ovverreagerer jeg ?

[Gjest Gjest]

Er en del frustrert og lurer på om jeg ovverreagerer og om jeg burde si noe..?

Har vært gift i svært mange år. Problemet er at har vi besøk,,, uansett av hvem, så overtar mannen min hele samtalen helt og inkluderer ikke meg i samtalen.

Finner gjerne emner han VET jeg ikke kan delta nåe serlig i (svært ofte jobbrelaterte ting)

Jo jeg har forsøkt å sette meg inn i og lært meg ganske mye om det som hører til jobben og interessene hans gjennom årene (naturlig nokk

også). For kanskje å kunne delta mer i samtalen. I det minste forstå hva de prater om. (går på svært tekniske ting)

Men er ikke nok til å kunne delta i samtalen uten å risikere å si noe dumt eller stille "dumme" spørsmål til emne.

(blir litt feil å prate om ting en ikke har peiling på)

Skjønner hvor han har det fra, for når svigerfamilien er på besøk kan jeg sitte en hel helg uten at de innvolverer meg i samtalen.

Sier jeg noe og forsøke delta i diskusjonene\ praten blir jeg i de aller fleste tilfeller oversett. Ingen bryr seg om å prate med meg,,, også emner som jeg har stor interesse av å prate om også og kan delta veldig aktivt i praten med.

Skjer også svært ofte at mannen min forteller ting som omhandler meg personlig,,,ting jeg gjør, ting i min jobb jeg har fortalt han om tidligere osv. på en måte prater om meg men ikke til meg også mens vi har besøk. (som om jeg ikke kan fortelle dette selv)

Sier jeg noe da for å fortelle ting selv, klarer han alltid på en måte å overta for meg og "forklare" ting jeg akkurat har sagt.

(en føler jo seg så mindreværdig og dum når det skjer)

Ikke har jeg en merkelig dialekt som er vanskelig å forstå. Mine venninder skjønner de godt hva jeg sier og forklarer. Har ingen problemer med å diskutere\ prate selv, når jeg er sammen med andre. Men da uten at mannen min er med. Så tror ikke jeg sier ting som er vanskelig å forstå for andre på noen måte.

Føler jeg blir både frustrert, lei meg og gjort mindreverdig vær gang dette skjer.. Er altid slik når mannen min og jeg er sammen på besøk eller har besøk.

Og svært så kjedelig å sitte slik i timesvis uten å selv få mulighet og delta i praten.

Er mulig litt for høflig til å "la det synes" bryte inn eller bare gå og finne på noe annet.

Er det bare jeg som ovverreagerer og er sutrende ?

[Wildy]

Nei, du overreagere ikke! Ta en lang og rolig prat med mannen din, du er partneren hans, ikke et barn som trenger hjelp til å bli forstått.

Min samboer har noen kompiser som er særdeles bilintrersert. Når de er samlet går praten i kamaksler og forgassere, kun bilprat. Jeg har vært med på noen slike seanser, og har sagt fra til min kjære at skal de samles her får de gjøre det når jeg er borte, jeg orker ikke å sitte å være "pynt" en hel kveld.

På samme måte som at jeg har mine venninner her når han har noe annet å gjøre, han synes heller ikke det er spesielt artig å sitte som dekorasjon hele kvelden mens vi diskuterer fag.

[Gjest ts]

Nei, du overreagere ikke! Ta en lang og rolig prat med mannen din, du er partneren hans, ikke et barn som trenger hjelp til å bli forstått.

Min samboer har noen kompiser som er særdeles bilintrersert. Når de er samlet går praten i kamaksler og forgassere, kun bilprat. Jeg har vært med på noen slike seanser, og har sagt fra til min kjære at skal de samles her får de gjøre det når jeg er borte, jeg orker ikke å sitte å være "pynt" en hel kveld.

På samme måte som at jeg har mine venninner her når han har noe annet å gjøre, han synes heller ikke det er spesielt artig å sitte som dekorasjon hele kvelden mens vi diskuterer fag.

Takk.

Godt å høre at jeg ikke er "helt på viddene"

Har tatt det opp med han flere ganger gjennom årene. På en rolig og saklig måte. Men argumentet hans er at "han er bare sik" og ønsker ikke gjøre noe med det.

Jeg slipper ikke til i samtalene.

