Gå til innhold

jul med ex kona eller kjæreste


Anbefalte innlegg

JA AKKURAT SLIK FØLER JEG DET NÅ, RETT FØR JULAFTEN OG JULEFERIE SAMMEN - ER IKKE RETT TIDSPUNKT TIL Å SI DET - DA SIER HAN VEL ATTER ENGANG AT JEG ØDELEGGER JULENS HANS - MEN HVORDAN SKAL JEG KLARE LEVE NORMALT INNTIL JULEN ER OVER - ORKER IKKE SVARE PÅ SMS ENGANG NÅ - JA HAN SÅDDE FØRSTE SÅKORN PÅ SØNDAG NÅR HAN SA DET - SÅ TENKER JEG, MEN VI HAR JO SÅ MYE ANNET FLOTT......FRUSTRERT.

Ja, men sånn det er nå er di jul ødelagt. Her er det han som må ta et valg, du har ikke gjort noe galt. Hsn må skjønne dette, ellers er ikke han særiøs nok med deg.

Fortsetter under...

Gjest Gjest_gjest_*
Hei, veldig frustrert. Min kjæreste velger feire jul med sin ex.kone og ex.svigemor og 2 barn. Jeg har også barn og har de annet hver jul. Han sier han vil feire jul med ex kona resten av livet og julen er deres med deres barn. Jeg håper jo bare på at hun sier nei en dag, men inntil det vil jeg sitte alene hvert annen jul når jeg ikke har barn. Det er så vondt å vite han drar dit julaften og de er familie til 3dje juledag, da er det meg igjen.

HVORDAN VILLE DU HA FØLT DET?

Jeg er xkone og har kjæreste og skal feire jul m xmannen.

Det må bare min kjæreste finne seg i men her er det snakk om fra kl 17:00 til 20:00.

Grunnen til at jeg velger det slik er at julekvelden er for barna, de vil gjerne ha det slik. Meg og min kjære kan kose oss når jeg kommer hjem og han ta en tur til sin familie på middag etc.

Må legge til at en flere dagers julefeiring med xen hadde jeg ikke godtatt selv.

Jeg hadde ikke godtatt dette. For meg hadde det da vært to alternativer: 1. Jeg feiret sammen med dem. 2. Ungene hans var annethvert år hos mor, og annet hvert år hos far/oss.

Jeg var forøvrig et såkalt "skilsmissebarn" selv, og det var overhodet ikke noe problem at foreldrene mine ikke feiret jul sammen.

Det at han er der UTOVER bare noen nødvendige timer synes jeg er veldig spesielt, jeg tror faktisk jeg ville vurdert forholdet mitt til denne mannen. En forelder skal sette barna sitt foran andre - men det betyr ikke at man setter tid med exen foran tid med sinn nåværende partner, slik det ser ut her. Jeg ser virkelig ikke hvorfor han ikke kunne vært der noen timer, og at ungene kunne kommet på overnatting i løpet av romjula?

Hvorfor mener folk at man leker kjernefamilie om man feirer høytider sammen og bursdager sammen etter et samlivsbrudd? Det skjønner jeg ikke. Sett fra utsiden synes jeg det bare er flott at foreldre klarer å sette egne følelser til side og klare seg gjennom disse dagene.

Jeg ser julen som en familiehøytid. Og jeg ser en skilsmissefamilie som to separate familier - det finnes ikke lenger noen kjernefamilie rundt barna, det har foreldrene bestemt. Derfor mener jeg det er å leke om man tviholder på en familiehøytid sammen.

Og når jeg sitter på utsiden ser jeg egoistiske foreldre som ikke klarer å legge sine egne følelser av savn etter ungene til side hver annen jul, så de kan feire sammen med sine riktige familier, som er blitt to.

Min eks feirer jul (skrev tidligere om det i tråden) med sin eks og barna. Vet at disse dagene ikke er lette for ham, men han gjør det fordi han vil være sammen med barna. Jeg ser jo at de har et litt anstrengt forhold, men det går.

Hvorfor kan han ikke være sammen med barna sine uten å være sammen med eksen sin, når han syns det er vanskelig og anstrengt? Hvem tror han at han ofrer seg for?

Men så er vel jeg rar også som faktisk har en kjempeforhold til denne mannen som nå er min eks. Våre barn leker fortsatt sammen og vi sitter sammen på skoleavslutninger. Selv om hans eks da også er der. Og vi har ingen felles barn.

