jul med ex kona eller kjæreste

[Gjest Gjest]

Uff, trist for denne mannen om han virkelig elsker deg, for som fler sagt tidligere, det er grenser for hvor mye vi kvinner skal akseptere, og håper du har såpass selvrespekt at du ikke lar dette gjennta seg neste jul.For meg virker det som han vil bli alene. Vi får håpe han lærer noe av dette og at han viser respekt for sin neste kvinne i livet. Husk han er ikke den eneste mannen for deg. Lykke til med julen og fremtiden.

[Gjest Gjest]

Min holdning er at når et ekteskap oppløses, er familien brutt i to deler. Det har de voksne valgt, på vegne av seg OG på vegne av felles barn.

Det får konsekvenser, ved at familieting må deles i to også. Og at barna må være del av to ulike familier. De to familiene vil gjerne utvides over tid til å bli mer enn mor/barn og far/barn, ved nye ekteskap og nye særbarn og fellesbarn.

Å samle disse to familiene - eller verre som hos dere - å splitte de virkelige familiene for å samle restene av en ikke-eksisterende familie, og "leke" lykkelige tror jeg ikke gavner barna.

Jeg tror barn flest fint klarer å være del av to familier de føler seg trygge i og elsket i. Jeg tror de fleste barn fint klarer å knytte seg til nye steforeldre, halvsøsken og stesøsken. Jeg tror ikke de syns det er unormalt med annenhver jul dersom det er normen.

Jeg tror at når forhenværende partnere velger å splitte sine nye familier i tider som julen, for å leke gamle dager med sine felles barn, er det utelukkende av hensyn til de voksne. For at de skal slippe å savne barna sine i julen, for at de skal slippe dårlig samvittighet for barna akkurat i høytiden, og for at de skal ha et skinn av offer for barnas del.

Så lenge mor og far er single, er det helt flott om man kan samarbeide slik. Om mor og far har nye partnere som de tar med seg i julefeiringen som en helt naturlig del er det også helt flott, alle får gjøre som det passer dem. Men om mor og far bryter ut av eksisterende forhold for å "leke gamle dager" med eksen, syns jeg de bryter så mange regler for fornuftig adferd at det gjør vondt å høre om. Du er nok dessverre ikke alene.

Hva du skal si? Jeg syns du skal spørre hvorfor. Jeg syns du skal spørre om du kan være med, og hvis nei, hvorfor. Jeg syns du skal spørre hvordan det ville vært om dere hadde felles barn. Så syns jeg du skal høre på svarene, og tygge på det noen dager før du fortsetter å stille spørsmål. Du kan ikke kreve noe, men forhåpentligvis kan du få ham til å innse galskapen i det han tror han gjør.

Veldig bra innlegg!!!!

Min erfaring: ble sammen med en mann med 2 barn. Eksen hans ville de skulle feire jul sammen som tidligere. Pga min arbeidssituasjon kunne jeg ikke reise hjem til familien min. Jeg var heller ikke - naturlig nok - velkommen i den julefeiringen som barnas mor så for seg. Mannen min sa til eksen at det ikke var aktuelt at jeg skulle sitte alene på julaften. De endte med et kompromiss som vi har opprettholdt siden da: Barna feirer halve dagen her og halve dagen med sin mor, vi bytter på dag/kveld annethvert år, det er kjempekoselig. Vi er jo 2 familier, en her og en hjemme hos mor. Og det hadde vært helt uaktuelt for meg å bli sammen med en fyr som ikke fant rom til meg på julaften!! Vi har etterhvert fått flere barn sammen, så huset vårt er vårt hjem, og stebarnas mor har ingen naturlig plass hjemme hos oss, på samme måte som hverken jeg eller min mann tilbringer høytider i stuen hjemme hos stebarnas mor Ikke minst er jeg helt overbevist om at stebarnas mamma også er veldig fornøyd med denne løsningen, og alle barna har det bra!

[Cata]

Heier på Sissan.