Men samtidig (er det som er litt merkelig) synes han jeg er uhøflig mot gjestene om jeg går, finner på noe annet eller ikke ønsker å være "til pynt". Selvfølgelig gjør jeg det ikke på en slik måte at det kan oppfattes som demonstrering av noe art.

Lurer jeg meg unna litt etter noen timer og finner på noe annet selv blir han sur i lang tid etterpå.

Jo praten er noe lignende til biler, bare at her går det i elektronikk, smådeler, kretskort og koblinger blant venner, naboer og ja familie også.

Men "utestengingen" skjer også på stort sett alt annet også.. er da jeg føler meg ekstra trist. For selv om jeg kunne ha deltatt så får jeg ikke komme til.

Er ikke av den typen som på en måte liker å bryte inn og "overkjører" alle andre i en diskusjon, hever stemmen over de andre for å slippe til og er midtpungtet i en vær forsamling.

Prater jeg for eksempel om nåe jeg holder på med, ting som intresserer meg, min hobby osv. til svigermor, en nabo osv.. så kan mannen min svært ofte "hoppe inn i" samtalen, avbryte meg og fortsette å fortelle hva -jeg- gjorde, hva -jeg- mente osv.

[:-) anna]

Jeg synes du skal si tydelig fra til ham.

Si at du synes han alltid dominerer samtalen, at han sikkert ikke tenker over det, og at det ikke er noe galt i seg selv, men at du gjerne også vil inkluderes. Og så be ham om å hjelpe deg med det. "Kan du prøve å inkludere meg mer i samtalen. Jeg føler ofte at jeg blir skvisa ut fordi jeg ikke er like frempå"

Det kan jo hende han har noen synspunkter også. At du bør bli mer frampå også, eller noe slikt. Det får du i tilfelle bare si at du skal prøve, men at du håper han vil hjelpe til også.

[Gjest what!!]

Han avbryter deg for å fortelle hva DU mente/tenkte/gjorde ? Det er jo helt utrolig egoistisk.

Avbryt ham tilbake og fortsett der du var..

Jeg hadde faktisk omvurdert forholdet om han ikke ønsker å forandre seg. Fordi han KAN forandre seg, det er ikke noe som heter 'sånn er jeg bare' Si det til ham. Det er alltid noe som heter rom for forbedring, og det eksisterer i oss alle.

Og forresten, i et forhold så skal man bygge opp hverandre, ikke bryte hverandre ned.

[I Grosny]

Jeg holder med deg, men dette ser vanskelig ut. Det er tydelig at du å bli mye tøffere. Det holder ikke at mannen din sier at han bare er sånn. Han må trene seg i å spille på lag med deg. Ikke ta mine råd for god fisk, fordi det jeg sier nå er synsing og ikke kunnskap, men jeg tror du skal gå ut og besøke venninner , kino, trene eller andre aktiviteter når han spiller deg av banen. Jeg tror han trenger å bli satt på plass overtydelig for å kunne forstå noe som helst.

Personlig så tenker jeg slik: Har jeg lyst til å gjøre noe og noen blir med, så er det topp, ellers så gjør jeg ting alene og trives med det. Hvis mannen din ikke vil delta sosialt med deg, så bare gjør noe annet. Ikke bruk tiden på å sitte å se dum ut. Si at du blir med på sosiale ting når han vil ha deg med. Og gjør noe annet hvis han heller vil kjøre soloshowet sitt.

Mye løse ustruktererte tanker fra meg, vanskelig å si om noe av det er brukbart,men det er min spontane respons.

Endret 17. desember 2009 av I Grosny

[Gjest ts]

Han avbryter deg for å fortelle hva DU mente/tenkte/gjorde ? Det er jo helt utrolig egoistisk.

Avbryt ham tilbake og fortsett der du var..

Jeg hadde faktisk omvurdert forholdet om han ikke ønsker å forandre seg. Fordi han KAN forandre seg, det er ikke noe som heter 'sånn er jeg bare' Si det til ham. Det er alltid noe som heter rom for forbedring, og det eksisterer i oss alle.

Og forresten, i et forhold så skal man bygge opp hverandre, ikke bryte hverandre ned.

Jo,,, har forsøkt å avbryte han for å fortsette selv med hva jeg pratet om. Av og til har jeg også til og med sagt at "jeg kan si dette selv". Stort sett ender det med at han blir sur da og ender med en diskusjon etter gjestene har gått.

