dekket. Ta det opp med han =)

[Sequax]

Søk deg til det du trenger; vil du ha stillhet kan du oppsøke et bibliotek, er du tankefull kan du oppsøke en kirke og for å få i gang energien din igjen kan du gå tur.

[Grant]

Det er vel ingen som ønsker å fly i beina til hverandre 7 dager i uken. Du bør ta opp med han behovet for at dere begge får alenetid. Hvis han ikke selv mener han trenger det, så er det vel et rimelig krav at du får det.

Hvis ikke noen av dere justerer på arbeidstiden, så kan dere avtale tider hvor den andre rett og slett er borte og gjør noe annet. Hva med å begynne med en dag i uken hvor en av partene forplikter seg til å være ute av huset deler av dagen?

[Gjest Gjest]

Søk deg til det du trenger; vil du ha stillhet kan du oppsøke et bibliotek, er du tankefull kan du oppsøke en kirke og for å få i gang energien din igjen kan du gå tur.

Deilig med litt alenetid hjemme også da. Ikke helt det samme å fly ut. Kan jo godt hende ts allerede gjør det.

[Gjest Gjest]

Deilig med litt alenetid hjemme også da. Ikke helt det samme å fly ut. Kan jo godt hende ts allerede gjør det.

Med mindre samboeren er oppe 24 timer i døgnet, så har jo ts alenetid. Når han jobber om natten, må han nødvendigvis sove ganske mange timer om dagen, og sikkert noe om kvelden også. Synes problemstillingen virker litt underlig. Når ts sover om natten, er han borte, når ts er oppe om formiddagen, sover han.

[mirremask]

Hei, allesammen og takk for alle innspill.

Ser ut som jeg har vært litt uklar på hva problemet egentlig består av...nå skal vi se:

Noen kalte meg lat her et sted, her kommer noen flere detaljer:

Min helgejobb er VELDIG godt betalt, jeg tjener dobbelt så mye som andre folk = tilsvarer rent økonomisk 4 dagers uke.

Vi har småbruk med dyr som jeg (og han)steller, jeg gjør ALLE innkjøp, all matlaging, all klesvask, gavekjøp til bursdager/anledninger i slekta hans , allt i regnskap og selvangivelser og all korrespondanse, jeg tegnet og hjalp til å bygge vårt nye/brukte kjøkken, doen og gangen, jeg legger rør og fixer det elektriske og andre tekniske ting når det trengs - vi sparer store summer på at jeg er teknisk anlagt og har bred erfaring på mange felt.

Hvem er latest nå???

Jeg har venninner jeg besøker, jeg går på bilioteket,jeg tar en tur på byen i ny og ne (han liker ikke å være med ut - derfor drar jeg med veninner, jeg har aldri vært utro eller ngt tull når jeg er ute, tar en god fest og reiser hjem etterpå, bare så det er helt klart!), jeg tar en fjelltur med venner en gang hver vinter (han vil ikke være med). Han reiser på fiske 5-6 dager i året, det er det hele. Siden det er min eneste alenetid blir jeg IKKE med!

Jeg ble berørt av den som spurte hvorfor jeg ikke kan slappe av hjemme, og det er jo et problem jeg har, ligger mye dritt i min oppvekst og det gjør det også i min samboers.

Jeg føler meg "sett på" hele tiden når noen er tilstede og har derfor behov for alenetid i mitt hjem. Han har alenetid 36 timer hver uke på sin jobb (som er i en bil).

Han og jeg har pratat MASSE om dette her, men han synes det blir "kunstig" hvis vi, som noen foreslå, skulle avtale tider og sånn hjemme....Min reaksjon er at , javel så blir det "kunstig" da, men det BLIR da noe? Føles som han ikke vil forstå at det er et problem...

Noen syntes jeg ikke virket som en optimist: nei, nemlig, er i ferd med å gå ut av mitt gode optimistiske skinn, smartass?

Jeg har "bært" på ham i 10 år, nå, elsker ham men hans tendenser å se det verste i alt begynner å gå innpå mig, og da jeg ikke har noen timer hver uke å hente meg inn på, så blir det tungt....de har depresjon i slekta men han vil ikke si noe til legen.....MYE bedre å slenge det på meg, da^^

Mulig jeg må true med å gå innen han skjønner at problemet er stort?

Det jeg ønsker er ca 10 timer/uke alene i huset. Av disse ville ca 2 timer gått til avslapping og resten til arbeid i huset /på garden.Hadde han byttet jobb hadde mye vært gjort.

Igjen, takk for innspill og tar gjerne imot flere

Julehilsener fra Mirre

Endret 25. desember 2009 av mirremask

[Kjetil S.]

Sex kun én gang i året høres virkelig forferdelig ille ut!!!

[vidvandre]

Hallo!

Jeg har noe som noen sikkert ville kalle et luksusproblem...Fra å ha haft varierende skift når vi møttes, har samboeren min nå siden 3 år tilbake jobbet kun natt/morgen (ca 02-09). det vil si at han er hjemme hele dagene. Det er jeg også, da jeg kun jobber kvelder i helgene. Resultatet er at han er tiltede i huset hele tiden jeg er våken bortsett fra noen timer om kvelden når jeg sitter ved pc eller ser TV...noe mer bråkete aktivitet enn som så går jo ikke...

Jeg holder på å bli sprø - føler at jeg må være "tilstede" og pratbar hele tiden, ikke et sekund hvor jeg kan tusle rundt å høre litt musikk eller prate med meg selv eller ha det HELT STILLE.

Nå begynner energien min å forsvinne, jeg har begynt å sove 12 t i døgnet , all samtale som tar en negativ vendning og det skjer hele tiden(han er pessimist, det er jeg som bærer humøret vårt frem)krever minst 4 timer extra søvn...Alt hoper seg opp i huset da jeg ikke får samlet "trådene" mine, siden jeg blir avbrutt i tankene hele tiden...Vant til å håndtere 8 ting samtidig - nå klarer jeg maks 2...

Jeg vurderer å leie et rom i byen jeg kan trekke meg tilbake til alternativt kjøpe meg en campingvogn og bare reise når det blir for mye..Hva ville dere gjort?

Har bedt ham om å si fra hvis han sjeldent skal en tur noe sted et par timer, slik at jeg kan glede meg i fortid, og planlegge alt jeg skal få gjort, men det glemmer han for det meste...Sex har vi ca 1 gang i året siden dette begynte...eneste jeg drømmer om er jo å få være ifred. Han vet dette er årsaken til lite sex men har det jo så bra i sin jobb... Ja da så!!! NOT.

Hjelp!

Jeg kjenner meg igjen i denne situasjonen. Alenetid er noe man trenger, enkelte trenger mer enn andre. Å leie et rom er kanskje litt drøyt, men hva med å ta sikte på en større bolig der man kan 'spre seg utover' i større grad?