Så lenge man velger å gå ut av et ekteskap så velger man også bort en del samvær i høytider. For når man først har valgt bort sin (tidligere) ektefelle så bør det være et skikkelig valg. Så lenge begge er single og hvis de kan omgås problemfritt så ser jeg ikke noe problem i at de velger å tilbringe julaften sammen "for barnas skyld", men halve jula synes jeg faktisk er for drøyt.

Det er ikke bare TS som har valgt en mann som har familie fra før, han har også valgt henne. Og når han først har gjort det, så bør han også være mann nok til å stå for det valget enten det er jul eller påske og droppe fellesfeiringen med barn OG ex. Er han ikke kar nok til det, så bør han kanskje fortsette å være singel noen år til.

Endret 19. desember 2009 av Cata

[Gjest Hilde K S]

Det er ikke bare TS som har valgt en mann som har familie fra før, han har også valgt henne.

Nei. Det er jo nettopp det han ikke har. Han har valgt eksen.

Dersom man som ny kjæreste klarer å presse gjennom at man selv er den som skal feire julen med mannen, og ikke mor til barna, vi det da bli en ok julefeiring? Jeg tenker at jeg ikke ville ha presset et annet menneske på noe sånt. Og det er av egoistiske årsaker jeg tenker på den måten. Jeg hadde nemlig ikke fått noen fin julefeiring sammen med en mann jeg visste helst ville være et annet sted.

Jeg vil bli VALGT, ikke ha tvunget noen til å være sammen med meg.

Endret 19. desember 2009 av Hilde K S

[Cata]

Nei. Det er jo nettopp det han ikke har. Han har valgt eksen.

Dersom man som ny kjæreste klarer å presse gjennom at man selv er den som skal feire julen med mannen, og ikke mor til barna, vi det da bli en ok julefeiring? Jeg tenker at jeg ikke ville ha presset et annet menneske på noe sånt. Og det er av egoistiske årsaker jeg tenker på den måten. Jeg hadde nemlig ikke fått noen fin julefeiring sammen med en mann jeg visste helst ville være et annet sted.

Jeg vil bli VALGT, ikke ha tvunget noen til å være sammen med meg.

Enig i denne. Jeg skisserte hvordan det burde være , og at man etter en skilsmisse bør være voksen nok til å begripe at den avgjørelsen får konsekvenser både for en selv, eksen og barna. De konsekvensene får man være villig til å ta. Det innebærer også at man ikke velger en ny "partner" før man anser seg i stand til å ta konsekvensene av akkurat det valget. Man velger å ha en ny kvinne i livet sitt og da velger i enda større grad bort eksen og det livet man hadde før. Man tviholder ikke på gamle familietradisjoner og roter til livet for enda en person.

[Gjest yojo]

Skjønner ikke at ikke alle bare kan være venner?! Synes det er godt at man klarer å beholde et godt forhold etter en skilsmisse. Man trenger jo ikke være bitter av den grunn?!

[Gjest Hilde K S]

Skjønner ikke at ikke alle bare kan være venner?! Synes det er godt at man klarer å beholde et godt forhold etter en skilsmisse. Man trenger jo ikke være bitter av den grunn?!

For mange som velger å gå inn i et forhold der det finnes barn fra før, tror jeg det kommer som en stor overraskelse at ens nye partner fortsatt ønsker kontakt med eksen.

Jeg, for eksempel, har et godt forhold til barnas far. Han kan godt sette seg ned her en stund når han henter ungene. Uten at det ligger noe mer i det enn en prat med noen man har kjent lenge.

Tror det er viktig når man finner seg partner med barn fra før, at man husker at denne eksen er en person kjæresten en gang har elsket og at det ikke er alltid man bytter ut den følelsen med hat eller bitterhet, men med vennskap. Mange par går jo tross alt fra hverandre fordi kjærligheten var gått over til vennskap. Av de kjærestene jeg har hatt etter bruddet(unntatt én), er det ingen som har sett på barnas far som en trussel for vårt forhold.

[Gjest Hilde K S]

Vi sluttet forresten å feire jul sammen da han fikk samboer. Det var helt naturlig å slutte da.