Litt vanskelig å omvurdere forholdet siden vi har vært gift i over 15 år og har felles tennåringer i huset.

Må bare si at jeg synes det har blidt mer og mer av dette med årene og var ikke like "ille" de første årene.

Mulig jeg er litt ekstra frustrert etter helga.

Da hadde vi noen naboer på besøk og koste oss med god mat og litt vin.

Var kun mannen min og kona (som også er svært dominerende i samtalen) som pratet sammen. Forsøkte prate med mannen hennes flere ganger. Vi har noen felles interesser som er interessant å diskutere.

Men da hevet mannen min og hans kone stemmene så mye da at det var nærmest umulig å holde en samtale for andre. Etter noen timer ga både jeg og mannen hennes opp å prate.

Så vi endte med å sitte tause uten å delta i samtalen i 6 timer... ble en laaang kveld kan en si.

De er forresten en del år eldre en oss og langt i fra noe "romantiske" misstanker bak.(for noen av partene) Så sjalusi over at vi pratet sammen også kan umulig være årsak til at de ønsket å avbryte oss eller rettere sagt overdøve samtalen.

[Wildy]

6 timer?????

Du må ha en engels tålmodighet!

[Gjest Gjest]

Så din mann og nabokona satt å brølte over dere slik at dere ikke kunne høre deres egne stemmer..slik at dere skulle få med dere hva de pratet om. Jeg tror jeg gir meg over..Det hørest da ut som din mann og nabokona er tenåringene i denne situasjonen. haha :D

Jeg vet ikke hva jeg kan råde deg til å gjøre her om mannen ikke vil forandre seg.

Hva med å ommøblere? Sett sofa og stoler slik at man kan sitte litt spredt når dere får besøk, Så kan din mann og hans samtale partner rope i et hjørne, og så kan du ha rom til å prate med andre mennesker litt unna..

jeg tviler på at din mann kommer til å flytte seg etter deg og din samtaleparter om han ønsker å rope over dere..eller? =P

[Gjest Gjest]

Man kan ikke endre andre. Bare seg selv. Jeg nekter å tro at samtlige mennesker dere omgåes med ikke har lyst til å snakke med deg i fred og ro.

Det har hendt at jeg har møtt på "sånne" par, og tar meg i det når jeg selv føler at jeg "overtar", særlig ovenfor min manns venner. Og når jeg treffer noen, så hendvender jeg meg konsekvent til den jeg ønsker å snakke med. SELV om partneren hele tiden tar over. Etterhvert går pratmakeren lei av å bli oversett (!) og går til noen andre.

Så jeg synes nok at det ikke bare er din mann som er uhøflig, men de dere snakker med og. Eksempelet med naboparet sier meg at du og mannen til den andre skravlebøtta lar dere overkjøre. I slike situasjoner sier man HØYT "unnskyld, men kan vi bytte plass! Dere var så inne i en samtale og jeg vil gjerne høre mer om Pers akvarium" eller noe slikt. Du må TA kontrollen over situasjonen.

Og når det ikke funker, så må du trekke deg ut av "gryta", altså fysisk fjerne deg og ta med deg DIN samtalepartner et annet sted. Bruk samme teknikk, "vi setter oss her borte litt vi (avvæpnende smil) så kan dere to prate ifred" eller noe lignende.

Om din mann surner på deg i etterkant da, så vær like blid! Bare si at "å unnskyld, jeg synes det så ut som du koste deg og ville ikke forstyrre!".

[Gjest ts]

Man kan ikke endre andre. Bare seg selv. Jeg nekter å tro at samtlige mennesker dere omgåes med ikke har lyst til å snakke med deg i fred og ro.

Det har hendt at jeg har møtt på "sånne" par, og tar meg i det når jeg selv føler at jeg "overtar", særlig ovenfor min manns venner. Og når jeg treffer noen, så hendvender jeg meg konsekvent til den jeg ønsker å snakke med. SELV om partneren hele tiden tar over. Etterhvert går pratmakeren lei av å bli oversett (!) og går til noen andre.

Så jeg synes nok at det ikke bare er din mann som er uhøflig, men de dere snakker med og. Eksempelet med naboparet sier meg at du og mannen til den andre skravlebøtta lar dere overkjøre. I slike situasjoner sier man HØYT "unnskyld, men kan vi bytte plass! Dere var så inne i en samtale og jeg vil gjerne høre mer om Pers akvarium" eller noe slikt. Du må TA kontrollen over situasjonen.

