Trenger hjelp

[Gjest deprimert]

Hei,

Det er første gang jeg skriver på en forum om problemet mitt. Jeg har vært sammen en mann i nesten 6 år. Problemet er at han tar meg for gitt. Han vet at jeg ikke vil forlate han, og til tider kan han drite i meg. Når han er sur pga små ting kan han la være å ta opp telefonene mine.

Det som er ille er at jeg ikke får sove i det hele tatt og tenker stadig på han. Jeg er 100% sikker på at han elsker meg og bare meg. Når jeg er alene med han kan han være den beste og hyggeligste karen. Men, når vi er med venner NOEN GANGER legger han nesten ikke merke til meg, og han gir sjelden oppmerksomhet. Etter små krangler er det jeg som alltid tar kontakt. for to dager tilbake ville ikke prate med meg eller ta opp tlf fordi han mente at jeg prater tilbake på en frekk måte på kommentarene hans foran andre.

Grunnen til at jeg var frekk var fordi jeg likte hans tone når han spurte meg om noe. på tirsdags kveld ringte jeg han 6 ganger uten at han besvarte, og dagen etter ringte jeg igjen. Og møtte han og ville prate om problemet, men han ga blaffen. Han sa en setning før han dro: For at du skal komme ned på jorden og respektere meg bør jeg ikke prate med deg i minst to dager.

Jeg var veldig nedenfor på tirsdag, og ringte han igjen for siste gang. Jeg skjønner ikke at jeg gjorde det, at jeg alltid må gå etter. Og når han ikke besvarte ga jeg også blaffen i han.

Jeg ringte han ikke i går, og har ikke ringt hittil. vil ikke at han skal drite i meg, det er mye bedre å prate om problemet men ser ut som han syns jeg kommer til å gjøre som han vil hvis han ikke prater med meg på noen dager.

Han hadde ringt på skjult i går 3 ganger, jeg tok ikke opp telefonen. Han er vant til å få telefoner fra meg selv etter flere krangler. Og når jeg ikke gjorde det for første gang ble han sikkert overasket.

MEN, jeg er redd for å bli svak igjen. Vet at jeg er den svakeste i forholdet vårt, og at han utnytter det for å få til som han vil. Jeg vil ikke være svak og ringe han igjen. venter på at han skal kontakte meg, men akkurat nå føles det som han er faen i meg:(

Hva skal jeg gjøre?

[stjernekyss]

Du sier at du venter på at han skal kontakte deg, men han har jo faktisk kontaktet deg. Høres ut som om forholdet deres har gått fra å være en romantisk relasjon til en maktkamp.

Kanskje dere vil vurdere å snakke sammen med noen, for å få kommunikasjonen deres i gang igjen.

Lykke til

[I Grosny]

Du sier at du venter på at han skal kontakte deg, men han har jo faktisk kontaktet deg. Høres ut som om forholdet deres har gått fra å være en romantisk relasjon til en maktkamp.

Kanskje dere vil vurdere å snakke sammen med noen, for å få kommunikasjonen deres i gang igjen.

Lykke til

Enig med Stjernekyss.

Hva er det egentlig dere driver med? Dere spiller iallfall ikke etter mine regler. Mine regler er at kjærester skal være på lag, og spille hverandre gode. Fiender og rivaler har man nok av ute, om man ikke skal ha intern rivalisering også.

Si til mannen din at du er sammen med han for støtte og samspill, ikke for å slåss og rivalisere. Spør om han går med på å gå videre med et forhold uten kjemping.

Er det greit for deg å være i stadig kamp? Trenger du det for å holde deg heit og fit for fight, eller trenger du å slappe av? Det kan tenkes at du har noe i deg som trenger litt konflikt og motstand , og at mannen din egentlig gjør det rette med deg, men jeg hadde ikke likt ett slikt forhold. Så jeg lover, jeg skal ikke kapre mannen din (ett løfte som er lett og holde siden jeg både er hetero og trofast optatt).