[Cata]

Skjønner ikke at ikke alle bare kan være venner?! Synes det er godt at man klarer å beholde et godt forhold etter en skilsmisse. Man trenger jo ikke være bitter av den grunn?!

Man kan jo fremdeles ha et OK forhold og omgås som venner. Mitt poeng er at når man går inn i et nytt forhold etter skilsmisse så velger man å ta et nytt menneske inn i livet sitt og dermed velger man også en situasjon der det blir flere som må tas hensyn til. At unger får fortrinnsrett i jula og en del andre situasjoner (i allfall så lenge de er små) er noe som de fleste voksne personer vil kunne akseptere og avfinne seg med, men når kjæresten til trådstarter velger sin tidligere familie i "tri heile dagar til ende" i jula og påstår han vil fortsette med det resten av sitt liv, så kunne han like gjerne latt være å inngå noe forhold til TS for da er han faktisk ikke moden for noe nytt enda.

[Gjest Purple Haze]

Skjønner ikke at ikke alle bare kan være venner?! Synes det er godt at man klarer å beholde et godt forhold etter en skilsmisse. Man trenger jo ikke være bitter av den grunn?!

Det er da en mellomting mellom å være venner og ha et godt samarbeid, og å tilbringe halve jula sammen. Jeg feirer ikke jul fra juleaften og til 3. dag sammen med noen av mine venner.

Far til mine barn og jeg er veldig gode venner og har hatt et mønstersamarbeid om ungene i alle år. Men vi har aldri feiret jul sammen etter at vi ble skilt. Det hadde vi helt klart kunnet gjøre, men har valgt å feire hver for oss.

Da vi gikk fra hverandre, var det nemlig slutt mellom oss.

[Gjest yojo]

Det er da en mellomting mellom å være venner og ha et godt samarbeid, og å tilbringe halve jula sammen. Jeg feirer ikke jul fra juleaften og til 3. dag sammen med noen av mine venner.

Far til mine barn og jeg er veldig gode venner og har hatt et mønstersamarbeid om ungene i alle år. Men vi har aldri feiret jul sammen etter at vi ble skilt. Det hadde vi helt klart kunnet gjøre, men har valgt å feire hver for oss.

Da vi gikk fra hverandre, var det nemlig slutt mellom oss.

For så vidt enig i at det er drøyt å feire hele høytiden sammen, men å tilbringe julaften sammen ser jeg ingen problemer med.

[Gjest Purple Haze]

For så vidt enig i at det er drøyt å feire hele høytiden sammen, men å tilbringe julaften sammen ser jeg ingen problemer med.

Den dagen den ene av partene får ny partner, kan dette fort bli et problem.

Og jeg vil igjen bare si meg enig i alt Sissan sa lenger opp. Hun sa det mye bedre enn jeg klarer å gjengi.

[Gjest Gjest]

Men spøk til side. Hvordan blir det hele for TS lurer jeg på?

[Gjest Gjest]

Hvis alle hos dere vil det, og det ikke går ut over noen, er det jo ikke noe problem for dere. HELT FLOTT, men ikke det vi diskuterer her. Her diskuterer vi situasjonen når den er smertefull for en eller flere involverte familiemedlemmer.

Men bør ikke den nye partneren tenke litt over hva han eller hun går inn i på forhånd?

Går man inn i et forhold der en av partene har barn fra før, og kanskje også et nylig samlivsbrudd, så bør man være klar over at det er visse ting man må forsake, og at man faktisk ikke alltid kommer i første rekke.

Nå mener heller ikke jeg at det er normalt å gjøre sånt resten av livet, men det vil alltid være noen kameler å svelge i de fleste slike forhold. Selv om man er nyforelsket og alt ser overkommelig ut i begynnelsen, så bør man være såpass moden at man tenker over sånne ting.

[Gjest Purple Haze]

Men bør ikke den nye partneren tenke litt over hva han eller hun går inn i på forhånd?

Går man inn i et forhold der en av partene har barn fra før, og kanskje også et nylig samlivsbrudd, så bør man være klar over at det er visse ting man må forsake, og at man faktisk ikke alltid kommer i første rekke.