Og når det ikke funker, så må du trekke deg ut av "gryta", altså fysisk fjerne deg og ta med deg DIN samtalepartner et annet sted. Bruk samme teknikk, "vi setter oss her borte litt vi (avvæpnende smil) så kan dere to prate ifred" eller noe lignende.

Om din mann surner på deg i etterkant da, så vær like blid! Bare si at "å unnskyld, jeg synes det så ut som du koste deg og ville ikke forstyrre!".

Det tipset må jeg prøve ut neste gang.

Også det med å "omeblere" litt og ha litt avstand så en får kjangs til høre hva motparten sier.

Desverre er både familien hans og fleste av vennene våre slik som naboparet. Er gjerne en som dominerer i paret og overtar hele samtalen kun sammen med min mann. Mens jeg og partneren deres ofte mest sitter å lytter. (liker ikke rope når en skal prate, når personen sitter bare en meter eller to unna. Det samme ser ut til å være med partneren også)

Har noen venninder uten partner også. De møter jeg gjærne helst uten at mannen min er med for å kunne ha en skikkelig "jenteprat". Er han tilstede overtar han fort min venninde på samme måte. (da er det som oftest han som prater mest og hun ikke sier så mye og er for høflig til å avbryte)

Men føler jo behov for å delta i prate litt selv også og ikke bare bli en "tilskuer" hele tiden.

[Gjest Gjest]

Det tipset må jeg prøve ut neste gang.

Også det med å "omeblere" litt og ha litt avstand så en får kjangs til høre hva motparten sier.

Desverre er både familien hans og fleste av vennene våre slik som naboparet. Er gjerne en som dominerer i paret og overtar hele samtalen kun sammen med min mann. Mens jeg og partneren deres ofte mest sitter å lytter. (liker ikke rope når en skal prate, når personen sitter bare en meter eller to unna. Det samme ser ut til å være med partneren også)

Har noen venninder uten partner også. De møter jeg gjærne helst uten at mannen min er med for å kunne ha en skikkelig "jenteprat". Er han tilstede overtar han fort min venninde på samme måte. (da er det som oftest han som prater mest og hun ikke sier så mye og er for høflig til å avbryte)

Men føler jo behov for å delta i prate litt selv også og ikke bare bli en "tilskuer" hele tiden.

(Samme gjest som du siterte) Jeg kom på et annet triks; gå inn i din samtalepartners intimsone. Altså bøy deg fysisk mot denne slik at det blir vanskelig å komme mellom uten å være direkte frekk. Smil, se personen inn i øynene og vis at du lytter. Du kan også legge handa lett på den andres arm. Altså bruke kroppsspråket aktivt for å vise at all din oppmerksomhet er viet denne personen, og det han/hun sier.

Da signaliserer du tydelig interesse, og at andre bør vente på tur!

[Gjest ts]

(Samme gjest som du siterte) Jeg kom på et annet triks; gå inn i din samtalepartners intimsone. Altså bøy deg fysisk mot denne slik at det blir vanskelig å komme mellom uten å være direkte frekk. Smil, se personen inn i øynene og vis at du lytter. Du kan også legge handa lett på den andres arm. Altså bruke kroppsspråket aktivt for å vise at all din oppmerksomhet er viet denne personen, og det han/hun sier.

Da signaliserer du tydelig interesse, og at andre bør vente på tur!

Det må jeg forsøke selv om det ikke er "helt meg" å være så nærgående. Men er jo værd å prøve alikevel.

Svigerinnen min har det forresten på samme måte når familien er samlet. Men hun reagerer med sinne, smeller i dørene og setter seg demonstrativt med tv eller pc`n etter kort tid (en time eller så)

De andre i familien kritiserer det veldig mye og gjør narr av det bak hennes rykk. Synes det er leit å høre på og forsvarer henne ofte siden jeg skjønner reaksjonen godt.

Desverre har vi lite tilfelles (svigerinnen og jeg) på det meste utenom å være inngiftet i samme familie. Både når det gjelder jobb, aktiviteter, hobby og interesser. Hun liker heller ikke prate om noe særlig om "sine ting" og er eller ikke veldig innteresert i andres ting.