[Gjest deprimert]

jo da, han har kontaktet meg, men det var med ukjent nr, slik at jeg ikke vet at det er han. Han er sterk, tenker at jeg kommer krypende tilbake.

Jeg vil gjerne at han tar kontakt og sier at han vil prate om problemet. Men, jeg er redd han ikke gjør det. Det er viktig at vi prater om problemet. Det er jo det jeg har prøvd tidligere også uten at han har besvart meg.

Har bare blitt mer usikker, og er redd for å gjøre som det han tror jeg vil gjøre. Ta kontakt:(

[I Grosny]

jo da, han har kontaktet meg, men det var med ukjent nr, slik at jeg ikke vet at det er han. Han er sterk, tenker at jeg kommer krypende tilbake.

Jeg vil gjerne at han tar kontakt og sier at han vil prate om problemet. Men, jeg er redd han ikke gjør det. Det er viktig at vi prater om problemet. Det er jo det jeg har prøvd tidligere også uten at han har besvart meg.

Har bare blitt mer usikker, og er redd for å gjøre som det han tror jeg vil gjøre. Ta kontakt:(

Jeg mener at du skal være den tøffe her. Den som løfter kommunikasjon opp fra et kampnivå til et sivilisert nivå. Med andre ord: Ta kontakt med han du. Send en SMS, og si at du vil forhandle. Forhandle om fred og kjærlighet. Du kan også si at du ikke gidder fighting og maktkamp.

[Gjest deprimert]

Jeg mener at du skal være den tøffe her. Den som løfter kommunikasjon opp fra et kampnivå til et sivilisert nivå. Med andre ord: Ta kontakt med han du. Send en SMS, og si at du vil forhandle. Forhandle om fred og kjærlighet. Du kan også si at du ikke gidder fighting og maktkamp.

Jeg prøvde:( Ringte faktisk og ville spørre om han hadde lyst til åmøte meg for å prate om prob, men han tok ikke opp tlf..

(Det er mulig han er trening)...

[I Grosny]

Jeg prøvde:( Ringte faktisk og ville spørre om han hadde lyst til åmøte meg for å prate om prob, men han tok ikke opp tlf..

(Det er mulig han er trening)...

jeg synes du gjør det rette, men send en sms, den får han jo lest selv om han ikke har med seg telefonen, og si i denne sms også at du vil ha et svar med en gang på at han har lest meldinga. Om han går med på å møtes for å prate kan dere ta når og hvis tiden blir moden.

[Gjest deprimert]

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal ha det så elendig. Vet ikke om han tenker en gang på meg. Kan man elske noen og samtidig ikke bry seg om den personen???

Hvorfor tar jeg alltid kontakt med han? Og han bryr seg ikke. Hvorfor må han være stå sta? Han vet at det sårer meg, men samtidig vil han ikke prate med meg.

Jeg er på jobben og får bare lyst til å grine. Selv om jeg tenker at jeg skal greie å være sterk greier jeg det nesten ikke. Hvordan skal jeg greie dette?

[Gjest deprimert]

jeg synes du gjør det rette, men send en sms, den får han jo lest selv om han ikke har med seg telefonen, og si i denne sms også at du vil ha et svar med en gang på at han har lest meldinga. Om han går med på å møtes for å prate kan dere ta når og hvis tiden blir moden.

Har gjort det nå.. venter på svar..

[Gjest Gjest_stjernekyss_*]

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal ha det så elendig. Vet ikke om han tenker en gang på meg. Kan man elske noen og samtidig ikke bry seg om den personen???

Fordi du i alt for stor grad lar ditt eget velvære handle om hva han gjør eller ikke gjør. Du blir oppslukt.

Få beina dine tilbake på jorden igjen. Finn deg selv igjen.

Gjør ting du blir glad av, hobbyer, interesser, venner, familie. Ikke la alt handle om ham.