Vi har også et kjempeforhold til eksfamilien. Vi sitter også sammen på skoleavslutninger, da er vi tilstede utelukkende for barnet. Julen er ikke bare for fellesbarna - det er en familiehøytid og noe helt annet enn en skoleavslutning. Familie er mer enn bare barna, syns jeg da...

Annonse

Gjest regine ii

jeg syns det er fryktelig rart (og nokså dobbeltmoralsk) når det i denne tråden hyles opp om hvor forferdelig! det er at skilte foreldre feirer jul sammen med sine felles barn..... dvs at skilte foreldre faktisk samarbeider!

Det ER jo et poeng at det er bra for BARNA at foreldrene er såpass på talefot at de kan gjøre noe sånt. Jeg er ikke enig i at det er foreldrenes egoisme som gjør at de fortsetter med felles feiring, for da får begge være sammen med ungene på julaften.

I den grad det også medførere en kostnad for foreldrene å gjøre det på denne måten - så er jeg ganske sikker på at de gjør det fordi også barna vil det. For de fleste er det jo mye enklere å ikke være med barna på julekvelden annenhvert år, enn å måtte være med sin x.....

Det er helt klart at nye familiekonstellasjoner fordrer at man kanskje endrer gamle tradisjoner. Men - dette skjer ikke over natta. Så vidt jeg skjønner er det i ts sitt tilfelle 2. jula de har sammen, og da syns jeg ikke det er noen "big deal" at ting ikke har blitt endret. HAdde de vært sammen i 10 år, ville jeg nok skjønt det i større grad - iallfall hvis det plager ts så voldsomt. Men når det er snakk om for 2. gang??

jeg syns jomfrua har noen veldig fornuftige og jordnære betraktninger, som unngår det voldsomme dramafokuset som en del andre i tråden (og ts) legger for dagen.

For å si det sånn - det tok flere år før kjæresten min og jeg feiret jul og/eller nyttår sammen, og her var det bare jeg som hadde barn. Men det hadde noe med forpliktelser overfor familien - som man ikke bare kan løpe fra fordi man har fått seg kjæreste. Syns jeg.

Du får vel snakke med han, på en ordentlig måte, IKKE rett oppunder eller rett etter jul, men i en mer normal setting, hvor dette egentlig ikke er noe tema. Og så må du godta at du kanskje ikke får det 100% som DU vil ha det - kan godt tenkes at han virkelig VIL fortsette med en eller annen form for fellesfeiring.

Og hvis du ikke kan godta det - så bør du vel strengt tatt vurdere hele forholdet, ettersom det da kan virke som om ingen av dere egentlig har den kompromissviljen man trenger for å leve godt i et forhold.....

Jeg har en venninne på 25. Foreldrene hennes skilte seg når hun var 10, siden den gang har de alltid feiret jul sammen. Dette vet jeg min venninne og hennes bror har satt utrolig pris på.

Faren er gift på nytt med en dame som også hadde barn fra før - de har ingen sammen. Disse feirer jul med sine x-er hvert år, for barnas del.

Selv om venninnen min er blitt 25 feirer de fortsatt jul sammen.

Jeg og mannen min er midt i en seprasjonsprosess nå, og vi har bestemt at vi vil prøve å feire jul sammen i årene som kommer- hvis dette ender i varig brudd..

Jeg ser på julen som en familiehøytid, men det er BARNA som setter mest pris på den. For barna kan det være viktig å være sammen med mamma og pappa på denne dagen - hvis man klarer å opprettholde en koselig stemning..

Men det holder vel med kun noen timer på julaften, fra 16 til sengetid... 3 dager med xen og barna høres mye ut...

Jeg skjønner at dette er vondt, jeg skjønner dine følelser, men tør du spørre deg selv

1.elsker han deg

2.hva skjer om du setter hardt mot hardt

3.vil han tilbake til sin ex.kone egentlig?

4.tror du hans barn har det bedre når de feirer jul sammen, enn at de feirer jul med ny familie på hver side annet hvert år

5.har du tidligere også følt deg tilsidesatt pga hans ex.kone

6.hvis alt er gjenntagende vil du ha en slik mann

7.mener han alvor med alltid jul med ex.kona, klarer du å akseptere det

hvis ikke må du forlate han, før han ødelegger deg psykisk, selv om du elsker han, for han vil ikke gi deg energi på sikt. Du vil alltid sitte vente på skuffelser.