Nå mener heller ikke jeg at det er normalt å gjøre sånt resten av livet, men det vil alltid være noen kameler å svelge i de fleste slike forhold. Selv om man er nyforelsket og alt ser overkommelig ut i begynnelsen, så bør man være såpass moden at man tenker over sånne ting.

De fleste oppegående mennesker tenker nok grundig igjennom alt dette før de går inn i et forhold hvor det er barn fra før. Problemet oppstår i det den ene parten legger alle føringer på egen hånd, uten å diskutere med ny partner hvordan ting skal være, eller ta hensyn til sin nye partner.

Jeg anbefaler alle som innleder nye forhold hvor det er barn involvert, å lese hva terapeuten Sissel Gran sier om sånne situasjoner. Hun har mye klokt å bidra med i denne sammenhengen.

[Cata]

Men bør ikke den nye partneren tenke litt over hva han eller hun går inn i på forhånd?

Går man inn i et forhold der en av partene har barn fra før, og kanskje også et nylig samlivsbrudd, så bør man være klar over at det er visse ting man må forsake, og at man faktisk ikke alltid kommer i første rekke.

Nå mener heller ikke jeg at det er normalt å gjøre sånt resten av livet, men det vil alltid være noen kameler å svelge i de fleste slike forhold. Selv om man er nyforelsket og alt ser overkommelig ut i begynnelsen, så bør man være såpass moden at man tenker over sånne ting.

Enig i den, men den som har barn fra tidligere forhold bør også tenke gjennom slike ting. Er h*n virkelig moden for de interessekonflikter som kan oppstå mellom "gammel" og "ny" familie. Det blir faktisk litt for enkelt å legge alt ansvaret og all tenking på "den nye". Han eller hun må selvsagt gjøre seg opp en mening om hvor mye h*n er villig til å gi avkall på til fordel for "gammel" familie, men samtidig så må den som inngår et nytt forhold etter et brudd vite at h*n da pådrar seg et nytt "ansvar" slik at h*n ikke får fullt så stor frihet i forhold til sine gamle familierelasjoner som om h*n forble singel.

Det må gis og tas fra begge hold, ikke bare fra en part.

[Gjest Nr 1]

Men bør ikke den nye partneren tenke litt over hva han eller hun går inn i på forhånd?

Går man inn i et forhold der en av partene har barn fra før, og kanskje også et nylig samlivsbrudd, så bør man være klar over at det er visse ting man må forsake, og at man faktisk ikke alltid kommer i første rekke.

Å tenke er ikke en aktivitet som bare nye partnere kan eller skal bedrive.

Den som laget disse barna, er også pliktig til å tenke. Og kommunisere til alle partner hva han/hun tenker, så de vet hva de har å forholde seg til.

Det som alltid skjærer seg i stefamiliediskusjoner her på KG, er at folk ikke har begreper om forpliktende relasjoner.

Velger to personer å bli kjærester, påtar de seg gjensidig forpliktelser overfor hverandre.

Her på KG fremstilles "den nye damen" som en døgnflue eller i hvertfall som en person som skal komme i siste rekke, eksen fortsetter alltid som den gjeldende kvinnen.

Konsekvensen av en slik holdning, er at den nye kvinnen aldri kommer i en posisjon hvor hun blir en fullverdig kjæreste, eller fullverdig medlem av familien. Eksen og eksens forventninger fortsetter å være gullstandard. En slik mann fortjener ikke å ha en ny kjæreste. Vil han ha kjæreste, må han også være en.

Det kan godt hende at mannen har for mye følelser for eksen, som Hilde K S liker å holde frem, og det er jo greit, men da er det ikke legitimt at han påtar seg en ny kjæreste, og så unndrar seg fra å fylle sin egen kjæresterolle. Hvis han vil leve sitt liv ut fra eksens ønsker, må han gjøre det alene, eller i hvertfall gi beskjed til sin partner så hun kan velge selv om hun vil leve som annenrangs partner, eller finne seg en som ikke setter eksen først. Å pakke det inn i formuleringer om barnas behov, er bare feigt, uærlig og slemt.