Hvorfor tar jeg alltid kontakt med han? Og han bryr seg ikke. Hvorfor må han være stå sta? Han vet at det sårer meg, men samtidig vil han ikke prate med meg.

Jeg er på jobben og får bare lyst til å grine. Selv om jeg tenker at jeg skal greie å være sterk greier jeg det nesten ikke.

Fordi alt er ikke på dine premisser. Dette er jævlig for ham også. Han vet at det sårer deg, men han prioriterer seg. Og selv om han gjør det på en dårlig måte, er det likevel et riktig instinkt.

Hvordan skal jeg greie dette?

Ved å spille på lag. Som I Grosny sier; løft kommunikasjonen opp på et nytt og bedre nivå.

Eller gå.

Og husk, dere er begge to like jævlige mot hverandre. Du er ikke offeret her. Og det er ikke han heller. Dere er i krig, og dere har valgt det selv. Dere kan velge å legge ned våpnene, eller dere kan fortsette. Men dere er likeverdige på alle plan her. Du er ikke bedre enn ham, og han er ikke bedre enn deg. Dere behandler hverandre skikkelig dårlig begge to.

Beklager at jeg er streng her, men jeg vil heller være ærlig med deg, slik at du faktisk kan gjøre en endring som spiller en rolle, heller enn å stryke deg med hårene og fortelle at jeg skjønner at du har det vanskelig.

For det er vanskelig.

Men hva har du tenkt til å gjøre med det?

[I Grosny]

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal ha det så elendig. Vet ikke om han tenker en gang på meg. Kan man elske noen og samtidig ikke bry seg om den personen???

Hvorfor tar jeg alltid kontakt med han? Og han bryr seg ikke. Hvorfor må han være stå sta? Han vet at det sårer meg, men samtidig vil han ikke prate med meg.

Jeg er på jobben og får bare lyst til å grine. Selv om jeg tenker at jeg skal greie å være sterk greier jeg det nesten ikke. Hvordan skal jeg greie dette?

Hva med å sende en sms der du sier at du trenger en kjæreste som stiller opp for deg, og spør han om hva du bør gjøre.

Jeg tror du egentlig må kutte ut mannen, og finne deg en som vil være på laget ditt fullt og helt. Ta deg et år med tøff kjærlighetssorg. Kom deg igjennom ved hjelp av venner, mosjon, godt kosthold, jobb og aktiv livsstil.

[Gjest deprimert]

Til Gjest Stjernekyss:

Takk for svaret

Jeg er helt enig i det meste du har å si. Jeg har latt mesterparten av livet mitt handle om han. Hva han gjøre, hvor han er, om han tenker på meg, bryr seg..

Jeg er ute med venner og familie, men det er i den tiden han har noe andre ting å gjøre. Føler at med tiden har jeg blitt så avhengig av han, men han er ikke på samme nivå som meg. Ellers vet han at jeg er svar for han, og det har kun gjort han sterkere med tiden.

Jeg vil gjerne prioritere meg selv fremfor han jeg også, men har kommet til et punkt der jeg ikke tar hensyn til meg selv. Jeg får ikke lyst til å spise, sover heller ikke. Tenker kun på han nå. Det som er ille er at han ikke tar hensyn til det.

Jeg sender han en sms nå, vi får se om han svarer. Takk for at du er ærlig, meste av det du sier er sant. Det er ikke krig jeg ønsker, er bare utrolig glad i han og vil bare at han skal verdsette meg.

[Gjest deprimert]

Hva med å sende en sms der du sier at du trenger en kjæreste som stiller opp for deg, og spør han om hva du bør gjøre.

Jeg tror du egentlig må kutte ut mannen, og finne deg en som vil være på laget ditt fullt og helt. Ta deg et år med tøff kjærlighetssorg. Kom deg igjennom ved hjelp av venner, mosjon, godt kosthold, jobb og aktiv livsstil.