Et så egoistisk menneske, forutsatt at du har forklart han hvor vondt dette gjør deg, er vel ikke noe å spare på. Regner med at det var ex.kona som gikk, ikke rart om ikke hun heller ble prioritert.

hva sier dere andre, kan man leve et godt liv med alle de redslene/skuffelsene om alt annet var 100%???

Nettopp de spørsmålene ovenfor var det jeg måtte stille meg. Jeg er gjest som tidligere i tråden fortalte at jeg måtte slå opp med min kjæreste pga dette. Selvsagt var det ikke bare julen han var sammen med barna hjemme hos exkona. Han var kompromissløs i alle sammenhenger som gjaldt henne.

For min egen helse og lykkes skyld måtte jeg til slutt bare gå. Smerten ble for stor, og mine egne barn (som ikke er voksne enda)led under at jeg hadde det vondt. Men jeg elsket ham virkelig, det var derfor det ikke var så lett og bare pakke sammen og dra. Vi bodde heldigvis ikke sammen, selv om han gjerne ville det. For han ville bo ved exen, slik at han kunne være mest mulig sammen med "barna", som forøvrig ikke bor hjemme engang.

Nei, selv om jeg er trist nå, så gleder jeg meg til julen! Det gjorde jeg ikke for noen mnd siden, da han fortalte meg at han aktet å være sammen med dem alltid i høytidene.

Nettopp de spørsmålene ovenfor var det jeg måtte stille meg. Jeg er gjest som tidligere i tråden fortalte at jeg måtte slå opp med min kjæreste pga dette. Selvsagt var det ikke bare julen han var sammen med barna hjemme hos exkona. Han var kompromissløs i alle sammenhenger som gjaldt henne.

For min egen helse og lykkes skyld måtte jeg til slutt bare gå. Smerten ble for stor, og mine egne barn (som ikke er voksne enda)led under at jeg hadde det vondt. Men jeg elsket ham virkelig, det var derfor det ikke var så lett og bare pakke sammen og dra. Vi bodde heldigvis ikke sammen, selv om han gjerne ville det. For han ville bo ved exen, slik at han kunne være mest mulig sammen med "barna", som forøvrig ikke bor hjemme engang.

Nei, selv om jeg er trist nå, så gleder jeg meg til julen! Det gjorde jeg ikke for noen mnd siden, da han fortalte meg at han aktet å være sammen med dem alltid i høytidene.

Takk takk for svar, godt at du allikevel har det bra.

Annonse

Jeg ser julen som en familiehøytid. Og jeg ser en skilsmissefamilie som to separate familier - det finnes ikke lenger noen kjernefamilie rundt barna, det har foreldrene bestemt. Derfor mener jeg det er å leke om man tviholder på en familiehøytid sammen.

Og når jeg sitter på utsiden ser jeg egoistiske foreldre som ikke klarer å legge sine egne følelser av savn etter ungene til side hver annen jul, så de kan feire sammen med sine riktige familier, som er blitt to.

Det er mye man skal få høre før ørene detter av!

Når man ikke klarer å samarbeide for barnas del, og gjøre enkelte ting sammen, er det galt. Og når man klarer det, så er jammen det galt også.

Hva man føler er riktig varierer nok fra familie til familie. Er nok mye som spiller inn her, og andre får nå gjøre som de vil uten at jeg lager meg opp en (fordømmende) mening om det. Men jeg blir overrasket over at noen kan få det til å bli en egoistisk handling når skilte foreldre faktisk kan klare å samarbeide om et forholdsvis vanskelig (for mange) tema som julaften!

Og helt ærlig så tror jeg ikke det skulle blitt så vanskelig for meg å være uten barna annenhver julaften så lenge jeg vet at de koser seg sammen med faren sin. Men jeg er mer redd for at DE kan komme til å savne, få dårlig samvittighet for, eller "bekymre" seg for den av oss som ikke er der, og som kanskje sitter alene. Det er derfor jeg mener dette er riktig for oss. Og når jeg spør hva barna vil, så er det dette de vil, uten tvil. Det samme vil far.