Høres kanskje litt merkelig ut, men har ikke funnet noen emner som vi kan prate om som virker å innteressere henne mer en 10 min på de årene hun har vært i familien. Har forsøkt de fleste emnene og spurt om ting jeg tror kan interessere henne uten stort hell, litt trist for jeg tror hun kan være en meget hyggelig dame.

Og trist når jeg ser hun reagerer så sterkt som hun gjør når hun også blir utestengt på den måten.

[Gjest Gjest]

Hadde jeg vært det hadde jeg sakt at jeg slutta å bli med på besøk til folk og at jeg ikke kom til å være hjemme om vi hadde besøk før han skjerpet seg og inkluderte meg også.

Dersom han faktisk ønsker å ha deg med har han et ansvar for at du også føler deg inkludert. Du skal ikke være til stede som pynt.

Enkelt og greit: Skal du være med skal han inkludere deg. Om det virker uhøffelig at du ikke blir med så er det jo han som får kjenne på dette som må sitte der alene.

Hadde han avbrutt mer enn en gang når du så ble med en gang hadde jeg sakt klart til gjestene "Han avbryter meg og overser meg så da har vi blitt enige om at jeg ikke skal være her". Så fikk han heller sitte igjen med spørsmålet og ubehaget av at du gikk.

Klart han kan forandre seg. Alle kan lære seg å bli mer tilbakeholdne. Gidder han ikke å lære dette er det helt akseptabelt at du ikke gidder å delta med ham sammen med andre mennesker. Helt rett og rimelig i mitt hode.

[Hanselot]

Jeg var gift med ei som hele tiden visste hva jeg mente og trodde om den og den saken, selv om det i mange tilfeller var langt fra sannheten. Jeg sa ifra på alle slags måter men tilslutt gadd jeg ikke mer. Som han sier selv så er han bare slik, han har brukt 30-40 år på å bli slik så tror jeg så lenge han mangler selvinnsikt aldri vil forbedre seg.

Du må finne en måte å leve med det på. Jeg valgte å ikke leve med det.

[:-) anna]

Men hva sier han når du snakker med ham om dette?!!

[Gjest Gjest]

Jeg synes du overreagerer og sutrer. Du må bringe deg selv på banen mer, og være mer sosialt selvhjulpen.

Du er den som overkjører deg selv mest her.

At svigerfamilien din er av den sosiale typen som bare prater i vei uten å tenke, når du ikke er det, betyr at du må tilpasse deg. Du er i undertall. Du kan ikke styre en hel familie med ditt behov for å bli holdt i hånden rent sosialt.

[Gjest Vilma]

Jeg hadde eksplodert. Om mannen min hadde overkjørt meg på denne måten for så å bli sur om jeg tok over min samtale er det ikke han som hadde fått siste ordet.

Han holder på slik fordi du lar ham. At han ikke ønsker å forandre seg er ingen grunn til at du skal la han holde på. Blir han sur, så synd for ham, det må han få lov til. Du må sette standeren for hvordan du vil behandles.

[Gjest Gjest_super_*]

Men hva sier han når du snakker med ham om dette?!!

Han sier 'sånn er jeg bare' Som TS nevnte.

[Gjest haren]

jeg er av den ganske utadvendte typen, og tenker ikke på å bli inkludert i samtalen - fordi jeg går inn i den dersom jeg selv vil.

jeg er litt fæl til å avbryte, men det er ikke for å være uhøflig. man blir bare engasjert, og det kan jo hende at dette er tilfelle for din mann? ikke vet jeg.

kanskje du ville følt det samme for meg(selv om jeg ikke forteller andre hve de føler og mener - og jeg forsøker jo å vøære lyttende også), men jeg tror du for din egen del uansett må lære deg å være mer initiativtakende.

jeg mistenker at når du først tar mot ti ldeg, så er det med en kritisk tone hvor du kanskej påpeker hans væremåte. da er det jo ikke rart han blir furten?

hva med å prøve å bli mer engasjert på en positiv måte?

dersom han legger ord i munnen på deg får du bare lære deg å si at "nei, det er feil. jeg sa: x,y,z,..... - og det er ikke samsvarende med din oppfattelse".

det er ingen skam i å være uenig, og man trenger slett ikke føle seg tråkket på fordi en har ulike meninger.

selv jobber jeg jo med å tenke at kanskje andre er mer følsomme enn meg i debatter, mens andre nok må skjønne at vi utadvendte ikke mener noe personlig med det.