Takk for at dere gidder å svare meg..

Har sendt en sms nå og spurt om vi kan møte og prate om problemet. Den siste smsen jeg sendte for 2 dager siden skrev jeg at han ikke bryr seg om meg og at jeg tviler på han faktisk elsker meg som han sier.

Han ble veldig sur pga d, sikkert trist også men han viser d så sjelden!! Jeg tør ikke å satse på å gå fra han, jeg er alt for glad i han for å gjøre det. Han bryr seg ikke alltid om meg når han er sur. Men, vet at han gjør når han ikke er så sta.

Skal jeg bare vente til han kontakter meg nå?!?

[I Grosny]

Takk for at dere gidder å svare meg..

Har sendt en sms nå og spurt om vi kan møte og prate om problemet. Den siste smsen jeg sendte for 2 dager siden skrev jeg at han ikke bryr seg om meg og at jeg tviler på han faktisk elsker meg som han sier.

Han ble veldig sur pga d, sikkert trist også men han viser d så sjelden!! Jeg tør ikke å satse på å gå fra han, jeg er alt for glad i han for å gjøre det. Han bryr seg ikke alltid om meg når han er sur. Men, vet at han gjør når han ikke er så sta.

Skal jeg bare vente til han kontakter meg nå?!?

Du velger å fortsette med han, da er vel lite annet å gjøre enn å vente. Når du skriver sånt som at du ikke tror på hans kjærlighet og det han sier, så er det lett å forstå at han blir fornærmet og såret. Hvis dere skal ha en sjans, så er du nødt til å stole på alt han sier. Du har såret han, og han trenger å gjemme seg litt.

Dere er i ferd med å knuse ett forhold ved hjelp av kommunikasjonsproblemer. Samlivskurs anbefales. Det er jo også liten vits i å kommunisere noe som helst hvis dere ikke tror på hverandre. Hvis han sier at han er glad i deg, og du kke tror det, hva skal han gjøre da? Skrike det dobbelt så høyt?Akseptere at du ikke tror på han?

At han har orket å være med deg så lenge, til tross for kommunikasjonsproblemene beviser faktisk at han er glad i deg.

[Gjest Gjest]

Dette høres veldig usunt ut. Som de andre her sier, et forhold skal ikke være en maktkamp!

Jeg har vært i noe av den samme situasjonen som deg, og begynte å se på meg selv som den "svake" parten i forholdet. En slik situasjon går hardt utover selvtillitten, og det er viktig å komme seg ut av det så fort som mulig. Tro meg, du kommer til å føle deg SÅ MYE BEDRE når du er kvitt denne mannen og dette forholdet! Du kommer til å føle deg fri, selvstendig og voksen igjen!

[Glynis]

Det at du betegner deg selv som den svake i forholdet er jo alene tegn på at noe er feil, selv om vi ser bort i fra situasjonen dere er i nå. Ingen skal være den sterke eller den svake i et forhold!

[Gjest deprimert]

Jeg tok kontakt med han igjen og sa at vi må prate om problemet. Og han svarte: vi krangler bare mer når vi prater om problemet.

La oss bare gi det litt tid.

Han ringte meg en gang i dag, pratet kun med han 2 min også måtte han til jobben. Håper på at vi møtes i dag for å prate om problemet.

Men, jeg må lære meg å være sterk i tillegg og prioritere meg selv. Er klar over at det ikke er sunt for meg å tenke mer på han enn på meg. Jeg skal gjøre et forsøk... takk for kommentarene!

[stjernekyss]

Har du tenkt noe mer på å kontakte en samlivsterapeut?

[Gjest deprimert]

Han ønsker ikke å få hjelp, og mener det skal ordne seg hvis vi tar litt tid fra hverandre. Og ikke møter hverandre så ofte som vi gjør. Jeg er redd for at han løper fra problemet ved å si sånt.

[stjernekyss]

Har han vetorett?