Og heldigvis så er det det som betyr noe for meg, så får alle andre mene det de vil. Men jeg tror kanskje det kommer an på "hvilken side av bordet" vedkommende som uttaler seg sitter på! Kanskje det er noen som har en kjæreste som feirer med eks'en, og som ikke er fortrolig med det? Eller en som ikke klarer å samarbeide med eks'en, og kanskje synes det er litt bittert at andre klarer det?

(Ellers vil jeg legge til at TS' tilfelle er noe drøyt da, etter min mening. Så jeg snakker mer generelt.)

Gjest Gjest_Eva_*

For å snu det litt på hodet; hva ville alle dere som støtter trådstarter gjort vis ex-kona inviterte ex-mannen MED ny partner? Ville dere sagt ja takk, eller ville dere heller dannet nye julekonstellasjoner med en gang dere flyttet sammen?

Jeg lurer på om bakgrunnen for å feire kun m/den 'gamle' familien faktisk kan vere godt innarbeidete matvaner,trivsel,forutsigbarhet og å slippe å føle at en har sviktet? Tror mange sammenligner barns jul med egen barndoms jul..en speiler seg i egen oppvekst da, og reagerer kanskje ikke helt rasjonelt?

Slik jeg ser det, er det ikke det at han ønsker å feire jul sammen med eksen for barnas skyld som er det vonde her - men det at han sier at han ønsker å feire jul sammen med eksfamilien RESTEN AV LIVET!

At man inngår visse ordninger for barnas skyld mens de er små, er jo fint så lenge man får det til. Men i dette tilfelle viser han null respekt for trådstarter ved måten han fremstiller julen på: Den tilhører han og eksfamilien for ALLTID!! At han snakker slikt må jo såre henne fryktelig. Jeg synes rett og slett det er horribelt og kjærlighetsløst. Dersom jeg har oppfattet situasjonen riktig, så hadde jeg ikke nølt med å forlate en sånn mann.

Annonse
Slik jeg ser det, er det ikke det at han ønsker å feire jul sammen med eksen for barnas skyld som er det vonde her - men det at han sier at han ønsker å feire jul sammen med eksfamilien RESTEN AV LIVET!

At man inngår visse ordninger for barnas skyld mens de er små, er jo fint så lenge man får det til. Men i dette tilfelle viser han null respekt for trådstarter ved måten han fremstiller julen på: Den tilhører han og eksfamilien for ALLTID!! At han snakker slikt må jo såre henne fryktelig. Jeg synes rett og slett det er horribelt og kjærlighetsløst. Dersom jeg har oppfattet situasjonen riktig, så hadde jeg ikke nølt med å forlate en sånn mann.

Var meg som skrev denne - men oppdaget nå at du skriver at kjæresten din er sammen med eksfamilien til 3 juledag!!!! Oj!!! Skal dette også fortsette resten av livet??? Jeg forstår så altfor godt at du er lei deg - dette må jo være tortur for deg. Jeg er så redd det kan være med på å ødelegge det gode ved julen for deg for alltid.

Det er mye man skal få høre før ørene detter av!

Når man ikke klarer å samarbeide for barnas del, og gjøre enkelte ting sammen, er det galt. Og når man klarer det, så er jammen det galt også.

Denne var en respons på mitt innlegg. Derfor føler jeg for å understreke at jeg selvsagt ikke mener det er galt å samarbeide for barnas del. Jeg mener det er nødvendig og egentlig burde være selvsagt, all den tid barna ikke har valgt skilte foreldre.

Det jeg mener er galt er å definere julen til å være barnas tid og ikke familiens tid, og jeg stritter i mot at den splittede familien skal være den viktige i julehøytiden.

Hva man føler er riktig varierer nok fra familie til familie. Er nok mye som spiller inn her, og andre får nå gjøre som de vil uten at jeg lager meg opp en (fordømmende) mening om det. Men jeg blir overrasket over at noen kan få det til å bli en egoistisk handling når skilte foreldre faktisk kan klare å samarbeide om et forholdsvis vanskelig (for mange) tema som julaften!