Å holde ekskona happy er en av tingene man må forsake når man påtar seg en forpliktende relasjon til en annen kvinne. For de fleste av oss godtar ikke å stille i rekke bak hans forrige kvinne. Eller kun å få prioritet hvis det er noe til overs etter at barna har fått. Selvfølgelig skal en alltid sørge for at barna har det godt, men de får ikke alltid alt på ønskelista, fordi det er flere mennesker også i familien som skal ha det ok.

Jeg får hakeslipp her av folk som mener at trådtarter er en uansvarlig, tafatt kvinne fordi hun ikke har alternativt selskap parat til å feire jul med. Hun har faktisk en kjæreste gjennom flere år. Gå litt i dere selv, dere som sier til henne at hun ikke skal forvente å være viktig nok for sin kjæreste til at han vil være med henne på julaften. Selvfølgelig må hun vike hvis ikke barna kan ha det godt uten han, men barna har det godt nok på julaften med sin mor og mors familie annethvert år, og hos ham og hans familie annethvert år.

Hvis en mor eller far ikke er et stort nok menneske til å ta hensyn til en ny partner også, så får de la være å skaffe seg en. Ikke ta inn et menneske som vil elske dem, mens de på sin side forbeholder seg retten til å gi blaffen i at de har ønsker og behov.

[Gjest Gjest]

Å tenke er ikke en aktivitet som bare nye partnere kan eller skal bedrive.

Den som laget disse barna, er også pliktig til å tenke. Og kommunisere til alle partner hva han/hun tenker, så de vet hva de har å forholde seg til.

Det som alltid skjærer seg i stefamiliediskusjoner her på KG, er at folk ikke har begreper om forpliktende relasjoner.

Velger to personer å bli kjærester, påtar de seg gjensidig forpliktelser overfor hverandre.

Her på KG fremstilles "den nye damen" som en døgnflue eller i hvertfall som en person som skal komme i siste rekke, eksen fortsetter alltid som den gjeldende kvinnen.

Konsekvensen av en slik holdning, er at den nye kvinnen aldri kommer i en posisjon hvor hun blir en fullverdig kjæreste, eller fullverdig medlem av familien. Eksen og eksens forventninger fortsetter å være gullstandard. En slik mann fortjener ikke å ha en ny kjæreste. Vil han ha kjæreste, må han også være en.

Det kan godt hende at mannen har for mye følelser for eksen, som Hilde K S liker å holde frem, og det er jo greit, men da er det ikke legitimt at han påtar seg en ny kjæreste, og så unndrar seg fra å fylle sin egen kjæresterolle. Hvis han vil leve sitt liv ut fra eksens ønsker, må han gjøre det alene, eller i hvertfall gi beskjed til sin partner så hun kan velge selv om hun vil leve som annenrangs partner, eller finne seg en som ikke setter eksen først. Å pakke det inn i formuleringer om barnas behov, er bare feigt, uærlig og slemt.

Å holde ekskona happy er en av tingene man må forsake når man påtar seg en forpliktende relasjon til en annen kvinne. For de fleste av oss godtar ikke å stille i rekke bak hans forrige kvinne. Eller kun å få prioritet hvis det er noe til overs etter at barna har fått. Selvfølgelig skal en alltid sørge for at barna har det godt, men de får ikke alltid alt på ønskelista, fordi det er flere mennesker også i familien som skal ha det ok.

Jeg får hakeslipp her av folk som mener at trådtarter er en uansvarlig, tafatt kvinne fordi hun ikke har alternativt selskap parat til å feire jul med. Hun har faktisk en kjæreste gjennom flere år. Gå litt i dere selv, dere som sier til henne at hun ikke skal forvente å være viktig nok for sin kjæreste til at han vil være med henne på julaften. Selvfølgelig må hun vike hvis ikke barna kan ha det godt uten han, men barna har det godt nok på julaften med sin mor og mors familie annethvert år, og hos ham og hans familie annethvert år.