Enig i at det er mange ting som spiller inn. Om alle er helt ok med dette, er det jo ikke noe problem. Men når den nye familien man har valgt å danne lider under valget, ER det et problem. Da må man begynne å sortere hva som er hva. Det er ikke egoistisk å samarbeide om julaften, det er jeg sikker på at du ikke tror noen mener. Men det er egoistisk å alene definere hva som skal skje i julehøytiden uten å ta hensyn til partnerens ønsker og behov. Og det blir ikke mindre egoistisk av at man skyver barn fra tidligere forhold foran seg som unnskyldning, det må gå an å snakke om dette som likeverdige partnere i det nye forholdet.

Men jeg er mer redd for at DE kan komme til å savne, få dårlig samvittighet for, eller "bekymre" seg for den av oss som ikke er der, og som kanskje sitter alene. Det er derfor jeg mener dette er riktig for oss. Og når jeg spør hva barna vil, så er det dette de vil, uten tvil

Hvis alle hos dere vil det, og det ikke går ut over noen, er det jo ikke noe problem for dere. HELT FLOTT, men ikke det vi diskuterer her. Her diskuterer vi situasjonen når den er smertefull for en eller flere involverte familiemedlemmer.

Foreldre som skiller seg VIL OPPLEVE at barna savner den andre, og bekymrer seg for den som kanskje sitter alene. Både jul, og andre dager. Det er en del av valget man tar når man bryter samlivet, selv om det selvsagt ikke er grunnen. Det er også en av grunnene til at mange velger å leve sammen vennskapelig til barna er store (- uten at jeg syns det er noe høyverdig greie). Om du spør barna hva de vil, vil de selvsagt ha dere sammen. Om du spurte dem om de ønsket at dere skulle gifte dere igjen, ville de sikkert svare ja på det også. Poenget er vel heller at det er voksne og ikke barn som bestemmer dette.

For å snu det litt på hodet; hva ville alle dere som støtter trådstarter gjort vis ex-kona inviterte ex-mannen MED ny partner?

Det kommer jo helt an på forholdet man har fra før. Men jeg syns det er en helt annen situasjon. Dersom familiene fungerer godt sammen tror jeg det kan være en fin løsning. Dersom det er spenninger der til vanlig, ville jeg ikke valgt det fordi det kunne ødelagt hele julen. Det er i hvertfall mer realt å invitere hele familien, enn å bryte opp den nye familien og invitere bare deler av den.

Ellers er jeg enig i at mange nok speiler seg i sine egne erfaringer om familiejul. Og det er der jeg mener man "leker jul", for dersom man selv hadde gifte foreldre, kan man aldri kopiere den julen når man er skilt. Det blir ikke det samme fordi foreldrene ikke lenger elsker hverandre - og i TS tilfelle elsker de til og med noen andre. Da blir det et skuespill å forsøke å gjenskape barnesituasjonen.

Men jeg forstår at man prøver da, alle ønsker vel at barna skal få oppleve de samme tingene vi selv minnes med glede.

Gjest Gjest_Gjest**_*

Sissan: dette er utroilg bra skrevet.

TS: Det er ikke normalt å skulle tilbringe 3 hele dager med eks-familie. Det er ikke noe du skal måtte sitte igjennom hele julen å lide under. (er du invitert til å delta?)

Det triste er at din kjære ikke er villig til å se eller forandre på dette, han er ikke villig til å respektere deg i denne forbindelse. Du kan ikke forandre ham, men du kan selv velge hva du vil godta for deg selv.

Skjønner deg så vanvittig godt, for jeg "slet meg igjennom" tre døgn med hans eks-kone under samme tak i fjor jul. I år skal de feire sammen igjen men kun selve julaften. Han ble invitert med til min familie, men velger å feire med sin. Jeg har fremdeles kvaler rundt dette, men vi har kommet til et kompromiss om at han kommer til meg etter at de er ferdig med pakkene og blir her de kommende dagene.

Barna der er voksne og "krever" at de begge skal være der.

Barna får sitt, og jeg blir møtt... om enn ikke like mye som jeg skulle ønske. Men jeg ser at det er sterke krefter som drar i ham og jeg kan ikke kreve noe her uten å stå frem som den vrange :-)

Jeg er mer enn hjertelig velkommen til å feire samen med dem....jeg er ikke "utestengt".

Det er derfor jeg spør deg om du er velkommen/en naturlig del av "familien".

For jeg tror mye av løsningen ligger i å få være en del av, ikke være den utenforstående i din kjærestes liv. Stemmer det?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...