Hvis en mor eller far ikke er et stort nok menneske til å ta hensyn til en ny partner også, så får de la være å skaffe seg en. Ikke ta inn et menneske som vil elske dem, mens de på sin side forbeholder seg retten til å gi blaffen i at de har ønsker og behov.

Ja barna hans har alltid kommet i første rekke og det har jeg selv initiert, men han ønsker holde på gamle tradissjoner for barna, jeg tror barna synts det er vondt at pappa går fra dem etter julekveldens slutt, mye bedre om alle var lykkelige hvert annet år.

Hadde det hvert noe vi diskuterte og fant et felles svar på, så sikert greit, men her er det en MANN som legger alle reglene for alle rundt seg, og jeg er ikke så sikker på om det er fler enn han som syntes det er OK. Jeg gjennomfører julen nå etter hans ønsker, så får han ta et valg på nyåret, jeg tror han er for stolt til å gi seg, og da var det vel heller ikke nok kjærlighet fra hans side.

forferdelig vondt, men dette tatt så mye energi av meg, så kan ikke ha det slik hver jul resten av livet.

[Gjest Hilde K S]

Den som laget disse barna, er også pliktig til å tenke. Og kommunisere til alle partner hva han/hun tenker, så de vet hva de har å forholde seg til.

Men i dette tilfellet så har jo mannen sagt hva han tenker. Han vil feire julene med eksen resten av livet.

Velger to personer å bli kjærester, påtar de seg gjensidig forpliktelser overfor hverandre.

Ja. Det er rett, men samtidig så HAR man forpliktelser overfor både den andre forelderen og overfor barna.

Her på KG fremstilles "den nye damen" som en døgnflue eller i hvertfall som en person som skal komme i siste rekke, eksen fortsetter alltid som den gjeldende kvinnen.

Neida. Men veldig ofte her inne, blir barnas mor fremstilt som urimelige bitcher, som gjør alt de kan for å forsure livet til barnefarens nye partner. Man får aldri mors side av saken, heller ikke fars. Jeg har alltid tenkt det jammen er mye disse fedrene skal forholde seg til.

Konsekvensen av en slik holdning, er at den nye kvinnen aldri kommer i en posisjon hvor hun blir en fullverdig kjæreste, eller fullverdig medlem av familien. Eksen og eksens forventninger fortsetter å være gullstandard. En slik mann fortjener ikke å ha en ny kjæreste. Vil han ha kjæreste, må han også være en.

Jah. Hvorfor i huleste setter ikke MENNENE foten ned, for å lage sin nye familie i samsvar med alles ønsker?

Det kan godt hende at mannen har for mye følelser for eksen, som Hilde K S liker å holde frem, og det er jo greit, men da er det ikke legitimt at han påtar seg en ny kjæreste, og så unndrar seg fra å fylle sin egen kjæresterolle. Hvis han vil leve sitt liv ut fra eksens ønsker, må han gjøre det alene, eller i hvertfall gi beskjed til sin partner så hun kan velge selv om hun vil leve som annenrangs partner, eller finne seg en som ikke setter eksen først. Å pakke det inn i formuleringer om barnas behov, er bare feigt, uærlig og slemt.

Kunne ikke ha vært mer enig. De mennene som ikke er emosjonelt ferdig med moren til barna sine, holder sin nye kvinne for narr. Hva gjør at disse nye kvinnene blir hos denne mannen? Fortjener de ikke en posisjon der de blir satt først? Jeg synes i alle fall det.

Jeg får hakeslipp her av folk som mener at trådtarter er en uansvarlig, tafatt kvinne fordi hun ikke har alternativt selskap parat til å feire jul med. Hun har faktisk en kjæreste gjennom flere år.

Jepp.

Hvis en mor eller far ikke er et stort nok menneske til å ta hensyn til en ny partner også, så får de la være å skaffe seg en.

Flott innlegg. :applaus:

[Cata]

Applauderer Nr. 1 i innlegg #97 jeg også. Du sa det jeg prøvde å få fram, men du sa det bare så mye bedre.